Bokelskere.no

Denne krever en omstilling i hodet før man begynner å lese;
dette er en novelle, som i England ble gitt ut som en quick-read - altså en novelle i bokform. Forlaget her i Norge har gjort det litt annerledes, og valgte å gi den ut som en roman. Men det funker jo ikke å strekke en kort novelle ut i en stor bok, det å gi den større skrift og legge til bilder gjør jo ikke historien noe lengre.

Når det er sagt er historien søt, men man må altså ikke gå i fellen å tro at man skal lese en hel roman. Hovedpersonen er søt og hyggelig, og hun rekker å gå gjennom en liten indre transformasjon i løpet av boken. En fin time i sofaen med denne i fanget, men en bommert av forlaget å utgi denne i det formatet de har valgt synes jeg.

Denne boken brukte jeg en del dager på å fordøye etter lesning. Jeg kvernet frem og tilbake mellom bra og dårlig, men endte opp med å ikke like den så veldig godt.

Historien i seg selv er veldig tiltalende for min del, da jeg synes det er interessant med sykehussettingen + det å lese om en manns opplevelse av å bli eneforsørger. Til tross for min optimisme til å begynne med, ble jeg raskt ganske skuffet. Boken er alt for detaljert etter min smak, og mer som en gjengivelse av alt som har skjedd i løpet av en dag, og mangler dybde og relasjoner. Derfor endte jeg opp med å ikke like den.

En uke etter jeg hadde lest den, så jeg et intervju med forfatteren, og etter å ha lest det skjønner jeg boken mer. Dette er selvopplevd, og dermed kan jeg lettere forstå skrivestilen. Men, det endrer fortsatt ikke min mening om totalintrykket av boken.

For å starte med det mest negative; Dette er så langt den dårligste jeg har lest i år.

Handlingen er kort oppsumert at en gjeng med folk som tar fergen fra Sverige til Finland blir smittet av en vampyr som er om bord. Han skal bygge en armè av nyfødte vampyrer, med verdensherredømme som mål. Jeg trodde dette var en krimbok når jeg begynte, men den utviklet seg etter hvert til å bli helt tullerusk. Det skal nevnes at jeg ikke er særlige fan av fantasysjangeren, men til gjengjeld er Dracula av Stoker en av mine favoritter - så Fergen kunne i teorien vært innenfor etter min smak. Men dette ble totalbom! Skal også nevnes at etter 376 sider gav jeg opp, så jeg vet ikke hvordan den ender.

Denne boken slet jeg med å komme gjennom. Den var dårlig oppbygd etter min mening, rotete og forvirrende med alt for mange personer som man ikke helt skjønner hvem er før helt til slutt. Historien har en fin nerve, jeg liker litt "stille" bøker for å kalle dem det, men dette ble for mye rot etter min smak.

Bra at det ikke bare er meg som har slitt med denne. Basert på de tilbakemeldingene jeg har fått til nå har jeg bestemt meg for at dette blir en av de få bøkene jeg ikke orker å lese ferdig.

Hei Marianne! Har ikke lest noe mer siden sist i denne nei, usikker på om jeg kommer til å fullføre den. Håper noen andre klarer å gjøre det og kan si ifra til meg om den er verdt arbeidet eller ikke ;)

Er så enig, dette syns jeg var en utrolig kjedelig bok blottet for humor, og med et elendig plott.

Noen som har lest denne? Jeg er nesten halvveis nå, og kjeder meg sånn i den at jeg vurderer å droppe hele boken.. Blir det bedre, eller er den gjennomgående like kjedelig og dårlig skrevet? Vet forresten ikke om det er oversettelsen som er dårlig, eller om den bare er dårlig skrevet på orginalspråket.

Boken handler om Noah, en gutt på 4 år og hans mor. Eller, det vil si; Noah spør hele tiden om han kan få dra hjem og han vil til sin andre mamma. Han plages med mareritt og hater å bade mer enn noe annet i verden. Hans mors frustrasjon leder til slutt til en forsker som har viet sin karriere til å forske på reinkarnasjon, og dermed mistet sin status blant sine forskerkolleger.

Boken er godt skrevet og med god driv i handlingen. Første halvdel av boken synes jeg var veldig spennende, og jeg følte stor sorg for Noahs mor som opplevde en slik fortvilet situasjon. Men et eller annet sted i boken snudde dette, og jeg tok meg selv i å kjede meg og ønsket at den skulle være ferdig snart. Det er ikke en dårlig bok, men jeg er selv en skeptiker når det kommer til tema reinkarnasjon, så sånn sett var jeg nok ikke helt i målgruppen her. Uansett "spennende" å lese om nytt tema, og man skal vel kanskje ikke stenge alle dører for at det kan finnes noe mer der ute.. Temaet til tross; boken fremstår som troverdig og forfatteren har gjort god Research.

Levi Henriksen er min favoritt av norske forfattere, så jeg gledet meg veldig til å lese denne boken!
Dette er den første av Levis ungdomsbøker jeg leser, så i begynnelsen måtte jeg skru litt om i mitt eget hode for å prøve å tenke som en 16 åring igjen, ellers ble det for kleint. Med etter ett par sider kom jeg inn i det, og totalinntrykket etter å ha lest boken er veldig positivt. Jeg er svak for bøker med en hjertevarmende kjærlighetshistorie, så sånn sett innfridde denne alle mine forventninger. Ikke like klissete som eksempelvis John Greens bøker, noe jeg er glad for, da det ikke ville passet med mitt bilde av Levi som forfatter. Fullspekket med henvisninger til musikkens verden, som alle Levis bøker, og med en nerve og tilstedeværelse som få forfattere klarer å fremstille med et så enkelt språk som Levi gjør.

