Bokelskere.no

Årets 24. bok: "Size zero", av Victoire Dauxer

Denne ble utgitt i år, og for meg som ikke er særlig mote-interessert var verken modellens eller forfatterens navn noe jeg kjente igjen. Men det er altså den franske supermodellen Victoire Dauxerre som har skrevet denne boka. En selvbiografisk roman om hvordan hun som 17-åring oppdages av en modellspeider og får en lynkjapp start på karrieren. Like lynkjappt utvikler hun alvorlige spiseforstyrrelser. Hårreisende å lese om hvordan ingen griper inn, og hvordan hun nærmest roses for sin "disiplin" og "profesjonalitet". Dette er en rå, gripende og ærlig bok som handler om langt mer enn moteindustrien.

Forfatteren er ærlig, og modig som faktisk tørr å stå frem med det hun gjør... Motebransjen er neppe den letteste å omtale såpass ærlig og brutalt som det hun gjør. Hun lykkes også i å vise flere aspekter ved sykdommen, om alt den stjeler, om hvor mye den koster og hvor umulig den er å komme seg fra. Jeg har imidlertid to ting å rette pekefingeren på:
1)det burde komme tydeligere frem at motebransjen alene ikke er nok til at noen utvikler anoreksi. Forfatteren nevner veldig kort at hun hele livet hadde en slags udefinert uro og angst, og et ekstremt behov for å være best i de tingene hun valgte seg ut. Dette står svært sentralt i en spiseforstyrrelsesproblematikk. At hennes tilværelse som modell utløste sykdommen er det ingen tvil om, men det lå allerede noe der som nok gjorde henne mer utsatt enn enkelte andre.
2) det beskrives ganske nøyaktig hva hun spiste, hva hun utgikk, og vekten nevnes ganske ofte med tall. Dette kan, dessverre, virke veldig uheldig på enkelte lesere... Det er selvsagt ikke hensikten å skull påvirke noen i feil retning, men innblikk i akkurat slike ting som antall kilo og hva måltider bestå av er verken nødvendig eller heldig i denne forbindelsen fordi folk er veldig lettpåvirkelige, særlig "de typiske" leserne av en slik bok som gjerne har eller har hatt liknende problemer selv

Jeg hørte denne på storytel, lest på engelsk. Meget solid lydbok. At det ikke blir mer enn 3 stjerner skyldes ikke at boka er dårlig mtp innhold og handling, for jeg ble veldig revet med her og hørte ut denne boka på bare 2 dager (nesten 10 timer lydfil...!). Det som hindrer høyere rating er den litterære kvaliteten som ikke er all verdens, og dessverre trekker det ned da språk, formuleringsevne og den slags har mye å si for hvordan jeg bedømmer bøker. Men her er det heller ikke en "profesjonell forfatter" som skriver så å forvente noe mer er heller ikke riktig. Likevel må det tas med i en vurdering av boka. De tre stjernene er altså sterke og skinnende..

Mamma, pappa, storebror, lillebror, lillesøster. Et selvmord. Ti år senere preges alle familiemedlemmene fremdeles av den av dem som valgte bort livet. Vi følger en og en av karakterene gjennom en kort tid satt til ti år etter selvmordet. Tematikk : døden, skyld, skam, sorg, relasjoner, ansvar

Denne boka leste jeg ut på dagen. Ble skikkelig fenget og engasjert. Foruten at karakterene engasjerte meg, er språket nydelig, formuleringene smarte, og boka er bygget opp på en måte jeg elsker - korte kapitler, korte og presise setninger. Her sies utrolig mye med få ord.
Denne boka er virkelig sterkt undervurdert her på bokelskere.no... På goodreads.com har den,over 4,5 (av 5) stjerner, noe som stemmer mye bedre med hvordan jeg opplevde denne perlen

Og likevel leste du alle 430 sidene! Godt gjort, jeg hadde gitt opp myebtideligere, livet er for kort til å lese dårlige bøker. Flirer litt for meg selv her, fordi jeg kjenner meg så igjen når det gjelder å irritere seg over den slags setninger.

