Bokelskere.no

Takk for tipset. Du ga meg dyttet jeg trengte. Nå er den på plass!

Romanifolket er en egen folkegruppe som har levd i Norge gjennom
århundrer. På Sørlandet ble dette folket kalt "fant" og på Vestlandet
"splint". På Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge var det vanligvis
"tater" som ble brukt. I lover og offentlige dokumenter ble
"omstreifere" benyttet. Selv kaller folkegruppen seg reisende,
vandriar eller romanifolket. Språket kalles romani. Romanifolkets
opprinnelse har vært omdiskutert. Samfunnsforskeren Eilert Sundt
(1817-1875) mente at "fantefolket" opprinnelig bestod av to stammer:
"Storvandringene" og "småvandringene". Det norske "fantefolket" skulle
være oppstått som en blanding av asiater, fremmede europeere og norske
omstreifende personer. Senere forskere knytter Romanifolket til en
utvandring fra Norvest-India for ca. 1000 år siden. Språklige likheter
underbygger dette. Romanifolket finnes i de fleste europeiske land. I
Norge har folkegruppen holdt til i ca. 500 år.

Fra Stein Østbøs Deilig er jorden side 13. Han har hentet dette fra fra Glomdalsmuseets nettsider.

Tja - min refleksjon er at du trenger ikke å definere deg som
spesialist på språk for å bli plaget av dårlig språk.... Er det
klønete og innfløkt uttrykt, så faller de fleste lesere av lasset.

Du har nok rett i det, men jeg snudde tanken litt; hva er godt språk? Det er vanskeligere. Etterhvert - og med hjelp av blant annet dere - blir jeg mer bevisst på språket. Tidligere så jeg i all hovedsak kun på innhold.

Stor-Johan, født i 1840. Død i 1946 i følge Elias Akselsen/ Stein Østbø. 106 år! Sønnen Aksel blei 96.
Jeg fikk faktisk lyst til å ta en litterær ferietur til Finnskogen sjøl etter å ha bladd i Deilig er jorden igjen. Lunderseter kapell, Riksåsen, Tomtebergkoia, Høybykoia, Viker og Varaldsjøen, Aronstorpet og Rotnemoen, Røgden og Skasen.

Jeg er ikke noen spesialist på språk, jeg vurderte bøkene utfra innhold, og Gotaas er den jeg husker dårligst. Mitt førstevalg på bøker om reisende er nok Gunvald Opstads bok. Men Østbøs bok om Elias Akselsen har en god del fra Finnskogen, som jo var utgangspunkt for denne tråden. Så viss jeg skal anbefale ei bok, blir det den. Den har også bilder, noen fra Finnskogen, og er nok også den boka som har gjort størst følelsesmessig inntrykk.

• Vi lå på en slette ved Foss lanhandleri innpå Finnskogen. Fra før var vi jo blitt innprentet at vi skulle være redde for store svarte
  biler. Svarte biler betydde lensmann eller prest, det. Store, svarte
  Citroën-er, 49-modeller, tror jeg, med sølvvinkler i grillen. Rene
  mafiabiler. Tidlig på morgenen hørte vi det kom fremmedfolk. Da vi så
  at bilene var svarte, gjorde vi som vi hadde lært, vi stakk til skogs.
  Der lå vi ungene i skogbrynet og hørte hvordan de diskuterte med høye
  stemmer. Men vi forstod ingenting. Så kom det en lastebil ryggende, og
  hestene blei ført opp på planet og kjørt vekk. Ingen kunne gjøre noe,
  men vi så fortvilelsen. Først senere fikk vi vite at det var
  slakterbiler som hadde hentet hestene. Nei og nei, du ... Det tror jeg
  var første og siste gang jeg så bestefedrene mine, Aksel og Gustav,
  begge sønner av Stor-Johan, gråte rundt varmen om kvelden, sier Elias.

Slik beskrives innføringen av Dyrevernloven, et av mange tiltak storsamfunnet har brukt for å knekke Romanifolket. Enkelte steder blei hestene skutt midt i veien, fastspent foran kjerra, med folk i.
Og siden kom Svanviken. Det er ei trist historie.

Oppdaga at Deilig er jorden av Stein Østbø har hilsen - fra Elias Akselsen. Boka handler om han, og han signerte den etter en konsert.

Jeg er på samme sted med samme dilemma, fem år etter deg.

Støtter annelinguas anbefaling av Thor Gotaas, jeg kjente bare hans bok På loffen. Ta med Gunvald Opstads glimrende Utav reisendes folk. Og når vi er inne på dette sporet synes jeg Deilig er jorden av Stein Østbø om Elias Akselsen er fin, men da gjerne med Elias musikk i tillegg. Noe av det sterkeste som finnes! Oj, oj.

Hei Bodil. I denne tråden er det flere svar på ditt spørsmål.

Mitt svar er at alle tre er verdifulle, men til forskjellig formål. Jeg glemte En uskyldig mann av John Grisham i lastebilen etter forrige tur. Da jeg skulle ut på ny tur hadde bileieren i mellomtida hørt boka og var imponert: Jeg har aldri hørt ei lydbok før. Det var helt fantastisk. Plutselig var jeg i Berlin. Det hadde han nok ikke vært dersom jeg hadde glemt igjen papirutgaven. Mannen er snart 60, og har levd sitt voksne liv i lastebil.
Jeg hørte En by som Alice, av Neville Shute forrige uke. Den passer perfekt mellom Hirtshals og Rotterdam med sine 11 timer, 41 minutter og 57 sekunder. (Kjøretid ca 12 timer). Fordelen er at man har tid, og kan leve seg inn i historia uten å bli forstyrra. Motorveien og landskapet som flyter forbi distraherer ikke, det gir bare en vakker tilleggsopplevelse, (på samme måte som endel klassisk musikk kan når man sitter hjemme).
Men jeg, som deg, liker best papirutgaven når jeg sitter i godstolen, eller på kafeen.
E-boka har jeg ikke fått noe litterært grep på enda, men er begeistra for nb.no, hvor jeg finne masse bøker jeg ikke får tak på lenger. Foreløpig har jeg bare brukt dem til å finne opplysninger eller skumlest.

