Karin Fossum skriver krim som ingen andre. Dette er hennes 3. bok med Konrad Seier som etterforsker. Fossum er mer interessert i menneskene enn forbrytelsen, er det blitt sagt om hennes forfatterskap, og det stemmer her. Hva gjør at mennesker kan begå grufulle handlinger? kan man lure på. Karin Fossum er en dyktig menneskeskildrer. I "Den som frykter ulven"
hovedpersonen Errki en underlig adferd styrt av indre stemmer. En dag blir gamle Halldis Horn funnet død på trappa til det lille småbruket hennes. En tolv år gammel barnehjemsgutt finner henne, og han har sett Errki på åstedet. Konrad Sejer begynner å arbeide med saken.
Fossum går dypt inn i menneskene hun skriver om. Der er hun en realisme jeg tror på, føler på, har medlidenhet med, rystes over.

Ole Jacob Hoel i Adresseavisen er også en svoren Fossum-fan (som jeg) og har uttalt:
«Egentlig er det Karin Fossum som er Norges fremste krimforfatter.......... hun skaper ikke krim som er en flukt fra virkeligheten, hun skaper krim som reflekterer virkeligheten.

Det har vært en fornøyelse (og tøft) og lese Torborg Nedreaas sin triologi om Herdis. Det er en annerledes Herdis vi møter her i "Ved neste nymåne", den siste boken i trilogien. Hun er ikke lenger den vesle jenta, men hennes følsomhet og sårhet er fremdeles tilstede. Hun føler seg oversett, også i denne boken driver Herdis gatelangs alene og vet ikke hvor hun skal. Hun tenker og føler. Herdis bor nå hos mor som hun krangler med, og ser nesten aldri faren mer. Herdis forsøker å finne sin egen vei mellom andre sine krav og forventninger. Hun forsøker å gjøre det rette for seg selv, men akkurat det er noen ganger veldig vanskelig.
Anbefaler alle å bli kjent med Herdis.

Boken (bøkene) er både en oppvekst- og erindringsroman, dannelsesroman, samtidsskildring, og ikke minst samfunnskritikk.

Trylleglasset av Torborg Nedreaas. Her leser vi
små historier eller noveller om blant annet Herdis som vi kan lese om i "Musikk fra en blå brønn". Historiene er både vakre og grusomme. Forferdelig å tenke på hvordan de behandlet barn for 100 år siden. Men boken er mer enn historien om Herdis. Torborg Nedreaas har uttalt at hun har ikke først og fremst ville skrive om Herdis, men la henne avspeile dem som omgir henne og tiden hun lever i. Er fascinerende og glimrende verk om en tid og et sted jeg har et forhold til. Min kjære mormor vokste opp i denne bydelen på denne tiden som skildres her. Jeg har gått i de samme gatene om enn noen generasjoner senere. Anbefales 👍❤️

Vi er på de Ytre Hebridene. igjen er jeg grepet av Peter May sine fantastiske skildringer fra Hebridene- en pageturner. En mann krabber opp fra sjøen på ei strand og blir liggende utmattet i sanden, men kommer etter hvert til hektene. Men han har ingen formening om hvem han er.
Han begynner å lete etter spor om hvem han kan være, og kommer da over et lik på en øy langt til havs. Er det han som har drept ham?

Kriminalbetjent Gunn, som vi kjenner fra Lewis-triologoen, får saken med den drepte.
I Edinburgh er den unge Karen Flemming fremdeles i sorg over faren som tok livet sitt for to år siden. En dag får hun et brev faren etterlot til henne, og får et håp om at han fremdeles kan være i live …

Peter May har igjen skrevet et spennende plot. Det ble et spennende og fascinerende gjensyn med Ytre Hebridene, med naturen og folket.

Musikk fra en blå brønn er en fantastisk skildring av oppveksten til den lille, ensomme jenta, Herdis, som vokser opp i Bergen under første verdenskrig.Fortellingen om Herdis er delvis selvbiografisk.

Jeg har hatt Torborg Nedreaas sine bøker i reolen i flere tiår. Der har vært en flott leseropplevelse å finne de fram igjen.

Det er ikke så mye vi får vite om 1.verdenskrig, men Herdis sin familie er av tysk og jødisk slekt, og vi får høre en del gjennom diskusjoner de har når de holder selskaper.

Foreldrene til Herdis enser ikke henne. De er bare opptatt av seg selv. Utroskap fører til at ekteskapet blir oppløst, og Herdis dras mellom sin mor og sin far. Etter hvert finner faren også en kjæreste, og da går Herdis inn en periode av dyp ensomhet. Det er virkelig skremmende lesning dette, å være vitne til hvordan Herdis gikk for lut og kaldt vann. Herdis sliter med å få venner. Med sine fantasifulle påfunn og historier oppfattes hun som en løgner, og nabobarna tar avstand fra henne.

Handlingen har god driv, Nedreaas skriver fantastisk - et nydelige språk. Jeg koste meg gjennom hele boken, og følte en enorm ømhet for hovedpersonen. Anbefales på det varmeste.

"Rebecca" is a classic gothic novel that had been hanging out on my TBR list for years. Finally I've "read" it. It was gripping from start to finish - I had to listen to the end. Daphne Du Maurier does a brilliant job at describing the characters, their thoughts and emotions, their body movements, their tone of voice. It's atmospheric, dark, mysterious. Enjoy!

The novel begins in Monte Carlo, where our heroine is swept off her feet by the dashing widower Maxim de Winter and his sudden proposal of marriage. Orphaned and working as a lady's maid, she can barely believe her luck. It is only when they arrive at his massive country estate that she realizes how large a shadow his late wife will cast over their lives--presenting her with a lingering evil that threatens to destroy their marriage from beyond the grave

"Egenmäktigt förfarande" eller "Rettsstridig forføyning" som den heter på norsk - er en velskrevet roman. Språket er vakkert (hørte den på svensk).
Temaet her er forelskelsens selvbedrag, uoppnåelig kjærlighet, kjærlighetssorg, å elske feil person.
Jeg er begeistret for hvordan Lena Andersson framstiller hovedpersonen, Ester Nilsson. Hun er en sterk kvinne med fornuft og intelligens. Utfordringene dukker opp når Ester plutselig blir forelsket i en kunstner - en eldre mann som vil være fri for forpliktelser i et "forhold". Ester ønsker av hele sitt hjerte at det skal bli de to, men Hugo ønsker åpenbart ikke det samme. Ester er helt blind for realitetene i dette forholdet, hun lengter etter et nært kjærlighetsforhold, og hun tolker og leter hun etter tegn til håp i en mann som ikke har interesse for å starte et liv med henne. Sånn sett er det en nitrist historie, men jeg opplever ikke lesingen som trist. Lena Andersson klarer å få fram medfølelsen.

Ser at media ser paralleller i både Stoner og hos Hamsun. Spennende.

Mange interssante eventyr med ulik moral.

En bør våge å si sin mening uten frykt.

Den som lever bare for seg selv, vil dø ensom.
Vi må lære å dele med andre.

Alle bør gjøre det de er best skikket til.
Ingen bør gjøre bruk av uredelige midler for å nå sine mål.

Den som gjør godt, får sin lønn.
Ondt som gjøres i de skulte, lønner seg ikke.

Dette er en fersk utgivelse på norsk fra Aschehoug, som en del av deres
digitale lesesirkel "Det må du lese" på FB.
«Litt av en tid» er Kiley Reid sin debutroman. Hun tar opp ubehagelige tema som hvite privilegier og rasisme i USA. Boken ble en New York Times-bestselger og havnet på langlisten til Bookerprisen. Romanen er både sjamerende og morsom til tross for alvorlig tematikk som fordommer, krenkelse, digitale filmsnutter på avveie, selvprofilering på sosiale medier osv.
Kan anbefales!

Valgte å lese denne som en del av Elidas 1001-lesesirkel (på nett). Det er første gang jeg leser Dostojevskij, og jeg må innrømme at det førte til både fascinasjon og frustrasjon. Man må holde tunga rett i munnen, for handlingen er til tider ganske komplisert, og vi blir presentert for et stort persongalleri, noe som for min del krever langsom lesing. Deler av boken inneholdt litt vel mye prat og lite handling, så selv om jeg lot meg fascinere av fyrsten, synes jeg til tider at boken var tung å lese, men likevel verd å fullføre.

Det er nok ikke enkelt å forstå denne ambisiøse romanen som forskerene ikke kan enes om er en kunstnerisk fiasko eller et mesterverk, et uttrykk for russiske hellighetsidealer, et bilde på en mislykket helgenskikkelse, et bilde på Kristus osv. Så dypt i verket har ikke jeg dykket, selv om jeg kan se noen referanser til evangeliene.
Roman skal visstnok også være forfatterens mest selvbiografiske roman.

I boken møter vi fyrst Myshkin som kommer med toget tilbake til St. Petersburg fra et utenlandsopphold i Sveits. Her blir han raskt kjent med en lang rekke mennesker som overraskes av fyrstens personlighet. Fyrsten ser det gode i og tror det beste om alle han møter, og han blir etter hvert involvert i all slag intriger og maktspill. Omgangskretsen tar ham for å være en enkel sjel, en idiot. Fyrsten blir av ganske så ulike grunner tiltrukket av to kvinner, den respektable og vakre Aglaja og den misbrukte Nastasia Fillipovna. Her er mye å analysere for de som vil - det skal jeg ikke gjøre her :)

En underlig bok som jeg til tider ble helt oppslukt av og som jeg til tider synes var litt uinteressant. Romanen er gåtefull og artig, men jeg ble også litt irritert et par ganger. Ikke lett å forstå seg på, og kanskje litt for lang, men nå når jeg er ferdig, går jeg og tenker på den, og synes det er synd at jeg er ferdig med den - underlig.

En bok fritt etter Ibsens Hedda Gabler.
Hvem ville Hedda Gabler vært i dag? Kan dramaet i det nye huset til Hedda og ektemannen anno 1890 forvandles til noe som betyr noe for oss 130 år senere. Ja, jeg synes Vigdis Hjorth har løst oppgaven på en imponerende måte - og det er blitt en spennende og god bok.
VG skriver at det er nesten så man skulle lest den to ganger - for å fange opp Vigdis Hjorths mange finter og raffinerte hentydninger til Ibsens vendinger. Det tror jeg på. Selv har jeg brukt Hedda Gabler da jeg tok Nordisk ved UiB og har sett stykket i fjor på Dns. Jeg tenker at det er en fordel å kjenne sin Hedda, selv om det ikke er strengt nødvendig for å sette pris på denne moderne utgaven "Henrik Falk"

Currently reading #kafkaontheshore by #Harukimurakami
I just have to read #Murakami sometimes.
Murakami does what does best and that is to create a feeling rather than telling a story. It's emotional. It's a journey. It's a blend of realism and fantasy.

En svært god thriller. Har noen få kjedelige partier i begynnelsen når det bare var snakk om jobb, men når jeg kom inn i det ser jeg meningen med det, og dette var virkelig en pageturner. Ja, en svært bra roman av det psykologiske slaget, med en twist - helt klart på høyde med de utenlandske thrillerne jeg har lest av dette slaget som "piken på toget" og "ut i vannet".
Leser gjerne mer av Ruth LIllegraven - hun må gjerne komme med flere romaner :)

For en bok. Jeg digger den. Ingen tvil om at den hører hjemme blant verdenslitteraturens beste bøker. Den er mørk som Edgar Allan Poe sin grøssere, og her kommer menneskenes stygge sider fram som hos Dickens. Jeg forstår at romanen ofte blir feiloppfattet som en 1800-tallets kjærllighetsroman, og kan derfor forstå at den blir tung å lese hvis noen går i gang med boka som den store kjærlighetsromanen. Det er ingen lettlest bok. Tror det kan være viktig å vite at det er en gotisk klassiker før man går i gang. Emily Brontë var opptatt av det patriarkalske samfunnet og kvinnene sin ufrie situasjon i hjemmet. Denne kombinasjonen gjorde at hun i dag blir sett på som stifteren av en ny sjanger: den kvinnelige gotikken.

I denne roman er det karakterdrama. Både Heathcliff og Catherine er grusomme, svært egoistiske, og usympatiske, men de er så utrolig godt beskrevet, og jeg tror på dem. Jeg tror ikke jeg har vært borti en bok som beskriver de styggere sidene av kjærlighet så godt som denne. I tillegg er språket i boken så nydelig, spesielt i denne nynorske utgaven.
Kred til Ragnar Hovland og Øystein Vidnes for oversettelsen.
Jeg kommer nok til å lese boken på nytt på engelsk.
For dette var en stor leseropplevelse.

I enjoyed this novel more than i thought i would. This is Oyinkan Braithwaite’s debut novel, and we follow the sisters Ayoola and Korede – Ayoola kills ‘em and Korede cleans ‘em up. But this isn’t just a novel about the boyfriends falling like flies; it’s a novel about the trials and bonds of sisterhood, an exploration of childhood abuse and a would-be love story all wrapped up tightly in the culture of Lagos, Nigeria. A very interesting read.

Chimamanda Ngozi Adichie, nigeriansk forfatter, tar for seg temaer som rasisme, klasseskiller og innvandring i hennes roman om ungdomskjærestene Ifemelu og Obinze. Jeg valgte lydbok og lyttet til historien på herlig nigeriansk engelsk. Fascinerende.

Det første vi får vite om Ifemelu er at hun er i Princeton, og at hun tar toget til nabobyen Trenton for å få flettet håret. I frisørsalongen Mariama African Hair Braiding tenker hun tilbake på livet før og etter at hun flyttet fra Nigeria for å studere. I USA blir livet annerledes enn hun hadde tenkt.
I USA sliter Ifemelu med å tjene nok penger til oppholdet, og i boken skildres mange triste aspektene ved innvandrertilværelsen i USA. Ifemelu blir i USA i mange år, og etter hvert blir Ifemelu en kjent blogger, og skriver blant annet om hår som «rasemetafor».

Parallelt med Efemelus historie, får vi møte ungdomskjæresten Obinze, også fra Nigeria. Han ville følge Efemelu til USA, men fikk ikke komme inn i landet og flytter i stedet til London, hvor han får oppleve ulike sider av innvandrertilværelsen i Europa.

– Jeg ville at boken også skulle handle om hjemlengsel og erfaringen av å flytte hjemmefra. Americanah handler om innvandring, rase, klasse og kjønn. Alt dette farger vår opplevelsen av verden, sier Adichie i et intervju om Americanah. Hun forklarer også at tittelen Americanah viser til folk fra Nigeria og andre land som begynner å oppføre seg på en tilgjort måte etter å ha vært i USA. Adichie er kritisk til sine landsmenns og mange andres forgudelse av amerikansk kultur og det amerikanske samfunnet. Chimamanda Adichie selv bor både i USA og i Nigeria.

Adichie skriver godt, og Americanah er en roman med store muligheter for refleksjon rundt temaer jeg tror mange vil ha nytte av å lese.

Nydelig leseropplevelse.
En bok fra den svenske skjærgård så full av naturstemninger, poesi, ensomme betraktninger og refleksjoner.
«Italienske sko» handler om en aldrende lege som en gang i tiden begikk en skjebnesvanger feil under en operasjon. Han sa opp sin stilling og søkte i sin bitterhet tilbake til besteforeldrenes lille fiskergård ute på en øy i den ytterste skjærgård. Der ble han sittende alene i 12 samfulle år, bare sammen med sin hund, sin katt og en maurtue som han lar vokse seg kjempehøy. Det som skjer videre (dramatisk nok) fører til selvoppgjør. Han må innse at hans varige mismot skyldes hans egen svikefullhet og selvforakt. Han har søkt gjemmesteder i stedet for fellesskap, levd som en rev med mange utganger fra hiet. En beste bøker. Det er første gang jeg leser Mankell. Det blir sikkert ikke den siste.

This is the second of the China series by Peter May. This is an engaging crime thriller set primarily in Beijing. There is a great sense of location, with descriptions that make you feel as if you are right there. A major plus for me was the archaeology, history and culture of China, from ancient, the Terracotta Army, the more recent such as the Cultural Revolution and the Red Guards, to the present in terms of cultural references to the Single Child Policy by presenting how it affects the characters in the book

"Markens grøde" er intet mindre enn et mesterverk av en roman. Det er så mange lag i denne historien at det ikke er enkelt å skulle beskrive dette med få ord. Den fikk da også Nobels litteraturpris i 1920.