Bokelskere.no

. Vi følger her Amomame og Tengo videre i historien - treffes de til slutt? Kommer de seg unna? Finnes det en vei ut av denne nye verdenen de er rotet inn i? I tillegg følger vi en tredje person (som også nevnes i bok en og to)-en etterforsker innleid for å finne Amomame. At vi følger denne tredje personen trekker boka opp. Jeg syntes iallfall at denne karakteren var meget underholdende å følge.

Har storkost meg med hele 1Q84, og det eneste som står i veien for fem stjerner er at det til tider blir for repetititvt/overforklarende tekst. Det forekommer ganske ofte to til tre setninger etter hverandre som formidler akkurat det samme, ig slikt syntes jeg er fryktelig plagsomt, iallfall når det skjer ofte. Syntes også det var en del rare oversettelser -noe Murakami ikke kan lastest for men som trekker ned helheltsinntrykket / leseropplevelsen

Takk for denne omtalen! Ser at vi har mye felles når det gjelder hva vi liker og ikke liker, og denne her var jeg i ferd med å starte på lydbok, men fant med nå noe annet i stedet! Livet er for kort til å brukes på middelmålige bøker en ikke koser seg med. Så igjen, takk for at du skriver så ærlig om dine opplevelser av bøkene :-)

korte bøker som er usedvanlig søte, sære eller sjarmerende. Korte bøker med store fortellinger gil tross for få sideantall.

Det var den første av ham jeg igså leste :-) ble fullstendig bitt av basillen og har nå lest nesten alt han har skrevet. Kafka på stranden kan jeg dermed si at IKKE er blandt hans minst sære og eksteme bøker. Om denne virker litt "for mye" kan jeg anbefale noen andre, mindre ekstreme bøker av samme forfatter:
- colorless tsukuru tazaki and his years of pilgrimage
- after dark
- sputnik sweetheart
- south of the sun, west of the border

Har ikke barn, men har vært mye barnevakt gjennom tidene og elsker å lese bøker jeg selv husker å ha likt som liten, da gjerne bøker som ikke nødvendigvis er nye og moderne. Anbefaler virkelig "Det suser i sivet ", "Heidi", Narnia-bøkene, og alle bøkene om Dustefjerten (av Rune Belsvik). Husker også at jeg likte bøkene om "Markus og jentene"..! Felles for alle disse er st de er ganske gøyale også for voksne

Denne likte jeg godt! Min opplevelse av denne lydboka kan best oppsummeres med følgende ord: avhengighetsskapende. Jeg ble engasjert nok til å føle et bredt spekter av følelser her: provosert, sinna, irritert, underholdt, oppgitt ... mest av alt underholdt og medrevet.

Da Daniel flytter hjem etter avsluttet legestudier for å begynne i arbeid, ser moren frem til endelig å få se mer til gutten sin. Daniel treffer så ei fantastisk flott jente, Cherry, da han besøker eiendomsmeglerkontoret på utkikk etter å kjøpe leilighet. Cherry og Daniels mor utvikler gradvis en uuttalt kamp om Daniel og hans tid og kjærlighet. Hvem av disse to som er den "gale", er imidlertid ikke så lett å bestemme. Hvem av dem "vinner" Daniel til slutt? Helliger målet middelet? Er alt lov i kampen om kjærlighet? Hvor langt kan man gå for å få den man elsker/for sin sønn?

Ps: denne hørte jeg på lydbok, engelsk versjon. Og den anbefales virkelig! Kjempedyktig oppleser

Hurra for kupp, helgetråden er så koselig :-)
Jeg er straks ferdig med bok 1 av 3 i Murakamis 1Q84,deretter venter bok 2 og 3.. I lydbokverdenen har jeg blitt glad i psykologiske thrillere. Ble nylig ferdig med "Disclaimer" - som jeg likte helt til mor slutten da en såkalt twist ødela hele troverdigheten til fortellingen. Nå hører jeg på The Girlfriend, som er overraskende god!!

Siden du likte Arv og Miljø kan du kanskje sjekke ut "Tredje person entall" av samme forfatter :-)

Denne 99-siders mage boka er en skattekiste av en bok! Humor, originalitet uten sidestykke, fantasi, drama, spenning ... og det hele fortalt med nydelig og lettflytende språk. Denne MÅ leses av alle som ser etter noe lettlest, noe underholdende og ikke minst: noe ORIGIANLT og uforutsigbart.

