Solsengbok! Lettlest, oversiktlig (litt overfladisk?) og grei. Provoserende at det å være barnløs kun blir sett på som sorg og savn. Trodde den vinklinga ville snu i løpet av fortellingen, men den gjorde den ikke. Jeg gir boka en svak firer.

Vi møter den stakkars slaven, Caridad, i begynnelsen av boka og jeg blir straks interessert i hennes liv og hennes fremtid. Etter bare få sider begynner jeg likevel å irritere meg over en del sider ved boka. Det ene er at den bærer noe preg av å være oversatt. Enkelte setninger har en kronglete sammensetning og av og til forvirrer de meg og ødelegger budskapet. I tillegg er det en del ord og setninger som blir brukt gjentatte ganger. Spesielt "faste bryster" og "yppige hofter" som i starten var på nippet til å gjøre meg motvillig til hele fortellingen. Siden jeg uansett var nødt til å lese boka fra perm til perm måtte jeg bare overse irritasjonen.
Til syvende og sist fenget historien meg, selv om den eneste av hovedpersonene jeg greide å føle sympati for var slavinnen Caridad.

Selv om jeg hørte denne som lydbok til og fra jobb i travel kollektivtrafikk og morgenrush husket jeg nøyaktig hva det siste avsnittet handlet om da jeg satte meg på toget igjen etter endt arbeidsdag. Jeg tenkte mye på boka mens jeg holdt på med andre ting og jeg kommer til å tenke en del på den i dagene som kommer. Godt og varmt skrevet om en spesiell barndom fylt med politikk,humor, glede, bekymring og redsel. Heldigvis hørte jeg de siste kapitlene hjemme (alene), for jeg kunne ikke holde tårene tilbake.

Etter den første siden ble jeg nesten usikker på om det var et dikt jeg satt og leste. Og boka jeg tenkte jeg skulle lese ut på null komma niks fordi den er så kort tok meg dobbelt så lang tid å komme igjennom. Jeg likte fortellingen og Müller bruker finurlige ordspill, sammenligninger og metaforer som jeg liker veldig godt. Deler av boka forstod jeg ikke, mens andre deler vil sitte i meg i lang tid fremover.

Jeg valgte lydbokversjonen av denne fantastiske fortellingen. Veldig skeptisk var jeg etter å ha hør de første setningene.. "Dette var mye dialekt", tenkte jeg, men bestemte meg for å gi boka en sjanse likevel. Det angrer jeg ikke på! Den tydelige og rolige stemmen til Tore Renberg selv var veldig behagelig å høre på og jeg ble raskt vant til dialekten. Karakterene kom tydelig frem for meg og jeg kan fortsatt se de for meg. Jeg er spesielt fan av bøker der flere historier på finurlig vis vikler seg inn i hverandre. Like tilfeldig og sannsynlig som i det virkelige liv. Jeg var spent helt til siste slutt, som for meg kom litt brått på.

Denne boka skuffet meg. Jeg har alltid likt Fossums bøker, men denne var forutsigbar og dørgende kjedelig. Ikke er det krim og ikke er det spenning. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er en langsom historie der jeg langt i forveien kunne forutse det som skulle komme. Det virker som om det også er meningen, og jeg ser ikke helt poenget med det. Sejers karakter blir inngående forklart som om det ikke finnes tidligere bøker om ham. Jeg satser på bedre lykke neste gang.

Litt uinspirert var jeg da jeg startet på denne. Jeg er ingen stor tilhenger av noveller og får ikke helt til sjangeren. Utover i boka begynte den likevel å fenge meg mer og mer. Lydbokversjonen passet utmerket med flinke Kim Haugen, en av mine favoritter, som innleser. Dette blir nok en av ganske få bøker som jeg skal ta meg tid til å lese en gang til når jeg får tid (Jeg tror nemlig jeg gikk glipp av en del i starten fordi jeg var litt negativt innstilt). Anbefales.

