Humoren er bra i stort sett hele boken, men absolutt mest i begynnelsen. Men der er situasjoner og setninger å humre av hele veien. Dette er en feel-good roman helt uten viktige spørsmål, en bok å bare slappe av med.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg vet ikke om jeg forstod alt, eller noe i det hele tatt. Men bildene og ordene i denne boken var som myk fløyel og gjorde godt for sjelen. Det var et sitat jeg noterte meg som vel forteller deler av hva som ligger bak historien. Eller kanskje det forteller om hva som traff meg i denne meget komplekse historien:
"Vi mister hele tiden ting som er viktige for oss, alle sammen… Viktige sjanser og viktige muligheter, følelser som aldri kommer tilbake. Det er en del av meningen med det å leve. Men inne i hodet, i alle fall tror jeg det er der, fins det et lite rom der slike ting blir oppbevart som minner. Et rom som minner om et bibliotek. Skal vi kunne forstå vår egen sjelelige tilstand, må vi hele tiden fortsette å lage nye kartotekkort, vi må rydde og lufte og skifte vann på blomstene der inne. Sagt på en annen måte, så bor vi alle på hvert vårt bibliotek, i all evighet."
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er den niende boken om Erlendur, og en anderledes bok enn de andre åtte. I denne boken har Erlendur dratt tilbake til området rundt der han voks opp og der han mistet broren sin i en snøstorm. Samtidig som han prøver å finne ut av sine egne følelser blir han involvert i en 60 år gammel forsvinning. Han klarer ikke slippe den og selv om de etterlatte ikke er så veldig glad i å snakke med Erlendur får han etterhvert et bilde av hva som skjedde. Dette er en stille krim, hvor det ikke finnes noen morder å ta men som handler om mennesker som blir borte.

Dette er en fantastisk bok, en 1001-bøker roman og en stor klassiker. Det høres kanskje rart ut med en roman som hopper så mye i tid, men det funker. Vonnegut får formidlet hvor meningsløs han synes krig er og hvor ille bombingen av Dresden var. Blant annet forteller han at det døde 135 000 i Dresden og ca 71 000 i Hiroshima. Jeg vil ikke holde de to opp mot hverandre. Det er klart at begge deler var grusomt. Krig er grusomt uansett om en ser på det på en humoristisk og satirisk måte eller helt nakent og reelt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Have faith. Det kommer gode dager. Kan du føle det?

Dette er en sterk bok, men sterke og veldig såre følelser. Den føles til tider håpløs, men som sitatet viser er der håp.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Noe av det beste med boken er det India du får se gjennom øynene til de impliserte. Det er en kjempeforskjell på fattig og rik. Samfunnet er korrupt og kriminaliteten er høy. Likevel blir du glad i det India du blir presentert. Der er mange vakre og anstendige mennesker, matkulturen er stor og fristende, og fargene og luktene blir nesten virkelige. Både hvis du liker krim, og hvis du har lyst til å lese en bok fra India er denne å anbefale! Men det er viktig å få med seg at dette ikke er en typisk krim. Mer en bok om India med en privat-etterforsker som hovedperson.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg likte denne boken, selv om den har noen litt langtekkelige deler midt i. Men de blir veiet opp av det totalt uforutsigbare i denne historien. En klarer ikke forutse hvordan det vil gå med Jack, Marie, Aino og Artur. Hverken midt i historien eller mot slutten. Ajvide har også lagt inn flere overraskende elementer underveis. Et av dem er oppfinnsomheten i å fungere i en verden som ikke kan huske deg. Denne anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hovedpersonene Karen og Constanse befinner seg både i farefulle og spennende situasjoner, men historien holder seg likevel på siden av en grense. Det skjer grusomme ting med dem, men de klarer seg. Og selv om de er vågale og modige så blir de ikke overfalt bak hvert hjørne, vel … ikke bak hvert … De må ikke gjennomgå mer enn det situasjonen tilsier at blir konsekvensen av hva de gjør og de beholdes som sterke og dyktige kvinner.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Boken handler om et ensomt barn som snart skal miste sin mor. Et barn hvis far har fått en ny familie og flyttet til USA, et barn som blir mobbet på skolen, et barn med en bestemor han ikke kommer overens med, og et barn som har en mor som skal dø. Den umiddelbare sympatien en føler med Conor blir forsterket av dårlig kommunikasjon innad i familien, og av Conors hjelpeløshet.

Det går ikke bra, men takket være barlinden går det bedre enn det kunne ha gått. Men selv da kommer tårene i slutten.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg leste The meaning of Liff for mange år siden, senere kom også boken The deeper meaning of Liff og i går fikk jeg After Liff i posten. Og da ble det absolutt på tide å skrive litt om dem. The meaning of Liff er en bitteliten bok skrevet av Douglas Adams og John Lloyd. Den kom ut i 1983 og var forfatternes første forsøk å å bruke vanlige, engelske stedsnavn til å beskrive følelser, hendelser og ting som ikke har et navn. Et godt eksempel er;

DES MOINES (pl. n.)
The two litle lines which come down from your nose.
og
KENTUCKY (adv.)
Fitting exactly and satifyingly.
The cardbord box that slides neatly into an exact space in a garage, or the last book which exactly fills a bookshelf, is said to fit «real nice and kentucky».

