Bokelskere.no

Synes den begynte lovende, men den ble bare rarere og rarere så jeg la den bort.

Jeg har fremdeles ikke klart å bestemme meg om hennes forrige bok, "Hviskeren" var genial eller dårlig så jeg var spent denne. Denne ble for tørr for meg, det ble for lite krim og spenning rett og slett, i alle fall så langt som jeg gadd lese. Fenger ikke en bok meg i løpet av de 50 første sidene så orker jeg ikke bruke mer tid på den.

Trodde jeg hadde skrevet om denne, men det har jeg altså ikke gjort. Ble litt skuffet. Og veldig oppgitt over de voksne barnas reaksjon på foreldrenes skilsmisse. Fikk lyst til å filleriste dem og si "Hallo! Våkn opp og bli voksen! Verden og livet går videre selv om foreldrene deres går hver sin vei, det er ikke verdens undergang!" Kjøper ikke helt reaksjonene på skilsmissen altså.

Var kjedelig og tørr i begynnelsen, tok seg opp en stund i midten, men for meg klarte den ikke å levere til siste slutt, så det blir bare en 4 på denne. Dessverre, da jeg har likt Arnaldur veldig godt tidligere, men synes vel at de bøkene han skriver fra i dag er bedre enn denne serien om Flovent og Thorson fra krigens dager.

Jeg var veldig usikker på hva jeg syntes om den slutten - det er en stund siden jeg leste boka og den var vel egentlig veeeeldig usannsynlig? Men jeg klarte heller ikke å legge fra meg boka, lurer på hvordan man klarer å skrive slike historier!

"Gudrun Johanne og godterijakten" av Kari Grossmann? Handlingen skal visst foregå i Trondheim, uten at jeg egentlig klarte å stedfeste den ut fra boka såvidt jeg husker.

Jeg hadde så store forventninger til denne ettersom den har blitt omtalt som "den nye Harry Potter!" og greier - så jeg skjønte jeg kom til å bli skuffa. Og det ble jeg. Så til de grader. Synes språket var kjedelig, handlingen tok ikke av og det hele ble stakkato og kjedelig rett og slett. Etter 180 sider ga jeg opp, da følte jeg at boka fremdeles var på "bli kjent med hovedpersonene"-stadiet og da gadd jeg ikke mer. Denne når ikke Harry Potter til fotsålene engang!

Dette er en fortsettelse av Enid Blytons Fem-serie, om Julian, Dick, George, Anne og hunden Timmy. Voilier fikk i oppdrag å fortsette serien da Enid Blyton døde og hun skrev visstnok en rekke bøker, men jeg tror kun 2 av disse er oversatt til norsk, "Fem og spionene" og "Fem og smaragdene". Dessverre er språket så forskjellig fra Blytons at hun like gjerne kunne skrevet en egen serie. I Blytons serie foregår handlingen i England mens Voilier, i alle fall i denne boka, har flyttet handlingen til Sveits. I tillegg har hun endret navnet til onkel Quentin til Henry og bruker Quentin som etternavn, men jeg mener bestemt at i Blytons serie så er Quentin fornavnet hans og Kirin etternavnet til både ham, tante Fanny og George. Så dette ble intet annet enn en stooor nedtur. Allikevel er jeg på jakt etter boka "Fem og smaragdene" om noen skulle sitte på den og ønske å selge.

Jeg tror jeg likte den første, "Dypgraven" bedre enn denne, men denne var også godt lesbar, men om den var noe spesielt "grøsserlig" er jeg litt usikker på.

For meg også - jeg pleide å få en ny i serien av mamma om jeg var syk. Har et vagt minne om at ikke alle sykedagene var like reelle må jeg innrømme... ;o)

Begynte på 4 (!) krimbøker, men ingen falt i smak så i påvente av at noe skal dukke opp gikk jeg løs på noen gamle ungdomsbøker fra egen hylle. Elsket denne serien da jeg var barn (ca. 40 år siden...), kan vel ikke skryte av at den har tålt tidens tann aldeles utmerket, men jeg koser meg med den fremdeles. :o)

Begynte på 4 (!) krimbøker, men ingen falt i smak så i påvente av at noe skal dukke opp gikk jeg løs på noen gamle ungdomsbøker fra egen hylle. Elsket denne serien da jeg var barn (ca. 40 år siden...), kan vel ikke skryte av at den har tålt tidens tann aldeles utmerket, men jeg koser meg med den fremdeles. :o)

Begynte på 4 (!) krimbøker, men ingen falt i smak så i påvente av at noe skal dukke opp gikk jeg løs på noen gamle ungdomsbøker fra egen hylle. Elsket denne serien da jeg var barn (ca. 40 år siden...), kan vel ikke skryte av at den har tålt tidens tann aldeles utmerket, men jeg koser meg med den fremdeles. :o)

En fin bok om å våge, å være liten og redd, men allikevel stå opp for de man elsker. Men litt langdryg kanskje...

Her er det full fart fra side 1! Krim akkurat slik jeg liker den!

Her var det fart og spenning hele veien! Mye bedre enn den forrige!

Denne fløt ikke like lett fra starten som bok en, "Jenta med snø i håret", synes jeg. Det tok tid før det ble litt fart i handlingen, men den siste tredjedelen av boka var forrykende! God vri med dialogen med psykologen underveis, der vi ikke får vite hvem det er som snakker før helt mot slutten av boka - hadde mange teorier der, men ingen av dem stemte. Ikke så rart kanskje når man ser hvordan boka endte.

Jeg hadde håpet at dette skulle være en spennende trilogi som jeg kunne anbefale til yngre ungdom her på biblioteket, men sorry... Jeg leste halve boka og da orket jeg ikke mer, det var alt for lite driv og spenning for meg i denne. Synd, for den ser jo riktig innbydende og spennende ut!

Min første bok av Walliams, må jo nesten se hva det er jeg står og pusher til ungene på jobben! :o) Synes den var riktig fornøyelig og ser hvorfor det dras sammenligninger med Roald Dahl ja. Mye kan selvfølgelig skyldes at de bruker samme illustratør, men språket, lekenheten og ertingen av autoritetene er jo som mye av Roald Dahls litteratur også.

Her har vi en krim slik en krim skal være (etter min smak)! Riktignok et grusomt, men dessverre fremdeles aktuelt tema, trafficking. Det er full fart fra side 1 og tempoet saknes ikke på en eneste side! Jeg klarte ikke å legge den fra meg og har reservert de neste 4 bøkene i serien!