Ja, - jeg har vært ute for noe lignende, og det gir en fantastisk følelse av utvidet opplevelse (og ikke av plagiat, i mitt tilfelle i hvert fall)! Egentlig tror jeg nok at det ofte kan skyldes at det dels kan være tanker og forfattergrep som på en måte ligger i tiden, og dels kan det vel være at man selv liker forfattere som nettopp ville gripe disse, - men fascinerende er det!
Ellen E. Martol siterer Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante (side 322)
17:26, 11. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Var det mogleg at mens eg sat og laga litteratur, var dei [døtrene] i ferd med å gå seg vill?
Ellen E. Martol siterer Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante (side 311)
13:28, 11. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
"Av yrke må eg lime éi hending til ei anna med ord, og til slutt må alt framstå som samanhengande, endå det ikkje er det."
"Men viss samanhengen ikkje finst, kvifor late som?"
"For å skape ein orden."
Ellen E. Martol som svar til Mari Arn :
18:43, 10. februar 2017 Diskusjon: Dikt om nyttår, merkedager, veiskiller
Det er hentet fra samlingen Referanser (fjerne og nære), 1979.
Ellen E. Martol som svar til Merethe Solstad :
07:59, 15. januar 2017 Diskusjon: Leseombud og boktips
Så flott gjort! Hva med Sommerboken av Tove Jansson? Farmor og barnebarnet på hytta i skjærgården, men ikke alltid like idyllisk, - korte kapitler.
Ellen E. Martol som svar til Lillevi :
08:27, 30. desember 2016 Diskusjon: Den beste boka du leste i 2016?
«Å skrive er å få ord til å ri på rytmer. Faller de av, går det galt.»
Det var så "godt sagt" at jeg måtte gjenta dem, - og takk skal du ha, både for dem og lenken til foredraget!
Ellen E. Martol som svar til Hilde S :
13:02, 28. desember 2016 Diskusjon: Den beste boka du leste i 2016?
Jeg kan bare støtte deg 100% i det, - ingen over og ingen ved siden!
Ellen E. Martol som svar til [ Slettet bruker ] :
20:14, 29. november 2016 Diskusjon: Førjuls- og julelektyre
Nei, dessverre, det vet jeg ikke!
Jeg har sjelden tid til å lese så mye før jul, men noen ganger har jeg tatt meg tid til gjenlesing av Tante Pose av Gabriel Scott, - den ble vi introdusert for allerede på folkeskolen da lærerinnen vår leste fra den i "kosetimen" i desember :-)
Ellers har jeg blitt gjort oppmerksom på at islendingen Gunnar Gunnarsson skal ha skrevet en vakker bok som heter Advent, - og den kunne nok passe nå! Skal prøve å få den med meg et annet år, - nå er jeg inne i fjerde bind av Ferrante-kvartetten, og blir nok ikke ferdig med den før jul!
Ellen E. Martol som svar til Jenny Dahl Bakken :
20:30, 28. november 2016 Diskusjon: Ellen E. Martol om Frost roman av Roy Jacobsen av Roy Jacobsen
Morsomt at denne tråden dukket opp igjen, men som du ser er det 7 år siden jeg leste boken og jeg husker dessverre ikke mange detaljer derfra, - bare hovedinntrykket!
Irr! Grønt! var mitt første møte med Solstad for veldig lenge siden. Den var lettlest og veldig fin, - syntes jeg da. Jeg har nå i etterkant tenkt at den kanskje egentlig var litt ekkel! Hovedpersonen hadde som prosjekt å bryte ned en tilsynelatende vellykket kvinnes selvbilde, hvis jeg husker rett, - jeg bør visst lese den om igjen! Hovedinntrykket av boken er at jeg syntes den var interessant og veldig artig med skildringer av et for meg gjenkjennelig studentliv., - samt til tider hylende morsom!
Ellen E. Martol som svar til annelingua :
22:44, 25. september 2016 Diskusjon: Hvor og når i (bøkenes) verden er du nå?
Jeg leser den norske utgaven fra 2015, oversatt av Vibeke Saugestad, og er, som du skjønner, veldig fornøyd med den, - men jeg har jo ikke lest originalen ...
Ellen E. Martol som svar til kjell k :
14:29, 25. september 2016* Diskusjon: Hvor og når i (bøkenes) verden er du nå?
Jeg løfter denne gamle, artige tråden og håper at noen flere vil følge opp og holde liv i den.
Jeg ble minnet om den, fordi jeg for øyeblikket befinner meg så til de grader i Brooklyn for ca. 100 år siden, og det er jo en fascinerende opplevelse! Bydelen, dens befolkning og livet der er sett gjennom øynene til en svært observant jentunge og blir detaljert skildret i et poetisk språk som også gir oss et innblikk i et blivende kunstnersinn.
Dette skjer gjennom "Det vokser et tre i Brooklyn" av Betty Smith fra 1943, og den er kåret av The New York Public Library til en av det 20. århundrets beste bøker.
Ellen E. Martol som svar til annelingua :
19:02, 14. september 2016* Diskusjon: Hvilken bok blir du glad av å lese?
Hei igjen! Jeg tenkte jeg måtte sende denne lenken til deg, om Sigrid Boos bøker som tidsbilde og kilde til klær m.m. på trettitallet. Det er jo artig, - og fint at hun ikke er helt glemt! :-)
Og den kan kanskje interessere deg også, Lillevi?
Ellen E. Martol siterer A tree grows in Brooklyn av Betty Smith
18:14, 11. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Biblioteket var lite og gammelt og medtatt. Francie syntes det var herlig. Det ga henne den samme gode følelsen som å gå i kirken. Hun skjøv døren opp og gikk inn. Hun likte lukten av slitte skinnbind blandet med lim og blekk fra nyfylte stempelputer bedre enn hun likte lukten av brennende røkelse ved høymesse.
Francie trodde at alle bøkene i hele verden fantes i dette biblioteket, og hun hadde planer om å lese alle bøkene i verden. Hun leste én bok om dagen i alfabetisk rekkefølge og hoppet ikke over de som var tørre og kjedelige.
Ellen E. Martol som svar til Hilde :
21:57, 25. august 2016 Diskusjon: Little women/Småfrøkner av Louisa May Alcott
Ja, det er lurt, - jeg kjøpte den via Antikvariatnet for noen år siden.
Ellen E. Martol som svar til Vibeke Gundersen :
19:35, 24. august 2016 Diskusjon: Bøker med tall i tittelen
Syv fantastiske fortellinger - Karen Blixen
Ja, verden var mer enn merkverdig beskaffen, den var et mirakel og vel så det, innrettet med stor omtanke og kyndighet, en rent ut ufattelig innsikt i alt. Enten det var smått eller stort, allting så tjente det som et slags mål og hadde betydning utenom sitt.
Berg smilte i bevissthet om sin overlegenhet; hun var jo bare en skrøpelig kvinne, som ikke kunde nå den høieste verdighet: å være en mann. Vjera på sin side smilte også i bevissthet om sin overlegenhet over sin hederlige mann. Han hadde ikke forstand på livet, og slik var alle menn. Berg dømte efter sin kone og holdt alle kvinner for svake og dumme. Vjera dømte efter sin mann og holdt alle menn for selvkloke, forfengelige og egoistiske.
Speranski kunde aldri falle på den idé som Andrei gjerne hadde, at det han tenkte kunne være sludder, likeså alt det han trodde på. Dette virket fremfor alt tiltalende på Andrei.
Sist sett
