Bokelskere.no

Leste du den første boka - "Slåttekar i himmelen"? Mye mulig at handlingen /historien ville vært mr engasjerende da :) det skjer en del i første bok som, iallfall for min del, får en til å bry seg om karakterene og lære dem å kjenne eganske godt :)

Slike bøker er vanskelig p finne, syntes jeg. Så takk for denne omtalen :-) Jeg går alltid til jobb så lesing er uaktuelt, men liker å ha noe enkelt lesestoff sammen med morgenkaffen, og da er det som du sier her fint med noe som kan leses litt her og der uten at en kommer ut av det. Dette fenomenet av bok-type burde for så vidt ha ett eget navn... :-)

Fire her også.
Nøkkelvitnet er min favoritt av Horst. Egentlig liker jeg best de første 3 bøkene. Deretter syntes jeg ofte ta skrivemåten/formuleringene til tider blir "belærende".

Etter å ha brukt appen en stund har jeg hatt mindre gode og veldig gode opplevelser og tenkte det var en idé å samle det her, både for diskusjonens del og for å dele erfaringer.

Har til nå hørt:

-Regnmakeren av John Grisham. Likte denne såpass godt at jeg i ettertid har lest (Svindleren) og hørt mer (Sycamore row), samt sett film baser på førstnevnte bok

-Mormor hilser og sier unnskyld - hørte ca en tredjedel før jeg gav opp. Ble aldri engasjert nok. At leserstemmen fikk meg til å føle meg som en femåring som ble lest nattahistorie for, hjalp ikke nevneverdig

-Barna fra toget. Ville nok likt den bedre om jeg leste den selv. Kan ikke helt forklare hvorfor. Kanskje var det igjen stemmen som ble litt barnlig på et vis. At leseren overhodet ikke kunne uttale engelsk var for så vidt mest underholdning, men i lengden ble det slitsom da en del tekst og ord sto på engelsk

-Sycamore row av John Grisham. Elsket den! Spenning og samtidig følelsesmessig engasjerende. Liker at det er humor og vittige replikker pakket inn i en ellers alvorlig og spennende thriller

-Kafka on the Shore. Lest på engelsk. helt FANTASTISK!!!! Både innholdsmessig, men også med tanke på opplesning. Forskjellige stemmer, skikkelig innlevelse, og ja.. Nesten som et hørespill. Gledet meg hver gang jeg skulle gå til og fra jobb og gikk ekstra turer i denne perioden, utelukkende for å høre på

Edit ::
Er nå ferdig med Murakamis Norwegian Wood og tror jaggu jeg har fått enda en favoritt. Fantastisk bok, og meget bra lest! Tror faktisk at denne topper Kafka on the Shore, da jeg stadig tenkte på denne boka selv når jeg ikke hørte på den, og fant enda flere anledninger enn før til å høre på lydbok-hver morgen mens jeg trakter kaffe, mens jeg vasker huset, henger opp klær, går omvei til jobb, løper, dupper i badekaret. Der jeg var, var også Norwegian Wood

Andre med gode og mindre gode erfaringer fra Storytel?

Sjekk ut boka "svart belte" - en unik liten roman både mtp språkbruk, handling og oppbygning. Virkelig bra, og annerledes fra "typiske" bøker om samme tema. :)

Har du lest de andre bøkene i serien? :) kanskje får du bedre tak i karakterene da. Selv har jeg lest alle bøkene om William Wisting og føler jeg har blitt godt kjent med både ham og de andre karakterene. Og det har jo faktisk veldig mye å si for leseopplevelsen at en føler at en skjønner seg på karakterene :)

Har aldri likt beskrivelsen av bøker som "klassikere", så på rein trass lager jeg min egen klassiker-liste over bøker som på en eller annen måte har berørt meg såpass at de forblir levende i meg lenge etter at de er lukket, bøker jeg kan lese igjen og igjen, bøker som får meg til å endre syn på ting, bøker som får meg til å føle. Dette er bøkene jeg definerer som klassikere. (PS: lista kommer kok til å være i stadig endring)

Lettlest kan være både positivt og negativt... Likte du boka? Hvorfor? /hvorfor ikke? :)

Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!