Kort om plottet:
En bankraner slår til i en bank, men han stjeler ikke pengene fra banken. Han ber alle tilstedeværende om å overrekke ham deres mest dyrebare eiendel som de har på seg der og da. Deretter advarer ham dem om at ting vil endre seg; at dette ranet vil få uante konsekvenser for dem alle - i ulike grad. Deretter stikker han av. Og ting endrer seg for de utsatte:
- En tattovering av en tiger våkner til livet og jager eieren sin rundt
- Noen våkner og oppdager at de har blitt til sukkertøy
- Mannen til den ene damen har blitt til snø og er i ferd med å smelte
- Kona til hovedpersonen kryper
- Et spedbarn begynner å bæsje penger
...
Dette er bare NOE av det sære som hender. Det hele er absurd, og fortalt med humoristisk tone. Det blir likevel ikke for mye av det gode her, syntes jeg, og nettopp det er en sjelden kunst i slike "overdrevne" bøker. MÅ LESES

Tror rett og slett jeg forklarer terningskastet mitt med: "Not my cup of tea."
For all del - dette er en feel-good, lettlest og tidvis morsom bok, men den fenget meg ikke. Hovedpersonens karaktertrekk er originale og gav meg forhåpninger om en morsom bok, men så blir det litt for mye av det gode. Flere ganger stusset jeg også over plottet og syntes det var en god del ulogiske sammenhenger (altså; ikke-sammenhenger). Litt færre intriger, litt mindre "fremtvunget" humor, og litt strammere redigering ville - i min mening - gjort underverker for denne boka.

Nei, dette var ikke noe særlig, gitt. Kan ikke helt sette fingeren på hva som gjorde at jeg ikke likte denne boka, men jeg opplevde den som kjedelig, rett og slett. Klarte ikke helt å tro på karakterene, klarte ikke å "bry" meg nevneverdig om hovedpersonen til tross for (eller kanskje nettopp på grunn av??) alle lidelsene han går gjennom. Kanskje kan det skyldes at alle disse lidelsene er for mye av det gode? At det dermed ikke virker sannsynlig..? Ikke vet jeg ... vet bare at denne relativt korte boka opplevdes som meget lang og treg, og hadde det ikke vært for at den er relativt tynn ville jeg lagt den bort...

Jeg storkoste meg med denne boka, nesten helt til slutten. For meg ble mye ødelagt av elementet "voldtekt." Det svekket liksom troverdigheten til hele plottet, syntes jeg. Og mannen som skrev boka ... plutselig ble han et annet menneske. Frem til avsløringen fremstår han nærmert som en psykopat, dreven av hevnlyst og til tider ondskap (han ønsket jo å bevisst påføre andre mennesker smerter, han fremsto til tider som (p)syk mtp at han snakket med sin avdøde kone), og så snart Cath kommer med sannheten forsvinner disse sidene av ham som om de aldri fantes.
Det blir likevel 3 stjerner fordi jeg jo virkelig likte boka helt frem til dette her... I min mening ble bokas klimaks ett eneste gigantisk antiklimaks. Det blir en "for enkel" løsning på en ellers meget godt sammensatt psykologisk thriller.

Hørte denne på lydbok og har kanskje derfor en annen opplevelse enn om jeg hadde lest den, men jeg likte denne veldig godt! Leste den i utgangspunktet fordi filmen er på vei og jeg elsker å lese boka først for deretter se filmatiseringen. Hadde lest mye blandet om boka på forhånd, så forventningene var ikke skyhøye. Ble dermed positivt overrasket og mot meg virkelig rive med i denne fortellingen. Det er sjelden jeg klarer å like bøker hvor jeg finner hovedpersonen såpass usmakelig som her...! Det i seg selv - å like boka til tross for at en ikke kan fordra hovedpersonen - sier litt om at boka er bra. Men så er vi jo alle ulike da... Så alle kommer ikke til å like den. Litt som at jeg aldri kommer til å like jojo Moyes bøker, selv om "alle andre" forguder dem

Elsker alt av ham! Så å velge en favoritt er vanskelig. Foruten de mest kjente bøkene "Norwegian Wood" og "The wind up Bird Chronicle" anbefaler jeg personlig "Hard boiled wonderland and the end of the world", Sputnik Sweetheart, "After dark" og "Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage"

Tok litt tid før jeg skjønte at bøkene hang sammen :-) de består av
1. Hør vinden synge
2. Flipperspill 1973
3. A wild sheep chase
4. Dans, dans, dans

De kan selvsagt også leses hver for seg altså, men kronologisk henger de sammen, og se er også skrevet i denne Rekkefølgen. Samme forteller/hovedperson (som vi for så vidt aldri får vite navnet på...) og flere andre karakterer går igjen (Jay, the Rat, kjæresten, ekskona, sauemannen). Dette er også de fire første bøkene Murakami skrev... Spennende å følge forfatterskapet fra starten, synte jeg!

Er i gang med fjerde og siste bok (Dans, dans, dans) i Murakamis serie "The Rat"
På lydbok er jeg ca 2 timer inn i den dystopiske klassikeren The Handsmaids Tale som jeg lenge har hatt planer om å lese. Nå som TV-serien er kommet måtte jeg rett og slett bare hoppe i det, for jeg vil se serien men det er uaktuelt å gjøre uten å lese først!Noen leveregler må man jo ha... Hehe! Så langt en tankevekkende og original bok som jeg ser frem til å dykke dypere inn i.

