Even, som er hovedpersonen i boka blir født inn i fattige kår. Han merker tidlig at han har evner utenom det vanlige, han ser ting og etter hvert får han også helbredende evner i perioder som voksen. Vi er på 1700 tallet en gang, og det er ikke enkelt for Even og hans nærmeste og holde hans tilstand skjult, spesielt for presten og bygdesladder.
Han gjør gode gjerninger i det skjulte men i et lite samfunn går det ikke å holde slike sensasjonelle ting hemmelig, og det får han også merke.
Her er det heldigvis ikke hastverk i fortellingen, men en lun og god bok der Scott skriver så mye mellom linjene, så beskrivende og utdypende som bare han kan.

Boka kom ut i 1880 og i følge forordet står det at paven forbød katolikkene å lese den, og de ansvarsbevisste foreldre låste den inne i bokskap for at ikke ungdommen skulle få fingrene i den.
Det skal vel godt gjøres at de ikke fikk det da.
Boka har vært Zolas mest leste bok, og det er nok takket være handlingen i boka der det handler om erotikk, utukt og om prostitusjon i stor skala. Ja, hele boka handler om Nana, som prøver seg som skuespiller og samtidig prostituerer seg etter hvert som ønsket om luksus øker. Mennene står i kø i hjemmet til Nana for å komme inn på soverommet hennes. Målet er å kapre de rikeste menn og tyne de for den formuen de måtte ha. Hun omgås andre prostituerte og de konkurrerer om hvem de kan få kapre. Her er gifte menn og kvinner, de lever også et løssluppet liv i Paris.
Her har mannfolkene hett blod i årene, og damene defilerer bl.a.i sine landauere i Boulogneskogen på jakt etter de.
Den litterære verdien er vel så som så, det er vel heller det vågale språket og hva disse menn og kvinner bedriver som gjør boka spesiell i sin tid. De fleste var nok klar over at det forgikk mye prostitusjon men det skulle ikke snakkes høyt om det, å i alle fall ikke skrives om.
Jeg må si jeg hadde noen hyggelige timer sammen med Nana og hennes likstilte i datidens Paris. Om mennenes jakt etter de mest attraktive kvinner, som de nesten gjør hva som helst for å ha et forhold til,

Denne boka "Sommeren" - en drøm om en drøm - er en del av en triologi. De andre to heter "Våren" og "Høsten" - en drøm om en drøm.
I denne boka følger vi Finn, han som "ofret" seg for kvinnen han giftet seg med, eller ektet som Scott skriver.
For hun føder et barn som ikke er hans, derfor giftet de seg så skammen hennes ikke skulle bli så stor.
Men han finner ikke roen sammen med de to, han klarer ikke å like og elske barnet. Mye er vanskelig, sev om de har god økonomi og reiser på lange reiser til utlandet, for å komme vekk fra alt, og for at han skal få skrive bøker.
Etterhvert drar de hjem igjen, men hans problemer forsetter, hans indre dramaer vil liksom ingen ende ta.

Det var en følelseladet bok med mange stemningsbilder, om sorger og gleder og ensomhetsfølelse.
Det indre livet er ikke alltid enkelt å tolke, men her har forfatteren tatt et dypdykk i sjelelivet til han som ikke "får det til", han som sliter og er ulykkelig. Og det igjen forplanter seg til hans nærmeste som også lider.
Her er det ikke en komprimert fortelling, heldigvis, for her har Scott tatt seg god tid, slik at leserne virkelig skal forstå hvordan noen kan ha det i livet.
En meget god fortelling som vil sitte lenge, lenge.

Gilbert reiste som ung mann til sjøs ut fra en bygd på Vestlandet og bosatte seg etter hvert i Amerika. Imens har Lina på nabogården tenkt på han hele tiden og går med en gang på besøk når den hjemvendte Amerikafareren kommer tilbake etter tyve år.
Kontakten mellom de to blir nok ikke som Lina hadde tenkt, og dramatiske ting er i emning.

For meg ble personene noe diffuse, jeg rakk ikke å bli kjent med de eller forstå de før boka var slutt. Begge hovedpersonene er veldig spesielle med uvanlig adferd. Her var korte dialoger, og det heller mer til en fortellende historie. Jeg skulle ønske den hadde vært mer utfyllende både i menneskeskildringene og ikke minst naturen og bondelivet som sto sentralt i livet til alle i bygda. Boka grep meg ikke noe særlig, og jeg har landet på terningkast 3.