Gled deg til Frelseren, om du ikke allerede har lest den da. Det er min favoritt blant alle Harry-bøkene :)

Siden jeg ikke har blitt bitt av Jojo Moyes-basillen slik - tilsynelatende - "alle" andre har, ville jeg gi henne ett siste forsøk. Språket har trukket ned opplevelsen av de andre bøkene jeg har lest av henne, og jeg bestemte meg derfor for å lese denne på originalspråket. Ei lita stund trodde jeg at det løste problemet, men så, etter omtrent 60 sider, fant jeg ut at nei, det er rett og slett bare slik at jeg ikke liker skrivemåten hennes. Det blir for mange klisjéer, litt for forutsigbart, litt for lite uventet handling, og litt for enkle fremstillinger av både tanker, følelser, og dybde. I alle bøkene har jeg tenkt at mye tekst med fordel kunne vært kuttet ut da ting ofte over-forklares. Ting som kunne blitt formidlet på 1-2 setninger får ofte et helt avsnitt, og akkurat dette er enda verre i denne boka enn i de andre. Kort sagt burde redigeringen vært betydelig strengere.

Særlig i denne boka savner jeg originalitet og nye elementer. Jeg mener - hvor mange ganger før har jeg ikke lest om hvordan hun traff ham: Han - en kunstner. Hun - en vakker kvinner han bare må male. Og vips! LOVE. Nå virker jeg kanskje kald og kynisk, det er ikke meningen. Jeg står likevel på mitt når jeg sier at dette er mer enn oppbrukt. Om en først skal ha med en maler som maler en kvinne og blir forelsket, så kan en iallfall finne på NOE nytt.

Vurderte flere ganger å legge bort boka da jeg har hylla full av bøker jeg vil sluke. Men så får jeg det liksom ikke til, så noe har engasjert meg nok til å fullføre (om enn så vidt). At jeg fullførte har nok også sammenheng med at jeg føler meg forpliktet til å lese ferdig da jeg er vandt til å fullføre før jeg starter på noe nytt - uansett om det er snakk om bok eller andre prosjekter. Dette var min fjerde bok, og meget sannsynlig også den siste, av Jojo Moyes.

Jeg er med. Og skal selvsagt få til å henge opp noe =)

Eg er svært begeistra for språket, og for fleire av refleksjonane. Men trass i det blei eg lei. Den lilla boka på knappe 90 sider blei ganske så lang for min del då det er lite handling og mykje prat. Innser at det gjerne er litt av poenget, men for min del blei dette rett og slett for flatt. Sakna spennibgskurve og utvikling av historia. Sakna sant og seie historie i det heile tatt. Dette var meir som ein lang oppramsing av hovedpersonens tankar og kvardag. Heldigvis skrive på flott språk, ol ikkje anna. Vurderte å trille ein firer, for det er mykje smarte og artige formuleringar her som har fått meg til å trekke på smilet, og gruble litt over all slags småting i livet. Likevel blir rett og slett handlinga for tynn, sytest eg

Godt mulig det berre er eg som er gretten, men når eg higer etter å bli ferdig med ei bok berre for å kunne finne ei anna, så får eg meg ikkje til å gje høgre terningkast enn tre. Tre pluss, sidan språket trekker veldig opp.

Er ti år yngre enn deg (fdt 1988) og leser lite fantasy, leser veldig mang romaner og mye krim /thrillere. Men er veldig glad i Scifi og diverse fantasy-preget TV og film så vet ikke hvorfor jeg aldri har mest noe særlig fantasy (ser bort i fra Harry Potter. Ol). Tror rett og slett d handler om vaner for min del. Kommer liksom ikke på å lete etter lesestoff i den seksjonen. Men er altså veldig åpen for å forsøke!! Bor og jobber i Sandnes :)

