Bokelskere.no

Albinoni!! Adagio i G moll! Corelli funker fint, for ikke å snakke om Faures Requiem ( og en rekke andre Requiem). Ahh. Der traff du skikkelig Rolf.

Jeg ser ikke bort fra at det eksisterer en liknende tråd fra før. I så fall; hvor? Tar gjerne i mot praktiske tips, av typen Kristine Louise kom med under felleslesning av Middlemarch:

Hvis boka er tung, sitt i stolen og les med pute på fanget.

Sjøl har jeg funnet ut at de beste bokmerkene, spesielt til pocketbøker, er boardingkort fra SAS.

Andre?

Velkommen til framtida (med tjukk a!) tjue år fram. Jeg kan rapportere herfra at noen av oss fremdeles ikke orker å bli med på diktlesing. Delvis lesefør fremdeles - så det er ikke sikkert dikt har med alder å gjøre. :-)
Og for oss som fikk vår første datamaskin i 1985 er smileys fremdeles kult ;-) (he,he)

Men så ser jeg at dikt jo er mer enn dikt, for Bob Dylan skreiv jo også dikt, og Den onde budbæreren er flott.

Oh, the leaves began to fallin'
And the seas began to part
And the people that confronted him were many
And he was told but these few words
Which opened up his heart
"If ye cannot bring good news, then don't bring any".

Takk for raskt svar og at du deler din store kunnskap. Jeg blanda Nordahl og Rudolf i farten, noe også KjellG raskt pekte på. De ligger på samme hylle i hode mitt. Fint at du sender videre oppfordringen om de røde dansker.

Takk. Her går det unna. Jeg driver å skifter dekk på båten. Han akkurat skifta dekk på bilen til kona.

Kort og fort om noe av det jeg mistet i innlegget som forsvant. Apati og maktesløshet er en viktig del av arbeiderklassens reelle kultur, tenker jeg. I litteraturen tenker jeg videre at noe av formålet også er å vise at du skal få en dag i morra.
Hva så med dagens norske arbeiderklasse - som i så liten grad gjenspeiles i litteraturen? Det er nok mange grunner til det. En kraftig høyrevind har blåst og blåser friskt. En annen grunn kan være at stadig større deler av den arbeiderklassen vår velstand hviler på befinner seg i Kina og andre deler av tredje verden. Ut av syne ut av sinn. Den delen som befinner seg innenfor landets grenser blir stadig mindre etnisk norsk - og stadig mer uorganisert? Det siste lurer jeg på, men når jeg serverer min kone kaffe i heimen skjer det alltid på svensk.
Sommeren 2013 lastet jeg på en fabrikk i Moss. Kun en i lossegjengen var norsk, alle var innleid fra et bemanningsbyrået, to mann blei sendt hjem mens jeg venta på lasset mitt fordi det var lite å gjøre = null betaling. Den ene blei forbanna, men fikk beskjed av formannen (fra Serbia) om at det ikke var lurt, for da fikk han aldri komme tilbake.
Marx skreiv om England midt på 1800 tallet at det var så rikt at det hadde utvikla et eget arbeideraristokrati. Lite fokus på dette i Norge i dag.

Takk for sist Rolf, og for flere svar på mine spørsmål.

Rudolf Nilsen setter jeg høyt, men har ikke lest alt han har skrevet. Han døde ung, som du skriver, så vidt jeg har fått med meg blei han skutt ned i et fly under Andre verdenskrig som krigskorrespondent. Den flotte LP'en med hans dikt/ sanger som kom på syttitallet gjorde han godt kjent igjen.
Oskar Braatens Ulvehiet synes jeg ligner mye på Arken i Pelle Erobreren. Men Braaten beveger seg aldri innenfor fabrikkporten.

Et spørsmål til deg som har lest og kan mer enn de fleste: kjenner du noe til de røde danske forfatterne i generasjonen etter Nexø? Scherfig, Kirk, Madsen? Og eventuelt til generasjonen etter dem igjen, med folk som John Max Pedersen?

Hilsen Odin

Under lesing av Mike Marqusee's Den onde budbæreren dukket det kulturelle bakteppet opp som ligger der når vi lesere Mesteren og Margarita i dag, enten på den Dylanske måten, eller på den offisielle.

I’ve learned to hate Russians
All through my whole life
If another war starts
It’s them we must fight
To hate them and fear them
To run and to hide
And accept it all bravely
With God on my side

Read more: http://www.bobdylan.com/us/songs/god-our-side#ixzz33T4JsXC5

Takk. Det var fine tips. På side 15 i denne boka omtales Emile Zola, som Annelingua nevnte. (Og på sida før ser jeg en av "våre" Sinclair'er, nemlig vår mann Upton Sinclair er omtalt.) Dette må nok utforskes.
Jeg lar en eventuell uenighet om hvor Frydenholm bør plasseres ligge i første omgang, men jeg støtter uansett rangeringen av boka som en av nordens beste etterkrigsbøker.

Så flott sagt!
Jeg skal jammen skaffe meg Yarden. Omtalen fikk meg til å tenke på Gøran Palm:
Et år på LM fra 1972.
.....
Grrrrrr. Jeg hadde skrevet et langt innlegg som forsvant. Får prøve å rekonstruere seinere.