I dag kjøpte jeg forresten den nye boka: "Make Poetry Great Again" ... Perfekt lektyre i kveld da jeg hele dagen har ligget til sengs med migrene.. Altså lite lesing i dag.. Frem til nå.. Og nå blir det med denne lettfattelige boka som jeg ikke helt klarer å le av uten å samtidig kjenne noen grøss krype nedover ryggen

Tre sterke glitrende stjerner. Vil egentlig gi 6 fordi jeg er så ukritisk glad i Murakami.. Men dette er nok blandt hans svakeste. Likevel har jeg storkost meg med disse to små fortellingene.

Ikkje Murakamis beste, men for Murakamifans som meg er den verdt å lese då den er underholdende og samtidig gir ett innblikk i hans første tid som forfattar - det er artig å sjå utviklinga hans som forfattar. Allerede her finnes flere av tingene som går igjen i senere verk : brønner, jazz, katter, damer, svært sære damer.... Med mer. I tillegg er forordet i seg selv verdt hele boka. Her får en høre litt om hvordan han fant ut at han skulle skrive bok..
Språket er bra, lett og flytende. Det som gjer at boka ikkje er "knallbra" er at handlinga blir for flat, det skjer ikkje nok.

Dette er forresten del 1 & 2 av serien The Rat. Dei neste bøkene er A Wild Sheep Chase, og Dans Dans Dans. Begge dei to siste her er nokre perler som bør lesast!! Bøkene kan leses uavhengig av kvarandre, men eg vil anbefale at ein leser A wild Sheep Chase før ein leser Dans Dans Dans, berre fordi det gjer at d oppdagar diverse sammenhenger du elles går glipp av

Begynte å lage en liste over nettopp dette : https://bokelskere.no/lister/314858/liste/

Ikke ferdig enda da ... men de er iallfall noen av mine desiderte favoritter. Alle fra Storytel. Alt av Murakami har jeg elsket, og alle oppleserne har gjort en glimrende jobb, da særlig Adam Sims, John Chancer, Sean Barrett og Rupert Degas.

A hitchhikers guide to the galaxy, lest av Stephn Fry, må også nevnes - fantastisk bra

Andre favoritter:
Castle of Water, Dane Hucklebridge. Lest av Max Winter
Firmaets mann, john grisham. Lest av ivar nergaard
Flere av Lars Saabye Cs bøker, særlig dem som leses av Kim Haugen
Neverwhere, lest av firatteren selv, Neil Gaiman
Ready player one, ernest cline. Lest av Wil Wheaton
Anna Karenina , lest av birgitte Victoria Svendsen
The circle, av Dave Eggers. Lest av Dion Graham

Halvvegs gjennom velger eg å beskrive årets 41. bok som ein søt, original, og sær lita perle. Mellom anna har kva sag i denne verda ulik farge solskinn... Og alt er forresten konstruert av vannmelon-sukker... Og så har vi ein hovedkarakter, hans nye kjærleik, hans tidligere kjærleik og no triste eks, og ein fyr som tenner lampene på bruene rundt om... Gleder meg til å dykke dypere inn i denne verdenen

Frå årets 39. bok: "Og været skiftet og det ble sommer og så videre", av Pedro Carmona-Alvarez.
Ein mor fra Norge. Ein far frå New York. To unger sammen i statene. To dødsfall i statene. Flytting til Norge, moren fra Norge og faren frå New York. Drar saman til Noreg, forsøker å flytte i frå sorgen. Får ei ny dotter i Norge. Forsøker å få seg eit nytt liv. I Noreg. Så drar faren tilbake til statene.
Kort oppsummert: Ein oppvekst prega av foreldrenes sorg over søsken ein aldri traff.

Jeg vil kalle dette en "sakte" bok søvn om jeg leste den ut på to kvelder. Ikke fordi den er treg i negativ forstand, men fordi stemningen i boka samt språket gjør at en må ta seg tid til å nyte. Og det klarte jeg, å ta meg tid altså. Og for en noe utålmodig sjel er det er godt tegn på god litteratur. Stort pluss for språket i denne boka! Det kler stemningen og det er kanskje nettopp gjennom denne formuleringsmåten forfatteren klarer å få frem nettopp denne litt trauste og til tider mystiske stemningen jeg opplevde. I tillegg er dette den type språkbruk hvor en jevnlig støter på setninger som er så fine st de må leses én gang til, og setninger som får en til å tenke seg godt om. Har allerede nå kjøpt oppfølgeren: "Bergen ungdomsteater" - og den kommer til å snike seg lang fremover i køen av uleste bøker