Boka ble første gang utgitt i 1884 og forteller om forholdet mellom Jean og Fanny. Han er en ung mann fra en god familie. Hun er en eldre kvinne med en historie med tidligere og forlatte elskere i et kunstnermiljø.
Jean er både lykkelig og ulykkelig i sitt forhold til Fanny og ønsker mange ganger å rømme. Krisen oppstår når Jean blir forlovet med en jente fra en god familie.
Her blir den parisiske verden av 1880-tallet beskrevet, det er som en får et lite glimt av dette parets liv og om andre bipersoner på den tiden.
Det er noe med Daudet's bøker som fenger meg, han er ikke redd for å beskrive det stygge og heslige, det som skulle skjules og ties om, om menneskenes fall og fornedrelse.
En bok på det jevne, med god flyt i handlingen. Jeg er glad jeg fikk tak i denne boka, og fortsetter min leting etter flere bøker av Alphonse Daudet

Boka er nesten som en erindringsbok, om bl.a. "gada's galne Gutter", båtbyggere og seilskuter, om dampbåter og rutebåter med sine faste plasser på havna.
Krag forteller historier om byorginaler, konsuler, generaler og andre godtfolk's gjøren og laden i ei svunden tid på sitt breie mål med mange flere bløde konsonanter enn det blir brukt i dag.
Her er også historien om SankHansfeiring i Baneheia der ungdommen tigget gamle prammer og som de slepte med seg med "Fjeldgutten med Violinen siddende i baugen på baaden opp kvarteret i "Lusebyen" der Dagslyset sivede ind gjennem de smaa Kjøkkenvinduer, grønne af Elde og Lort og Flueskit".
Her er så mange fine hverdagshistorier om stort og smått, fattige og rike mennesker

Nok en god bok av Daudet. Her møter vi en famiie på fire i oppløsning etter en konkurs. De blir tvunget til å flytte til et nytt sted og der blir det store utfordringer å takle. Problemene tårner seg så opp at de må skille lag, og hver enkel må klare seg på egenhånd.
"Småen" er hovedpersonen i boka, og navnet har han fått pga. at han er så liten. Det er han som forteller oss sin historie, hvordan han som ung gutt må klare seg på egenhånd og møte med den ytre verden som byr på store vansker og utfordringer.
En bok om en gutt som "vil være som et barn hele livet", og det ser en også tydelig etterhvert utover i fortellingen.

Forfatteren fikk Nobelprisen i litteratur i 1905 for denne historiske romanen. Handlingen utspiller seg i Rom på keiser Neros tid, Det er en urolig tid, kristendommen får fotfeste og den blir en hovedfiende for keiseren.
Vi følger bl.a. Vinicius og Petronius gjennom hele boka, og deres kamp mot keiseren.
En realistisk skildring av Nero og hans mange ugjerninger.
Denne boka har det meste, den er en ekte klassiker og er en knakende god bok.

Aksel Størmer kommer til en nedlagt militærleir i ei skogsbygd og her skjer det flere små og store hendelser. Underlige ting som lokalbefolkningen ikke avslører med det første.
En meget god fortelling som det var vanskelig å legge fra seg. Miljø og personbeskrivelsene er helt fabelaktige, jeg ble så betatt, så betatt. Har blitt så begeistret for måten han skriver på, og hans evne til å få leseren med seg, i handlingen ligger presentasjonene og beskrivelsene av de mennesker og bygdemiløet der handlingen utspiller seg.
Så dette var bra, meget bra
Denne boka fortjener en sekser og det har den fått av meg.

Boka skildrer livet til forfatteren i 1912, samt venner og folk han treffer på sine vandringer.
Egenlig hopper boka litt fram og tilbake i tid, men i hovesak er det 1912 som er i hovedfortellingene. Det er korte fortellinger som på en måte er sammenhengene, eller det er historier i historien. Vanskelig, neida ikke når en først ble vant til det.
Vi får et lite glimt av dagliglivet til flere som bodde i diverse utkantstrøk på Island, der det letes etter kjærligheten, den som er så vanskelig å finne.
Må si det gikk noe trått i begynnelsen av boka, og så var oversettingen i overkant nynorsk, men det gikk greit om jeg ikke forsto absolutt alle ordene. Trivdes bedre og bedre med den ettersom jeg las.

"Essays om stormaktsgalskap, straffelyst, kunst og moral" er undertittelen på boka.
Bjørneboe var sterkt kritisk til alt totalitert. I denne boka er det samlet essays og ulike artikler Han tar for seg bl.a. fengelsvesenet og hvordan de behaldlet noen av fangene med forskjellige grufulle straffemetoder. Han skriver om enkeltskjebner som blir feilaktig behandlet og som måtte betale en høy pris for ikke å være født på solsiden.

I essayet "Om formyndermennesket" skriver han: "Formyndermennesker, er slike som ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse".
Han skriver usminket om krigenes redsler og dobbelmoral innen lederskap samt mye,mye mer.
Han var en samfunnskritiker og uredd i sine meninger, og stoffet hans ble publisert i ulike aviser og tidsskrifter. Han ble lest den gang og for meg nå, det var nyttig og interessant og få et lite innblikk i hva som rørte seg på den tiden.
Hans kritiske "røst" er noe jeg setter pris på å lese. Den kan leses både en og to ganger, en god og informativ bok om datidens samfunnsproblemer, og noen av de lever i beste velgående.

Min bok er todelt, den første fortellingen heter "De Profundis" som er et langt fengselsbrev til vennen og sin tidligere elsker Lord Alfred Douglas, fylt av pinefull selvbekjennelse og bitter bebreidelse, men også hvordan han uten denne bitterheten klarer å finne frem til troen og sitt egentlige jeg.
Det var lite rom for homoseksualitet og skandaleomsust livsførsel i datidens viktorianske England.

Omtalen fra forlaget om "Balladen om Reading fengsel" sier det meste om innholdet i diktet.
Det er et gripene og ærlig dikt. Det er som om smerten, redselen og angsten har grodd inn i murveggene i Reading fengsel.
Et makeløst dikt, skrevet mens han satt inne og der en medfange venter på at sin dødsdom skulle fullbyrdes.
Håper flere får anledning til å lese det, det fortjener det virkelig.

I bøkene følger vi Kalinovitsj over en tiårs periode. Han drar fra sin kjæreste Nastenjka og en ussel jobb som skoleinspektør i provinsen N for å søke lykken som forfatter og få tjenese som statsansatt i Petersburg.
Å tro at alt skulle bli bedre ved å dra til storbyen blir en utfordring for vår venn Jakov Kalinovitsj. og der møter han motbør og mange hindringer.
En fortelling fra et fordums Russland, der det er verdifullt å eie mange sjeler, som igjen er bevis på hvor rik en er. Forholdet mellom fattig og rik er stor og har en penger kan en lett kjøpe seg tjenester og fordeler.
En helt ok og lettlest fortelling, to bøker som jeg kunne slappe av med og de tok meg med på en reise bakover i tid.

Han hadde en skarp og god penn Bjørneboe, og han la ikke skjul på hva han mente om saker og ting. Hvis f.eks en urett som ble begått mot enkeltpersoner av øvrigheten eller andre, da satte Bjørneboe pekefingeren på hva han mente var galt og de fikk det glatte lag. Han var en engasjert samfunnskritiker, og det speiler hans kamp om rettferdighet for mange enkeltmennesker.
Det er Bjørneboes sterke side, han slenger ikke bare ut påstander, han begrunner de.
I denne boka er det ulike artikler han har skrevet og temaene spenner vidt.
I sin tid var han nok en modig mann som kunne tale de svakes sak mot makta.
Ei intressant bok som jeg tror mange vil ha glede av, jeg lot meg i alle fall begeiste.

Hovedpersonen som vi følger er fogdedatter som i ung alder gifter seg med en fisker fra Ålesund. Etter noen år drar hun til hovedstaden og utdanner seg til jordmor. Det har vært mange skjær i sjøen før hun drar og mer skal det bli utover i boka.
Synest boka er noe langdryg, personene fengslet meg ikke som jeg trodde de ville i begynnelsen.
Fikk liksom en følelse av at personene etterhvert forsvant litt for meg, for andre overtok mer av plassen til Sara som er hovedpersonen i boka.
Gikk litt lei på slutten, det lå liksom i kortene hva som kunne skje. Jeg ga terningkast 4, og det er mer enn nok.

Jeg har aldri hatt noe stort ønske om å lese bøker av Sandemose, ikke nå heller etter å ha lest gode og grundige analyser av hans forfatterskap av professor Jorunn Hareide. Den har også en biografi i tekst og bilder.
Hans psykologiske tekstene appelerer ikke til meg, der bl. a. mord, kjærlighet og erotikk er i skjønn forening.
Hareide skriver: "Sandemoses bøker er ofte blitt karakterisert som psykologiske thrillere".

"Essensen av budene i "Janteloven" går ut på å frata den enkelte troen på at han eller hun har noen egenverdi".
1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like så bra som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro du at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Dette er en lettlest og interessant bok om Sandemose og hans forfatterskap, og mer blir det nok ikke for min del.

Det er så godt å ta fram ei bok av Gabriel Scott når en trenger en stillferdig fortelling, det er ikke noe heseblesende over bøkene hans, heldigvis.
Mange av de eldre forfatterne kunne det med å dvele ved, slik som i denne boka, der mennesker og natur beskrives på en poetisk måte, og så er det så fin og god en rytme i tekstene hans.

De er menneskene, skapningens herrer - omkring dem er fjellet og ensomheten, er mørket og natten og tusen gåter, den store, hemmelighetsfulle natur. Så sitter de der og snakker med hverandre, en liten fortrolig venneklynge, en flokk hyrder i marken som hyrdene før dem i tusener år, de sitter med himmelen over sitt hode og med jorden under sin fot, uendeligheten omringer dem, det evige suser i deres ører og fyller sinnet med drøm og fred.

I boka følger vi Kristofer fra unggutt til voksen, gjennom vanskelige tider men også flotte beskrivelser av gode velgjerninger og opplevelser.
Her blir vi godt kjent med gjeternes eller hjuringenes liv med buskapen i fjellet og hvordan de passet på sine dyr og spiste dravle.

I flere av Bojer sine bøker skriver han om menneskeskjebner, så også i denne boka.
Her følger vi en ung lege og han hustru som flytter til Paris for han skal studere ved Pasteur instituttet.
Resten av historien handler om hans legevirksomhet på et hospital i Norge og menneskene i "den lille by".
Boka er skrevet med en slik varme og ekthet og Bojer forteller oss bl.a. om all den urett som mennesker begår, ofte på bekostning av andre. Om lengsler, rastløshet og gode gjerninger.
Han skriver så velformulert og poetisk at det er en fryd for øyet.
Av og til er det godt, og ikke minst sjarmerende å lese slike gamle bøkene, min bok er fra 1917

"Krigen i polarstrøkene var en ensom krig" skriver Bernt Balchen om om sine 2 år på Grønland under annen verdenskrig.
Tyskerene hadde også etablert seg der med værstasjoner og med radiosambandet sendte de meldinger til tyskere som ferdes både til vanns og i luften, men også til Berlin. Tyske ubåter bunkret fjordene på Grønland og utsatte allierte konvoier for stor fare.
I 1941 ble Balchen utnevnt til offiser i det amerikanske flyvåpen. Han ble sjef for Task Force 8. Han etablerte og ledet den militære flybasen på kysten av Grønland. Han fløy også selv flere tokt for å redde havarerte flymannskap fra den visse død i isødet.

For et slit mange utsatte seg for på Grønland under annen verdenskrig, ofte i - 40-50 grader.
Det står virkelig respekt av den innsatsen de gjorde.

En lettlest bok med bidrag fra Bernt Balchen, Oliver la Farge og Oliphant, fikk en god oversikt over hva som skjedde på den tiden der oppe i isødet.

"Dette er ikke historisk roman" utalte forfatteren. Personene er oppdiktet men bakteppet han har brukt er virkelige hendelser om det som skjedde i Nord Skottland fra 1790 til 1850 årene.
Det er en roman om tvangsflytting av mennesker fra The Highlands til steder langs kysten.
Årsaken var at landeierene ville ha de bebygde områdene til sauebeite. Prosjektet ble drevet på en hensynsløs måte og det er det forfatteren spinner en historie rundt.

Først og fremst er det historien til en gammel kvinne som får ordre om å forlate hjemmet sitt.
Kristendommen blir også brukt som et middel for oppnå det som ønskes.

Denne forfatteren heter Iain Crichton Smith er født på Ytre Hebridene, på øya Lewis.
Da jeg fant denne bruktboka i Tvedestrand måtte jeg bare ha den. For ei tid tilbake var jeg i Inverness og der traff jeg på noen nordsjødykkere fra Ytre Hebridene, fra øya Lewis. Litt artig å finne ei slik god bok og en forfatter derifra..