Hvis du likte denne sånn passe kan jeg anbefale både "Leserne i Broken Wheel anbefaler" og "Herr Fikrys litterære liv" om du ikke allerede har lest dem. Herr fikry likte jeg svært godt, og begge er pepret med bokreferanser.

Syns det er skjønt å lese din kommentar om boka, da du på mange måte er min motpol: jeg er født og oppvokst i Bodø, og har et sterkt forhold til både havet, havfiske, Steigen og Lofoten som er bokens ramme. Likevel er det utrolig at vi med så ulike bakgrunner kan si akkurat det samme om selve boken; den er fantastisk! Elsker måten Strøksnes bruker endeløse avsnitt med pur fakta som han fletter inn med den største selvfølgelighet. Han bruker dem pompøst og bastant, og jeg tviler ikke et sekund på hans troverdighet i denne boken. Jeg har forresten ikke fiskestang selv ;)

Denne boka har låst meg mentalt fast i ei lita bygd, Øystese, i flere timer nå. Det e noe av det beste jeg har lest på lenge, lenge! Den gjorde meg forbanna, glad, redd, overraska og trist. Persongalleriet er fantastisk, jeg følte at jeg bodde i huset sammen med hovedpersonen. Den tar for seg tema som bygdesladder, angst, voldtekt, vennskap og utholdenhet og er skrevet på en fantastisk kløktig måte.
Jeg leser mye, og jeg må si at jeg er beint ut imponert over forfatteren, Agnes Lovise Matre og måten hun har klart å håndtere så store, farlige og viktige tema.

Dette er muligens årets beste bok.

Dette her er intet mindre enn magi!
Jeg er så misunnelig på forfattere som klarer å skrive noe så fantastisk, fantasifullt og samtidig virkelighetsnært. Det var en ren glede å lese denne boka, selv når jeg satt på biblioteket med masse folk rundt meg, med tårende trillende nedover kinnene, dypt oppslukt av historien. Glede og sorg møtes ofte i denne boken, kanskje ikke så rart når man blir guidet gjennom verden med en sjuårings øyne.
"En mann ved navn Ove" var min favorittbok i fjor, i år er det denne - Backman er rett og slett blitt en favoritt i mitt hjem!

Brukt er bra det, særlig når det gjelder bøker. Gir boken enda mer sjel syns jeg :) Skal sjekke ut den nettsiden du nevner, har foreløpig lånt den på bibiloteket for å være sikret lesing i adventstida. Takk for svar!

Jeg kan ikke skjønne hvordan terningkast 1 kan passe for den boken, men vi er vel alle forskjellige! Sjelden perle syns jeg, gleder meg veldig til neste bok av Backman :)

Jeg prøver å få tak i denne, noen som kan hjelpe meg? Vil ikke låne på biblioteket, jeg vil ha den :)

Denne boka her altså - den seilet rett inn på min topp 5 liste! Sjeldent har jeg lest en så fornøyelig bok, med en så herlig hovedkarakter. Boken fikk meg til å både le og gråte, og jeg ville lese den på nytt med én gang jeg var ferdig. Har anbefalt den til flere i ettertid, og den har vist seg å være en hit hos alle, uavhengig av alder, kjønn og lesepreferanser. Om du ikke har lest den enda har du gått glipp av en perle - les den! :)

En overraskende god krim, jeg vil her driste meg til å påstå at Jo Nesbø har møtt sin store utfordrer.

Handlingen i seg selv er ganske oppsiktsvekkende, da historien starter med at det blir funnet en 6 år gammel jente vasket, pyntet og med skolesekken på hengende fra ett tre i skogen. Det er starten på en intens jakt, og til tider foregår den uten ledetråder eller spor i det hele tatt.

Denne boken var så spennende at jeg måtte ha den med meg overalt; på jobb, skolen, venterom osv. Hvert ledige minutt ble brukt til å lese! Bjørk er en veldig god karakterutvikler, personene i boken fremstår som veldig levende og lette å assosiere seg med. En del av de typiske stereotypene om politifolk er selvsagt med, men det fungerer veldig bra!

For meg står denne boken og vipper mellom karakteren 5 og 6, men jeg endte på en 5'er - bare for å spare 6'eren til de skikkelig sjeldne godbitene :)

Er du glad i krimsjangeren kan jeg virkelig anbefale denne!

Jeg hadde akkurat tenkt å skrive en anmeldelse av denne boken, men så kom jeg over det du hadde skrevet her, og innså at det var i grunn akkurat det samme som jeg hadde tenkt å skrive! Historien er god, og man får flere ganger en sterk forståelse for den fortvilelsen Shirin-Gol må føle, og ikke minst er den provoserende for oss liberale nordmenn som ikke kan tenke seg til hvordan det må være å leve et liv i undertrykkelse. Det å ikke kunne gå på skole, jobbe eller gå ut på gata fortoner seg som helt fjernt for oss, men det er likevel nyttig allmennkunnskap, og jeg liker å lese om sterke, kvinnelige personligheter både i vårt og andre land.
Kort fortalt vil jeg si at det er en bra bok, men den drepes litt av språket og fortellerstilen. Så kan man jo spørre hvor mye som skal tillegges forfatteren, og hvor mye som er oversetteren..?