Nettopp ferdig med Hoems bøker: Slåttekar i himmelen og Bror din på prærien. Har så mange mursteiner på hylla, og alle sammen av den typen jeg lenge har hatt planer om å lede og så klarer jeg for pokker ikke å velge blant dem. Så av ren trass leser jeg Jojo Moyes Girl you left behind dette til tross for at jeg ikke har likte en eneste av hennes andre bøker. Handlingsmessig er bøkene greie og jeg ville ha noe lettlest, men irriterer meg stadig over språket og klisjéene. Prøver derfor å lese på originalspråket denne gang. Liker faktisk denne boka bittelitt bedre enn de andre. Om d skyldes språk eller at boka er veldig annerledes fra de andre (foregår i Frankrike på begynnelsen av 1900-tallet under tysk invasjon), klarer jeg foreløpig ikke sette fingeren på.
Men så... Akkurat da jeg tenkte denne kunne bli bra treffer hovedpersonen en kunstner som vil male henne og LOVE HAPPENS (antar jeg... Det hele ble brått veldig forutsigbart og typisk.. Med mindre jeg tar feil og blir overrasket. Det vil helga vise)

Har sjølv erfart å hate og elske Loes bøker. Har merka meg at eg rett og slett må vere i "riktig" humør for å glede meg over bøkene hans. Om ein er gretten og litt irritert på livet så vil bøler som dette ofte berre irritere ytterligere. Slik er det iallfall for min del. :-) i tillegg krever slike bøker at ein "tar" humoren. Om du ikkje har same sans for humor som forfatteren, så vil ikkje slike (=humoristiske og ironifyllte) bøker falle i smak.

Du vet det kanskje allerede, men nevner det likevel : Det er laget TV-serie basert på boka. Absolutt verdt å se, anbefaler deg den :-)

Såkalte "over rated" bøker
= Bøker som;
- er mye omtalt og rost
- jeg forventet mer av basert på forfatterens tidligere verk
- har coveret fullstappet av lovord uten å leve opp til dem

Vi følger to karakterer i denne boka - Molly på 17 og ei gammal dame, Vivian, på 91. Dei treffer kvarandre då Molly får samfunnsstraff og soner timane sine ved å hjelpe Vivian å rydde på loftet. Vi følger Molly i no-tida; hennar konfliktar med fosterforeldrene, skulen og kjærasten. No-tids handlinga brytes opp av tilbakeblikk/innblikk i Vivians oppvekst, og vi oppdager at dei to vidt forskjellige karakterane har ein del til felles likevel.

Sjølv om historia er god, satt eg med ei kjensle av å ha høyrt det før. Ikkje akkurat denne historia, men noko liknande. Trøblete tenåring treffer ein karakter som tilsynelatende er hennar reine motsetning, for deretter å vise seg å ha ein del til felles likevel. Og den tøffe tenåringen er ikkje egentlig så tøff, men har satt opp ein tøff fasade, og allereie no vil eg skrive "blablablabla...." så dette er brukt opp så til dei grader i andre bøker. Likevel likte eg jo boka...så det er ikkje heilt bom sjølv om det ikkje er nytt og uforutsigbart. Det som trekker litt opp for min del, er at eg fekk lært litt om både Irland og USA, og korleis det faktisk var på denne tida - historie fortalt via fiksjon kan gå begge veger: det kan bli belærande og treigt, eller det kan tilføre boka verdi. Her er det utvilsamt sistnevnte som teller.

Eg høyrte denne på lydbok og likte ikkje så godt fortellerstemmen, dessverre ... så det er kanskje mulig at eg ville hava på ein firar om eg hadde lese boka sjølv, men det er slett ikkje sikkert. Eg likte boka, eg tok meg sjølv i å gå omveger heim frå jobb for å høyre litt ekstra, så dette er absolutt ei leseverdig bok. Ein sterk trear, altså.

Dette må vere definisjonen på "lettlest". På den gode typen lettlest. Etter å ha lese fleire lange, og somme ganske tunge, bøker var dette midt i blinken lesestoff. Eg sit og humrar for meg sjølv mens eg ler, fordi replikkane er herlige og ekte. Samstundes som boka er rein underhaldning, kan ein finne djupare meining i det heile også - dersom ein vil, meiner eg.

Likte godt at så mykje blei fortalt via så få ord - for dette er ei lita bok på mindre enn 100 sider, og det med stor tekst og mykje "luft" på kvar side.

Så kort oppsummert; humor, litt alvor, smart språk, likandes karakterar. Ei lita unik perle av ei bok. (Hadde eg hatt klappe-emojis tilgjengeleg, ville eg brukt dei i overflod no)