Boken er morsom, noen ganger på grensen til hysterisk. Den har store morsomme sekvenser, små morsomme setninger og en mengde bilder som etterlater deg humrende etter du har lagt fra deg boken. Den er spennende som en krimfortelling, først må du finne ut hva som er galt, i tillegg til at en mann er drept, og så må du starte på løsningen. Det er nesten umulig å gjette selv om at Toe Rag er den mest ufyselige karakteren og du gjerne legger skylden på han. I tillegg på du forholde deg til kjøleskap som er så møkkete at det skaper en ny gud, en Coca Cola maskin som følger etter Tor o.l. Det er ikke et eneste kjedelig øyeblikk!
Link til bloggen min Betraktninger

Dette er en utrolig sterk roman. Som, fordi det er Murakami-roman, er et lappeteppe av fortellinger. Den handler om musikk. Den gjengir historier en person har hørt og forteller videre. Den beskriver matlagning, reiser, jernbanenettverk og byen Tokyo. Den beskriver svømming og gleden over å kunne tenke der en svømmer avgårde. Og ikke minst beskriver den tanker og følelser. Den gjorde et så sterkt inntrykk på meg, og det tok mer enn noen dager fra jeg la den fra meg til jeg endelig klarte samle alle trådene til min mening om romanen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er både en trist og morsom bok. Det er trist hvordan Edward har det, savnet etter konen, etter jobben og etter en mening. Men det er morsomt hvor oppfinnsomme han og Arek blir. Hvor langt de klarer lure dem som egentlig ikke lar seg lure og hvor langt ut i galskapen de kan befinne seg. Jeg storkoste meg med boken. Det er virkelig en bok for en høstkveld du trenger noe koselig og varmt å lese. Men den passer også til å lese mens du tar toget på jobb, den er underholdende og vil fenge deg og dra deg vekk fra trengselen av mennesker rundt deg. Og ikke minst få deg til å glede deg til togturen hjem!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en bok jeg anbefaler deg å lese. Den er som et stille pust av en annen verden, en rolig og vakker seilas i en annen persons liv. Eller rettere sagt to personer. For selv om Rebekka er hovedperson får I Sook også god plass. Du kan dykke ned i denne boken eller du kan la den flyte stille på overflaten. Jeg ble overrasket over hvor sterkt ordene virket på meg og hvor sterkt jeg følte med personene i boken. Selv bi-karakterene sitter igjen etter at en har lukket boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er akkurat en sånn historie du tror det er etter å ha lest sammendraget. Alt blir selvfølgelig bra. De rette folkene gifter seg, de slemme får sin straff og gamle sår blir helet. Men det er gjennomført på en fin og koselig måte. Så boken har sine kvaliteter. Jeg koste meg med den, lo litt for meg selv og irriterte meg over at ting var så enkelt. Men jeg kan likevel anbefale den som en fin bok å slappe av med.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har også jobbet i bolig hvor det bodde psykisk utviklingshemmede og vært støttekontakt. Det gjør det enklere å lese denne boken, lettere å forstå hvordan det var. Tror jeg. Men jeg skal ikke fremholde det som en fasit. Selv om det er mange år siden nå, kommer jeg på små hendelser og øyeblikk etterhvert som jeg leser boken og det er kanskje det den fremkaller i min egen hukommelse som gjør boken vakrest for meg. Men ikke bare. For dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en vakker roman. Vakkert skrevet, respektfullt utført og skremmende aktuell! Jeg ble oppslukt i Ragdes minner. Om bryllupet moren tok opp lån for å ordne, om naboen i første etasje og om den fraværende faren. De er alle beskrevet på en så stemningsfull måte, samtidig som reelle følelser kommer frem. Birte får plass til å fortelle, til å tenke tilbake samtidig som Ragde forteller om en kvinne som ikke vil eie noe. Som mens de har dårlig råd selger alt de har og som da hun blir gammel rydder alt ut og kaster album og pynteting, men som alltid beholder bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har falt for Larsens bøker helt fra begynnelsen av, og var solgt ved Jordtårer. Det gjorde at jeg virkelig gledet meg til denne boken, og jeg ble ikke skuffet. Larsens utvikling som forfatter er helt påtagelig og gjør bare bøkene hans bedre og bedre. I denne romanen har han klart å kombinere et spennende plott med meget menneskelige og smertende følelser hos hovedkarakterene. En kan forstå hva som ligger bak handlingene uten å ha opplevd dem selv. En annen ting jeg synes var meget positiv var at Larsen har kuttet ned på fakta-presentasjoner. I de tre første bøkene fikk vi mange faktasetninger om hvor de ulike karakterene befant seg, men det er borte i Du skal lide. En meget positiv utvikling. Denne anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en god bok om slavetiden i USA. Tidsreisene er en så liten del av det at du ikke trenger bry deg om dem, men samtidig gir det at en moderne kvinne kommer dit en annen synsvinkel. Og en mulighet til å sette ting litt på spissen. Hun vil lære slavene å lese, men oppdager at både godsherren og sønnen hans nesten ikke kan lese og skrive selv. Det blir også satt lys på pengebruken til husfruen, og at slaver kunne bli solgt fordi husfruen ønsket seg noe ny pynt til stuen. Romanen er grotesk, skrekkelig og nesten uforståelig. Men samtidig nydelig, stemningsfull og meget lærerik.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hitlers datter heter Heidi. Hun har et stort fødselsmerke i ansiktet, og det er grunnen til at Hitler holder henne skjult. Hun vokser opp med fräulein Gelber i Berchtesgaden. Et isolert hus på landet. Der får hun undervisning, leker og blir tatt med ut på gåturer. En sjelden gang kommer Hitler på små besøk, men stort sett er de helt alene. Etterhvert begynner Heidi å høre om jøder, arbeidsleire og krig og hun har mange spørsmål som blir besvart på en slik måte at en forstår hvordan noen kunne unngå å se hva som skjedde.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger