Bokelskere.no

hehe Joda, morsom, men fullstendig usannsynlig - vil vel treffe gutta på mellomtrinnet kanskje.

En søt liten adventsbok med 24 kapitler, fortalt delvis gjennom jeg-personen, en gutt på 8 år, delvis gjennom Nisse-Nils og ett kapittel er også fortalt av hunden Sofus. Søt og koselig, men kanskje litt utdatert?

Stewart har mistet sin mor og Ashelys far har flyttet fra henne og mora og bosatt seg i et lite hus i bakhagen fordi han er homofil. Dette tar nesten livet av Ashley for tenk om noen av vennene hennes får vite at hun har en homofil far! Stewarts far og Ashleys mor jobber sammen og de blir kjærester og i begynnelsen av boka flytter de sammen. Stewart som går på et akademi for små genier og Ashley som sant nok ikke er noe stort geni, men som ruler venninneflokken blir nødt til å bo sammen og Stewart skifter til og med skole for å gå sammen med Ashley som nå er stesøsteren hans. Problemet er at Ashley tydeligvis har problemer med både syn og hørsel for ikke hører hun når han snakker til henne og ikke ser hun ham når han vinker til henne når hun står i vinduet...

Boka har en del fryktelig morsomme episoder, men den er ganske så forutsigbar egentlig. Ashley er forelsket i Jared som er den nye gutten på skolen og ryktene sier at han ble kastet ut av den forrige skolen fordi han banket en gutt fordi han var homofil... Og vi kan jo bare gjette oss til hvem det er som redder Ashley ut av en skikkelig knipe? Joda, boka er som sagt forutsigbar, men morsom og full av moral til slutt.

Jeg elsker Sarah Jio og jeg elsket også denne boka - etterhvert. Tok litt tid før jeg kom ordentlig inn i den, var litt forvirrende at hun noen ganger tidfester kapitlene og andre ganger ikke. Mange kvinnelige roller som begynner på A forvirrer også, men etterhvert klare jeg å holde styr på dem og historiene trådte frem for meg. Jeg skjønner ikke heeeelt hvorfor Addison / Amanda absolutt skulle gjemme fortiden sin for mannen Rex, det som hadde skjedd var jo i hennes ungdom og ikke noe hun kunne noe for - så akkurat den biten kjøpte jeg ikke helt.

Men kjærlighetshistorien og blomsterbeskrivelsene er Sarah Jio på sitt beste! Synes jeg.

Hmmm... Jeg liker veldig godt hovedhistorien hvor pappa Mikael som jobber i forsvaret må dra til Afghanistan og Renate og mamma blir hjemme, hvordan de opplever det ikke å vite hva som har skjedd med pappa. Historien om Renate og Daniel og Glenn er også helt innafor, men... Jeg er usikker på om historien med Zara, den ene bitchen som ruler hele klassen - er den faktisk nødvendig for resten av boka? Eller er den bare sidefyll? Måtte diskutere det med en kollega og vi er enige om at vi er møkklei av at jenter stadig fremstilles som om de ikke kan ha jentevenner, men at bestevennen må være en gutt og da alltid den kjekke nye gutten som kommer flyttende og er ny i klassen og ser bare henne - nerden - i gruppen av alle de sminkede, modellpene, selvsikre jentene...

Det er bare en ting å si om denne boka: nå er livet mitt komplett! Herlig!

Hyggelig bok, korte og lette kapitler som ikke er helt kronologiske, men ingen problemer med å henge med av den grunn. Jeg synes det var trivelig å få et lite innblikk i hverdagen til løperfamilien Ingebrigtsen, selv om det meste har kommet frem på tv allerede.

Mamma har bestemt at Karen skal begynne på folkehøgskole så hun ikke blir en dropout og har fått henne inn på Klangly. Karen er meget motvillig, men da hun kommer inn på skolen er den første hun møter læreren Fred. Fred med de nydelige øynene, som er gift med Sanna, men det er rent platonisk (at de har en datter og har et barn til på vei er ikke hans ønske!), som bestemmer alle reglene i forholdet deres - ingen meldinger, ingen bilder, ingen spor på sosiale medier. Ingen må få vite, ikke før til sommeren, når barnet er født og han skal gå fra Sanna. For det skal han vel?

Karen lever og ånder for tidene med ham i musikkrommet, hun er stjerna hans, hun skal få synge solo på avslutningen til sommeren, hun er den fineste han vet og han har den deiligste kroppen hun noen gang har sett. Men etterhvert begynner ryktene å nå henne, er Fred bare en stor flørt? Har han hatt flere før henne? Er hun bare en rekken?

En knallsterk ungdomsbok av Eldrid Johansen! Godt skrevet, flott språk og jeg kjøper handlingen 100% prosent! Sterk, vond og grusom - og dessverre basert på en sann historie. En sann historie som nok har vært gjentatt og vil bli gjentatt i generasjoner. Boka er på en måte ungdomsutgaven av "Min mørke Vanessa" av Kate Elizabeth Russel som har samme problemstilling, men er skrevet for et litt voksnere publikum.

"Her var det mange navn," var det første jeg tenkte, men plutselig hadde jeg kommet til side 130! Spennende så det holder, jeg ble revet med, men denne gangen gjettet jeg dessverre store deler av plottet alt for tidlig, det ble litt for innlysende. Og jeg synes slutten ble for "pedagogisk riktig" på et vis, men den holder til en firer.