Denne vakre godbiten av ei bok las eg ut same dag som eg fekk ho. I dag. Og ho kjem garantert til å tas fram att ganske ofte, klarte nemlig ikkje å lese uten å lage altfor mange eseløyrer, for her var det så mykje som bør lesast ein gong eller førtitre til.
Med andre ord kan eg på det sterkaste anbefale denne boka. Ein bok ein fort kan lese ut, men som ein aldri kan bli ferdig med

En far dør, en mor blir syk av sorg, en tynn og streng tante flytter inn og en en ung gutt preges sterkt av livet som har tatt en uventet endring, eller, flere endringer kan en vel si. Vi følger hovedpersonen gjennom barne-og ungdomsårene.

Saabye leverer igjen. Denne gang sitter jeg imidlertid igjen med mange ubesvarte spørsmål etter å ha lagt den bort. Ting er ikke krystallklart her angående flere hendelser, hva hendte egentlig?? Er minnene hans uklare, dikter han ting opp med vilje, er enkelte ting for vanskelige å snakke om? Kanskje en kombinasjon?

At ting til tider må tolkes, eller forbli ubesvart, er ikke noe jeg anser som negativt. Av og til trenger man slike bøker også, bøker med åpne muligheter, bøker som lar leserens egen fantasi og tanker spille en rolle. Dette er en bok jeg kommer til å lese igjen senere, for jeg er nesten hundre prosent sikker på at jeg vil oppleve den annerledes ved en ny gjennomlesing. Med andre ord er det mange lag i denne boka.

Enn så lenge gleder jeg meg til å se filmatiseringen av denne ganske så snart!

Denne likte eg ikkje i starten, for eg skjønte ikkje at dei to fortellingene ein følger parallellt hang i saman...men når eg tok frem boka igjen ogvgav ho ei ny sjanse blei eg veldig reven med og eg er genuint lei meg for at eg er ferdig med boka no.

Dette er ein herlig miks av drama, fantasy og scifi. Murakamis typiske sære karakterer og skapninger løfter historia betraktelig! Eg er som alltid veldig begeistra over karakterene han skaper og kor gjennomført dei alltid fremstår.

Handlingsmesssig vil eg ikkje seie så mykje, for eg vil ikkje øydelegge noko...men kort sagt følger vi to fortellinger som på et vis heng i saman. Ein slags ingeniør som arbeider med tall havner i ein spesiell og potensiell farleg situasjon då han gjer eit oppdrag for ein eldre mann. Ein mann ankommer ein ny by, her skal han lese drømmer på biblioteket. Andre ting å så fram til: einhjørningar, bibliotek, vald, skugger mer personlighet, spennende bibliotekarer

Eg er såpass begeistra over Murakamis bøker at eg aldri har tenkt på sei som for langdryge, men veit at mange syntes det om dei lengste bøkene hans. Ig sjølv om eg ikkje er enig, så skjønner eg godt kvifor ein kan oppleve det slik. Denne boka er derimot ikkje ein setning for lang! Dei fleste kapitlene er ganske korte, iallfall samenlikna med andre Murakamibøker. Og kapitlene veksler frem og tilbake mellom dei to historiene, noko som for min del, fungerte veldig bra!

Årets syttende bok: "The Strange Library", av Haruki Murakami. Ei kort lita bok som ein fort leser ut på ein times tid. Mykje typisk Murakami mtp sære karakterer og originalt plott. Utypisk Murakami mtp lengden, antall karakterer, og "grad av særhet". Godr språk, god driv, null klisjéer, mange smarte formuleringar, veldig likandes karakterar og rett og slett bra og enkel underholdning. Dette er nok det minst "krevende" eg har lese av Murakami.

Høyrde forresten denne på Storytel. Lest av Kirby Heyborne som gjer ein tåleg bra jobb, såpass at eg er i gang med å finne fleire bøker lest av han

Blir de enda billigere Etterpå?!? Det visste jeg ikke. Men. Har allerede bestilt /holdt av følgende :
Den slemmaste dokka i Drammen
Forbrytelse og straff
Alt inkludert
Alice A4
Og været skiftet og det ble sommer og så videre
Don Quijote

Jobber meg fremdeles gjennom Max, Mischa og tetoffensiven av Johan Harstad. Nesten 1100 sider tar tid.. Koser meg heldigvis med hver eneste side og bruker bevisst tide på å nyte denne perlen av en bok.

