Bokelskere.no

Prøv. Han skriver veldig "moderne" nynorsk, og dessuten skriver han veldig lett. Ingen tunge, drøye setninger. Gi det en sjans, det kan jo være du faktisk finner deg en ny favoritt

Naiv Super :)

Enig. Hat denne på lydbok (storytell-appen) og går egentlig bare og irriterer meg over hovedpersonen og over dette eventyrlandet. Blir utålmodig.... Er vel kommet til kap 8 eller noe. Vurderer å gi denne opp, men har jo hørt så mye bra da

Ser ikke noe poeng i å gjenta alt som andre allerede har sagt. Nøyer meg derfor med en tilføyelse : dette er den type bok en blir oppriktig lei seg for at tar slutt, og etterpå er det vanskelig å kjipt å finne en ny bok å lese fordi en vet at den ikke kommet til å overgå, eller en gang tilsvare, det er nettopp har lest. Anbefales på det varmeste, med andre ord

Vi liker mykje av det samme, ser eg. Så då vil eg anbefale deg serien True Detective! Knallgod krim (trass i at han er amerikansk ;-)) Og den britiske serien Broadchurch :)

Har aldri lese noko av Ragnar Hovland uten å le godt!

Av ren nysgjerrighet: Hva ser du på når du en sjelden gang fører sansene med lyd og bilde fremfor tekst? :-)

Elsket bøkene om Dustefjerten (Rune Belsvik). Av andre bøker husker jeg godt Det suser i sivet og alt om Mumitrollet

Sleit med å skjønne slutten... :(

Grua meg. Var redd for å bli skuffa. Om det var dei lave forventingene som gjorde det eller ei, vet jeg ikke, men boka falt i smak. Veldig i smak. Likte denne bedre enn både Den ene pluss ene og Et helt halvt år.

Tror jeg likte denne bedre fordi jeg følte at jeg fikk en bedre forståelse for hvem Louisa er som person. Det ble enklere å bry seg henne og dermed også hele historien. Syntes også språket var bedre da det ikke var samme type unødvendig språkbruk som i Den ene pluss ene - setninger av type: "han hadde blå øyne og en brun skjorte på seg..." Humoren er på plass og heldigvis litt mindre tørr her enn i de tidligere bøkene. Alt i alt en god leseopplevelse som har snudd synet mitt litt hva gjelder Jojo Moyes bøker.

Klassisk Hovland. Altså strålande!
Artig med noko "nytt" blant dei vanlege elementa hans : ein slags parallellhistorie som foregår heilt uavhengig av kvarandre og med vidt forskjellige fortellarstil, den eine ei slags dagbok og den andre som ein meir typisk Hovland - fortellar.

Artige, originale karakterer. Skarp og smart humor. Herlege dialoger. Og alt saman fortalt med flytende lett språk

Gler meg til neste Ragnar-bok. (Jau , vi er på fornamn no. Har eg bestemt.)

Har ikke somlet meg til å lese denne enda. Det er den eneste av Irvings bøker jeg ikke har åpnet. Det du beskriver syntes jeg imidlertid har preget utviklingen hans de siste årene. Litt for mange ord. Litt for mye generelt. Hos meg ville bøkene falt bedre i smak dersom de var betydelig mye slankere

Har lest alle Fossums kriminalromaner. Dette er favoritten! :-)

Mange artige og interessante fakta. Det som trekker ned er feil som forekommer i litt for stor hyppighet. Med enda større hyppighet forekommer stygge skrivefeil, både språklig slurvefeil, stavefeil, og dårlig oversettelse. Noen har ikke gjort jobben sin her, og for en språknerd som meg, ødelegger dette enormt for helhetsinntrykket. Bla er begrepet "statisk sett" brukt i stedet for "teoretisk sett" flere steder - dette i sammenheng med situasjoner som ikke har funnet sted.

Har med tiden oppdaga at jeg overhodet ikke er en Lucinda -fan. Av de bøkene jeg nå har lest av henne, er dette den som gav meg mest.

Artig! Denne og Lavendelhagenb er DE ENESTE av bøkene hennes jeg ikke har mislikt. Har nå lest minst fem av hennes romaner og har ikke klart å like dem i det hele tatt. Av de jeg har lest, var dog denne den jeg mislikte minst. (Jeg mener forresten overhodet ikke å kverulere, påpeker bare hvor fascinerende jeg bestandig syntes det er at folk kan oppleve samme bok så ulikt!) Jeg er nå ferdig med prosjekt Lik-Lucinda-Riley-fordi-alle-andre-gjør-det-og-derfor-må-jo-bøkene-være-superduperfantastiske..

Hovland gjer det igjen: får hjartet til å blø varmt samstundes med at latteren får tunga til å kile. Sårt og trist, og vanvittig humoristisk. har om mogleg fått meg ein ny Hovland-favoritt.

Siri Østlis herlige romaner har enda til gode å skuffe meg. I denne boka treffer vi en knippe sjarmerende (noen mer så enn andre) karakterer og deres (store og mindre store) hverdagsproblemer. Mye humor. Akkurat nok alvor til at boka også er spennende. Elsker Å lese østli romaner etter å ha fullført tyngre lesestoff. En herlig avkobling ::-)

For ei perle!!! Må lesast. Sårt, svart, og samstundes skrive med humoren i behold. Ei jentes kamp mot eit spiseforstyrra helvetes, Skildra på nydeleg vis med originalt og lyrisk språk. Las heile den vesle boka i eit jafs (natt)

Anbefaler deg å lese "svart belte" - en sterk og språklig annerledes bok om spiseforstyrrelser. Liten og lettlest men fy så bra! Slukte boka på en kveld