En slektskrønike som er av allmenn interesse - dette er noe av kulturarven vår - Edvard Hoem "forteller" selv - da blir lyttingen ekstra engasjerende. (Den beste av de tre romanene utkommet i serien synes jeg er Slåttekar i himmelen)
Mer om denne i Reading Randi
Viser 5 svar.
Begge de to første bøkene var mye bedre enn denne, synes jeg. Her var det noe ved fortellerstilen som haltet: Enkelte partier sto fram som rein sakprosa, andre som litt tannløse forsøk på å skildre historiske hendelser ved hjelp av skjønnlitterære virkemidler, mens atter andre var solid fortellerkunst.
Alt i alt ble denne boka for langdryg for meg, med mange detaljer som med fordel kunne vært sløyfet. Noen av disse er kanskje ment som frampek til neste bind, men slike cliffhangere faller sjelden i god jord hos meg.
Ja, enig med deg her - det gikk litt nedover syntes jeg - fra den første Slåttekaren som var best, til nummer to som ikke var fullt så god, til denne tredje som ble den svakeste. Det kommer vel en fjerde nå - håper den tar seg litt opp igjen da.
Jeg har ikke lest noen av disse bøkene, men ga nettopp bort "Slåttekar i himmelen" i bursdagsgave. Tanken var å gi nr. 2 "Bror din på prærien" i julegave til samme person. Men nå ble jeg brått usikker ...
Synes nok disse bøkene er verdifull litteratur og også viktig historisk og kulturelt sett - vakkert språk også - fine bøker å eie det.
Nja, hvis mottakeren ble glad for 'Slåttekar..', vil h*n nok også bli veldig glad for fortsettelsen.
Jeg har lest alle tre og synes de alle er solide og gode, selv om jeg også nok likte den første aller best. Men det er noe med å lese fortsettelsen hvis man først har begynt.. da vil man gjerne se hvordan det går videre da..
Kanskje du får til å fiske litt om hvordan 'Slåttekar' falt i smak?
Sist sett