På lydbokfronten er jeg ferdig med Anna Karenina, min første russiske klassiker, som falt overraskende godt i smak! Har også hørt "Det angår også deg" og "The Faithful one". Førstnevnte anbefaler jeg ALLE å lese... For ja, alt som står der angår faktisk oss alle.. Her står det så mye mellom linjene om å være menneske at det er umulig å ikke la seg berøre. Sistenevnte, The faithful one var som forventet så som så... Typisk chick flick, forutsigbar, klisjee-fylt, og lite givende.. Mn jeg trengte noe veldig lett å høre på og da falt valget på den. Helt ok.. Men virkelig ikke en bok jeg kommer til å huske og å ha lest. Nå er jeg for så vidt godt i gang med Murakamis "Hard boiled wonderland and the end of the world". En litt annerledes bok til Murakami å være. Er så langt svært begeistret over boka og det er en slik sjelden lydbok som får meg til å gå latterlige omveier hjem fra jobb for å høre litt ekstra...

Og den boka er faktisk veldig verdt å lese! Blandt mine favoritter :-)

Not my cup of tea...
Forutsigbart, overfladisk og meget klisjéfylt. Og humoren som tidvis snikes inn treffer meg overhodet ikke, den blir for tørr, for opplagt, for kunstig. Klarte heller aldri å bli godt nok kjent med hovedpersonene til å utvikle noe særlig medfølelse for dem..

Gikk inn i boka velvitende om at det var en såkalt chick flick og hadde ikke høye håp overhodet. Valgte boka litt på slump, mest fordi jeg ville ha noe lettlest som ikke krevde mye oppmerksomhet... Og det fikk jeg. Men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kjente særlig mer enn lettelse da jeg var ferdig og kunne finne meg en ny bok.

Handlingen kort oppsummert - Vi følger han og Henne. HAN, En rikmannssønn, tørrlagt alkoholiker som nå driver med triatlon på fulltid. Han blir sent på et undercover boss-liknende opplegg til ett av farens ferieboliger/hoteller og her treffer han altså Henne som han skal falle for og som selvsagt også faller for ham. Men kan de to med så ulik fortid og syn på livet ha et forhold? Hvorfor sendte faren ham egentlig dit? Klarer Han å legge fortiden sin bak seg og forplikte seg til Henne? Klarer hun å rive seg løs fra huset, hjemmet og jobben som hun er så avhengig av å være på hele tiden? Alt dette og mer....**snork...

Nå har det gått fire måneder siden du nesten ville brenne bokam.. Har noen konklusjoner tatt form i hodet siden da? Har du gått til anskaffelse av peis?

Jeg er så enige i alt du skriver her,!! En slik sjelden bok som en blir oppriktig lei seg av når den er over. Dagboknotatene var en liten nedtur også for meg, men jeg opplevde dem ikke som urealistiske i det hele tatt. Ser egentlig fint for meg at det kunne vært sånn, særlig fordi han til dels "tvinges" til å skrive uten selv egentlig å ønske det og da vil skrivemåten oginnholdet bære et visst preg av motvilje /ambivalsensen. Synes også det kom godt frem hvor vinglete og usikker man kan bli på seg slev når en sliter psykisk. Ikke minst fikk han frem den uttalte selvforakten og dårlige samvittigheten han må ha bært rundt på hele tiden bak fasaden.. Det er iallfall slik jeg tolket denne delen av boka :-)

Ingen fiksjon kan noen sinne komme i nærheten av å beskrive brutaliteten som foregikk i disse grusomme krigsårene. Tånegler som rives ut, kroppsdeler som kappes av, likbæring, og sult så stor at enkelte tyr til kannibalisme er bare noe av det.

Foruten rå beskrivelser av det fryktelige som foregikk, belyses også andre tema og spørmål som menneskelighet, tilhørighet, ansvar, sorg,frykt... Osv... Spørsmålet om hvor mye et menneske kan tåle skrives det en del om, indirekte,og det er et spennende tema. Syntes også det er skremmende og samtidig interessant å tenke over hvordan vi mennesker endrer oss i krisesituasjoner - på en side blir vi ekstremt lojale mot våre medspillere, på en annen side kan vi bli så desperate at innstinktetet overstyrer viljen og moralen. I tillegg til grusomme skildringer av opplevelsene sine og å indirekte ta opp disse (og en rekke andre) spørsmålene, finnes også små innspill med snev av humor og ironi. Til og med litt glede, en sår glede i en uforståelig situasjon.