Tittelen er steinbra. Bukowski tar den litt lenger enn Fante.

Slutter meg til Fantehyllesten, og i tillegg til de to Fantebøkene som er nevnt vil jeg anbefale Drømmer fra Bunker Hill og Veien til Los Angeles. Og - når du leser Fante - vil det dukke opp sterke føringer til å lese Charles Bukowski, som du i alle fall ikke har lagt ut i boksamlinga di, men du kan jo ha lest han likevel. Personlig synes jeg han er enda et hakk bedre enn Fante, og jeg fant Fante gjennom Bukowskis hyllest; Fante var min Gud!

Takk for det!
- men kanskje er det ein definisjonsak hva som er transport og hva som er omveg?
Papirruller til Italia og ferdigtrykte bøker med norsk tekst hjem? Stoffruller til Portugal og ferdigsydde plagg hjem? Kompressorer til Nederland som skal hjem når de er reparert?
Innlegget kunne blitt langt...

But you who philosophize disgrace and criticize all fears
Take the rag away from your face
Now ain't the time for your tears.

Kjenner meg igjen både når det gjelder felleslesning/ parallellesing og forskjellige bøker i forskjellig setting. Hjemme prøver jeg å lese ei bok av ganga.
Til neste trailertur har jeg med fire lydbøker fra biblioteket jeg hører når jeg kjører, og fire bøker jeg leser på kafé/ eller under venting. Jeg rekker nok ikke alt, men det er ikke godt å vite hva man får lyst til å lese/ høre, eller hvor lang turen blir. Erfaringa går på at man klarer litt mer kompliserte og tunge bøker når man legger avsted, men jo lenger turen blir, jo enklere må det være. Å lese enkel krim er en flott nedstressingsmetode. Lydbøker har etterhvert fått høy kunstnerisk kvalitet. Tidligere kunne det variere mye. Blindeforbundet var vel dem som starta å gi ut lydbøker (?) og de ga ut endel jeg hadde inntrykk av at det var velmenende amatører som leste inn. Tidligere var det jo kassetter, som nå er avløst av cd'er. På siste tur var cd'ene til to av bøkene helt ødelagt. Jeg har mange bøker på iPoden, men bilen jeg kjører nå mangler avspillingsmulighet.
Lydbøkene til førstkommende tur er En uskyldig mann av John Grisham, Marlowe Fallet av Raymond Chandler, Høyt spill og andre hårreisende historier av Roald Dahl og En by som Alice av Neville Shute.
De analoge er Mannen som faller av Don DeLillo, Med kaldt blod av Truman Capote, Bølgerytteren av Johan Theorin og Den uskyldige av Ian McEwan.

Jeg kjøper på Haugenbok, Adlibris, amazon.co.uk, bokklubben.no, brukt på finn.no, antikvariat.net og hos bokelsker Karin Jensen. Av og til i butikk.
Haugenbok er raskest, adlibris billigst, bokklubben er uten frakt. De norske nettbokhandlerne skaffer nå det meste jeg før fikk fra amazon. Men mange bøker er gått ut av lager, og da leiter jeg rundt. Nasjonalbiblioteket, nb.no har jo også en masse gratis for nettlesing på norsk ip adresse.

Et fantastisk persongalleri - fra en urettferdig krig - skrevet med et klasseperspektiv. Anbefales!

Interessante refleksjoner i sommervarmen.
Snakker vi ikke om to ting - som også henger sammen? Hvilken retning vi tar, og hvor dyktige vi er til å følge retningen?
Helt utvilsomt betyr hjernen mye. For å forstå hvordan den funker og utvikler seg er boka til Leif Gjerstad en god plattform. Både du og jeg har gitt den en femmer, Lillevi.
Vi følger også magefølelsen - men er ikke den styrt av hjernen? Noen lar hjertet styre, men har ikke det en overført, litterær betydning som ikke er fysisk basert i det aktuelle organet?

Jeg har også sansen for denne artikkelen som sier at de riktige tankene kommer den samfunnsmessige praksis. De kommer fra 3 slags samfunnsmessig praksis, nemlig
kampen for produksjonen,
klassekampen og
vitenskapelige eksperimenter.

Takk for en fin anmeldelse. Jeg har verken et forhold til Paul Auster eller J.M. Coetzee, selv om jeg har lest noen av Austers bøker. Coetzee har jeg hatt på ønskeleselista ei stund, og det høres ut som en god idé å starte med denne boka for å få mer peiling på mannen.

Jeg har utarbeida et svært system basert på tema, forfattere, nasjonalitet, favoritter, ny, gamle, kule, klassikere, kultbøker, uleste; problemet er imidlertid at jeg ikke husker hvor de forskjellige står, jeg har mista oversikten og finner knapt igjen ei eineste bok. Jeg kjøper ei bok og finner ut at jeg har to eksemplarer av den samme boka fra før. Lurer på om jeg rett og slett må ta alfabetet til hjelp?