Denne typen bøker ligger innenfor min favoritt-genre. Oppvekst, hardt arbeid, trange kår og vanskelige skjebner faller i smak. Likevel når ikke denne fortellingen helt opp for min del. Jeg venter litt for mye. Venter på at noe skal skje, jeg venter på tilbakeblikk jeg ikke får, blir ikke fortrolig med karakterene og jeg kjeder meg litt til tider.

Interessant på starten, spennende i midtpartiet og litt langdryg på slutten, men absolutt verdt lesningen, eller lyttingen for min del. Er du en av de som liker lydbøker så er denne bra! Haakon Strøm gir denne boka et løft. Terningkast 4 til boka i seg selv,men terningkast 5 til lydbokversjonen!

Historien om Lille Tre og hans besteforeldre fikk meg til å felle noen tårer, men boka var fantastisk morsom og jeg lo høyt for meg selv flere ganger. Lydbok-versjonen lest av Nils Johnson var veldig bra og anbefales virkelig!

Denne boka hørte jeg som lydbok. Jeg kjedet meg de 5 første CDene. Hele tiden trodde jeg den skulle ta seg opp, men den store spenningen uteble. Jeg trasset meg igjennom og er ikke spesielt imponert. Det hjelper heller ikke at jeg ikke liker denne innleseren, som avslutter nesten alle setninger som spørsmål.

Jeg er kanskje en av svært få, men jeg er ikke så glad i måten Petterson skriver på. Det er noe litt oppstykket og til tider irriterende gjentakende i dialogene, Konseptet er for meg helt perfekt. Venner som møtes igjen etter mange år,et kort møte som får tankene til å gå tilbake i tid og gi leseren innblikk i en del av det som skjedde, Jeg likte historien og jeg likte potensialet, men boka ble ikke det helt store for meg.
Anders T. Andersen leser nesten på akkurat samme måte som Petterson selv.

Morsom bok med godt potensiale,men jeg synes forfatteren vil for mye med boka. Alt blir understreket til det litt kjedsommelige og det virker som om målet med boka er å undervise, ikke underholde leseren.

"I straffekolonien" var veldig bra. Jeg var hekta fra første side. Resten av boka fenget meg ikke i det hele tatt.

Nydelige Bob! En bok midt i blinken for en katteelsker som meg. :-) Jeg var glad, irritert, bekymret og rørt underveis i denne boka. Veldig enkelt språk og jeg leste den ut i løpet av noen dager.

Denne boka koste jeg meg med hele veien. Den var lett og underholdende og jeg elsker sarkasmen og de morsomme sammenligningene som brukes for å beskrive ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Flott veksling mellom historie og "nåtid". Epilogen blir litt svulstig, og jeg gir boka et stålsterkt terningkast 5.

Jeg var fenget av historien fra første stund. Jeg satt med så mange spørsmål allerede etter de første setningene at jeg nesten ble utålmodig etter å få vite hva som hadde hendt med denne Mary. Jeg må si det er merkelig hvordan sympatien min gled over fra den ene personen til den andre i denne boka. Likte du Mississippi av Hillary Jordan, vil du kanskje like denne bedre.

En god og spennende fortelling som ikke utbroderer i detalj hvor ondt et menneske kan bli, men som gir innblikk i et forstyrret sinn. God lydbokversjon av Kim Haugen, en av mine favorittinnlesere.

Uten å ha lest noen av J.K. Rowlings bøker var jeg uten de helt store forventningene. Jeg fikk bakoversveis! På en veldig ryddig og spennende måte vikles en rekke personers historie sammen til en fantastisk fortelling, full av provokasjon, humor og drama. Jeg elsket den, og skulle ønske den aldri tok slutt.

Jeg mislikte denne boka fra start til slutt. Jeg fikk ingen sympati for noen av personene den handlet om. Alle tok latterlige valg og var totalt usympatiske, alle som én. Stemningen i boka var hele tiden mørk og støvete og jeg er glad for å være ferdig med den. Det eneste positive å si er at jeg greide å fullføre den fordi jeg ventet på noe som gjorde den verdig sin status.