Hei Karen. Takk for flere tips, så interresante at det tok lang tid å kommentere. Du sendte meg ut på en fin (gjen)oppdagelsesreise.

Bengt Calmeyer er ukjent for meg, og jeg ser at kun to, tre Bokelskere har lest Hundreårsromanen. Lokkende.

Nord Jæren - tenker du på Tor Obrestad? Jeg har lest Sauda Streik og Stå På som begge er streikeromaner.

Så Richard Ford. Jeg har flere bøker, uten å ha fått helt taket på fyren. Rock Springs og Syndenes Mangfold, foruten Sportsjournalisten. Jeg mener jeg har lest to, uten å huske innholdet. Er i tvil om det sier mest om meg eller Ford, eller meg og Ford. Jeg veit heller ikke om jeg vil merke det jeg har lest som arbeiderlitteratur. Men begrepet, slik du vurderer til slutt, kan jo romme mye. I min begrepsverden peker denne litteraturen framover på et vis, mer enn bare å beskrive. Et underliggende håp om forandring kanskje.
Jeg hadde en gang en kamerat som presenterte seg som fjerde generasjon øst for elva. Kona føyde til: og den første som er stolt av det! Arbeider som vinner og ikke tapere.

En altfor ukjent norsk roman er Tvers gjennom lov av Thorkild Thorkildsen. Nærmest en krim, men med det jeg oppfatter som den underliggende stoltheten og glimtet i øye. Fra bygningsarbeidermiljøet.

Jeg håper du kommer med en nærmere vurdering av Main Street/ Sinclair Lewis etterhvert. Regner med du leser den på engelsk? Finner ikke at den er oversatt.

Tusen takk. Will do!

Det enkle svaret er at grensesnittet - måten vi overfører kunnskap og kunst - er i evig forandring. Hva den spesifikke endringa fra papir til ett tall og nuller betyr er vanskeligere. Hvilken betydning fikk overgangen fra stein til papyrus? Sannsynligvis at flere fikk tilgang til stoffet og flere fikk mulighet for å produsere. For 15 tusen (?) kroner kan alle gi ut ei egenprodusert papirbok i Norge i dag, mens å legge den samme boka ut på nett digitalt er tilnærma gratis. Altså bedre muligheter for flere. Kanskje vil kvaliteten falle, fordi nåløyet blir for stort? Så spørs det om vi drukner, om leserne vil anbefale kvalitet, eventuelt om flertallskulturen kveler mindretallet? Politisk styresett vil jo spille inn, men jeg vil anta de demokratiske muligheten utvides med digitalisering - og det gjør jo muligheten for overvåking og.

På musikkfronten ser endring ut til å ha ført til at det er vanskeligere for nye band å etablere seg, og at grupper fra seksti og syttitallet dermed fremdeles ser ut til å dominere konsertmarkedet. Kanskje var det fordi plateselskapene var så seine med å finne løsninger at piratkopieringa tok over hele butikken?

Et fint tips. Jeg ser at mange bokelskere har lest den, men ingen har anmeldt eller kommentert boka.

Så bra. Lundberg var ukjent for meg.
Sverige har hatt noen aktive miljø for arbeiderlitteratur - i alle fall fram til nylig - med blant annet min tidligere langtransportkollega David Ericsson (Truck Stop fra 1999, Red Light). Jan Fogelback (med to prikker over a'en) har også skrevet bøker fra sjåførmiljøet, bl.a Korjournal (med to prikker over den første o'en) fra 1979.

Fint at du trekker fram Wallraff. Hans reportasjer og undercover journalistikk er prisverdig, avslørende og spennende.

Takk for tipset. Forfatteren er helt ukjent for meg. Boka har stått i hylla flere år som del av et røverkjøp fra Den gule serie, med blant annet Fante og Faulkner. Ser at den har Shanghai som ramme. Så fint. Da har vi noe mer fra Asia.
D. H. Lawrence kjenner jeg fra Sønner og elskere, og noen utvalgte sider av Lady Chatterley som vi bladde i tidlig i ungdommen, men han bør nok utforskes videre.

Det var rett og slett ei flott side!
Noe kjent, men veldig mye ukjent. Fint at de også spesifiserer bøkene til noen av de mer kjente forfatterne som Steinbeck, Jack London og Hemingway, som jo har et bredt spekter av bøker. Avgrunnens folk av Jack London kan godt nevnes, sammen med Jernhælen. Der Jernhælen er politisk veldig skarp, er kanskje Avgunnens folk mer poetisk eller litterær?

Takk. Sulis står på ønskelista nå. Alltid hyggelig å ha noe å samle på.

Fløgstad er kanskje den norske forfatteren jeg synes bare blir skarpere og skarpere. I Nordvestpassasjen oppfatter jeg at han leverer en sjølkritikk for at han ikke har vært enda modigere i sin kritikk av makthaverne. Jon Michelet skal ha ros for sin sjømannstriologi, selv om jeg bare kan uttale meg på bakgrunn av det første bindet. (Bind to kjører i en posttrailer akkurat NÅ!)
Fint at du nevner Toril Brekke. Det er lenge siden jeg leste noe av henne. Streikeboka Jenny har fått sparken satt henne jo på kartet som arbeiderforfatter, men jeg hadde oppfatta at hun hadde "skifta tema".
Karen Sundt - spennende.