En av mine favorittscener er den hvor Herman spiller trumpet i orkesteret under julen og de bytter på å ta pauser for å snike seg til matfatet.... Og Herman stapper trumpeten full av potetmos for å kunne spise ut av den. En genial plan, helt til han plutselig beorderes til å spille farfaren... Dette er bare en av mange helt utrolige situasjoner han klarte å komme seg ut av
.

Denne boka burde være obligatorisk for alle å lese. Dette skjedde i krigsårene på 1940-tallet.likevel er dette aktuelt. Dette er noe som ikke skal glemmes. Over seks millioner ble drept... Mishandlet til døden... Seks millioner... Og mer. Og jeg klarer ikke å fatte det. Menneskeverd, menneskelighet, rasisme, nestekjærlighet... Temaer som aldri skal få lov til å miste sin betydning. Temaer som vi dessverre fort tar for gitt, temaer vi ikke tenker på, temaer som angår oss. Temaer som burde angå oss i enda større grad enn hva vi lar det gjøre.

En leges erkjennelser. Historier om pasienter, legehverdagen, håp, forventninger, og realitet som ikke er som en gjerne så for seg da en ble lege. Det starter bra med en ærlig og naiv beskrivelse av stoltheten man kjenner første gang en får på deg legefrakk og "paiger". Man føler seg viktig og alt er spennende. Så blir en vandt med det. Så innser en hvor lite en betyr som lege. Noen ganger utgjør man en forskjell, men stort sett handler det bare om forkjølelser og snue, og situasjoner en ikke kan gjøre så mye med.

Som sagt starter det bra med humor og morsomme beskrivelser av en nyutdannet leges vei inn i arbeidslivet. Så får vi skildret legehverdagen, typiske pasienter og hendelser. Og så blir det 7 grunn kjedelig... Humoren blir tvungen og mindre og mindre morsom. Det hele fremstår som oppramsing av navn og diagnoser og spydige kommentarer. Til tider blir jeg nesten litt sjokkert over enkelte uttalelser han kommer med, særlig ifbm med fibromyalgi og en pasient med personlighetsforstyrrelse. Hadde jeg slitt med psykisk sykdom ville jeg vært livredd for denne legen...

Helt ok underholdning.. Men jeg er skuffa. Boka og ideen den bygger på har potensiale. Et potensiale som på ingen måte utnyttes til sitt fulle her.

Avbrøt denne ca 1/4 på vei. Klarte rett og slett ikke å henge med i handlingen, datt ut støtt og stadig og måtte spole tilbake flere ganger. Det kan skyldes at jeg ikke helt klarte å "falle for" oppleserens fortellermåte og stemme for selve boka virker lovende og spennende, det er bare vanskelig å holde fokus med den måten det leses på. Til tider leses det veldig fort slik at en må konsentrere seg ganske mye.. Jeg legger den vekk og vurderer å gi den en sjanse til senere, og da gjerne i form av en fysisk bok

Vi kan jo håpe og drømme om en oppfølger til denne. Det er neppe planlagt av forfatteren, men om det skulle skje...YES!

Bare så det er klart så mente jeg på ingen som helst måte å skape kvalm eller være kverulant... :-) vet bare at JEG ville irritert meg dersom jeg leste dette før jeg hadde lest boka :) holder meg bevisst unna debatt og omtaler av bøker jeg skal lese (så sånn sett ville jeg uansett ikke sett dette da.. Hehe). Denne hadde jeg hørt om, ja, men om det var overgrep, omsorgssvikt, eller noe annet som lå og "ulmet" visste jeg ikke sikkert før det ble bekreftet i boka:)

Ser den :-)
Men er det sa slik at omtalte bøker skal anmeldes etter andre regler enn mindre kjente bøker? :)
Jeg unngår bevisst å lese anmeldelser av bøker jeg skal lese, nettopp pga slike ting og for ikke å på forhånd ha forventninger /forestillinger om handlingen

Denne burde merkes med "i ferd med å røpe noe av handlingen", for sette med overgrepet får man ikke egentlig bekreftet før langt ut i historien (selv om de fleste nok mistenker det ganske tidlig)