Denne gangen er Astrid, farmor og pappa på juleferie i Brønnøysund og her skjer det mye rart! De bor hos farmors søster som kalles Søs, hennes datter Line som er mor til Astrids søskenbarn Emma og Egil. På lille julaften stjeler noen et krusifiks fra kirken, det tagges på flere statuer og inne i en hule og de finner en boks med spraymaling... Og det er noe med Emma?

Spennende og fengende, men jeg er usikker på om det et pluss for fortellingene med de blå lysene Astrid ser, akkurat den delen står på stedet hvil gjennom alle bøkene synes jeg.

Litt småekkel - akkurat slik man forventer at den skal være! For mellomtrinnet.

Å fyttikatta! Paris gjør det igjen! Det ble så spennende etter hvert at jeg nesten ikke klarte å puste!

Finn treffer Layla og blir hodestups forelsket og de blir sammen, men på en ferietur forsvinner Layla sporløst fra bilen en mørk natt. Når Finn etter en stund kommer seg videre i livet blir han sammen med Laylas søster Ellen og han frir til henne og like etter dukker en matrushkadukke opp. Matrushkadukken har en betydning for Ellen, noe som skjedde mellom henne og Layla da de var barn. Finn begynner å lure på om Layla kan være i live, men slår tanken fra seg. Men så dukker det opp enda en dukke. Og en til. Og en til...

Spenningen bygges opp og som sagt ble det så spennende at jeg knapt klarte å puste og jeg var sikker på at jeg hadde gjettet løsningen, men det hadde jeg selvfølgelig ikke. Uansett så synes faktisk at min løsning var hakket bedre enn det som faktisk var løsningen på det hele for den synes jeg var temmelig usannsynlig...

Vakkert, vond og nydelig bok. Varsomt og fint ført i pennen av Joachim Førsund. Ikke så stor bok i format, men innholdet er stort og vil følge meg lenge.

Jeg klarer ikke å følge Karin Fossums måte å skrive på lenger, det blir for utflytende, for lite konkret for meg og når det i tillegg er uten kapitler og lite tydelige overganger så faller jeg dessverre av lasset. I tillegg har den noe av den samme tematikken som Arne Svingens "Min sønn" (som jeg ga en femmer), men den er helt annerledes skrevet. Så beklager, Karin Fossum, men denne la jeg fra meg etter 50 sider.

Oj oj! Mange personer til å begynne med, men de falt fort på plass og jeg klarte ikke å legge boka fra meg! Leste den på to økter.

5 studenter skal overnatte på Lilla Karlsö, men i det de skal til å gå i båten som skal skysse dem utover får Vidar en melding og trekker seg. De andre 4 drar utover og dagen etter ligger de og soler seg på stranden og Frida sovner, da hun våkner igjen er de andre tre døde...

Begynner litt tregt og for meg tok det 100 sider før det begynte å ta av litt. Robert Vinter blir avslørt for å ha jukset med en bokoversettelse, han mister jobben og blir kastet ut av huseier - alt på en gang. På en merkelig måte ser alt ut til å løse seg også, men Robert skjønner fort at han er ute på dypt og skittent vann!

Joda, det ble spennende og actionfylt etterhvert, men jeg hengte med opp i to småting: 1) når det stadig er tegn til at noen har vært inne hos deg uten at døra er brutt opp, da skifter du vel lås i døra!? og 2) "jeg la penger på parkometeret"...???? Finnes det parkometre i Norge i dag?

Ventet meg en krimroman, fikk en roman med spenning og masse historie fra Øst-Tyskland under krigen. Daniel og Sonja selger huset og alt i Sverige og flytter til en gammel vingård et sted i Øt-Tyskland. De finner en murvegg i kjelleren og bak den er det en tunnel hvor de gjør et sjokkerende funn.

Historisk skal romanen være korrekt og jeg innrømmer at her visste jeg fint lite, om ingenting, fra før. Krimplottet klarte ikke helt å fange meg og baksiden sier bl.a. "Snart forstår Sonja hvorfor huset mangler speil" - jeg skjønte aldri hvorfor det ikke var speil i huset...

Vakker og lavmælt om Anna og Tara. Tara er Annas kusine og kommer flyttende dit Anna bor med mor og far, tante Tanja og onkel Tony. Anna synes Tara er en merkelig unge og vil ikke leke med henne, men mamma sier at hun må for Tara kjenner ingen andre ennå. Så en dag tar tante Tanja for mange piller og dør og Tara og onkel Tony blir boende alene i den store strandvillaen.

Anna merker at det er noe med Tara og hvorfor forteller hun slike ting, ting som får det til å kjennes ekkelt i magen.

En dag strander en stor flokk grindhvaler på stranden og det er begynnelsen på et stort eventyr for jentene.

En ny og annerledes krim fra Jørgen Brekke. Helt annerledes faktisk! I begynnelsen tenkte jeg at her blir det alt for mange fortellerstemmer å holde styr på, men heldigvis er det kun en jeg-stemme så det gikk veldig greit. Jeg er usikker på hvorvidt det er nødvendig å opplyse om hvem som er "hovedperson" i hvert eneste kapittel, men forfatteren har vel en mening med det. Man må imidlertid holde godt øye med NÅR de ulike kapitlene finner sted, for det er mange og korte kapitler og det skifter veldig fort.

Jeg-stemmen er Helene Paus, en forfatter som blir oppsøkt av Mia Hassel som ber Helene se på noen nye opplysninger hun har i forbindelse med sin søsters død 7 år tidligere. Det tok noen sider før jeg lot meg oppsluke, men da var det også gjort!