Alle de kvinnelige hovedpersonene er de mest fantastiske skapninger gud har skapt og deres etterhvert tilkomne menn mangler hverken moral, penger eller hår på brøstet.
De fire "hovedscener: Tyskland, Russland, England og USA starter alle på 30 tallet, hvor vi får en slags forklaring på Hitlers og Stalins success i "karrieren" og følger hovedpersonene fra de fire land gjennom krigen og deres kjærlighets affærer i medgang og motgang. Det hele slutter, (kuliminerer ville være et helt feil ord) like selvfølgelig som at den ene sida følger etter den andre, med happy ending for de aller fleste. Og fred på jord.
Jeesp.
Hva var nå dette for en slags bok? Hvor er fokus?
Ikke krim - dertil totalt u-spennende.
Ikke historisk roman, - for den byr ikke på stort mer "historie" enn det et vanlig opplyst menneske får gjennom å lese overskriftene i dagspressen, eller sove seg gjennom grunnskolen.

Kanskje jeg skulle kalle dette en kjærlighetsroman. Det mangler ihvertfall ikke på romanser og heller ikke på nokså explisitte beskrivelser av de mange som førfører eller blir forført.
Rett og slett det mest kjedelige og overfladiske jeg har lest av Follet.

Og jeg som regnet meg som "Follet-fan".

Nok en fulltreffer fra Kurt Aust.
Jeg ga terning kast 6 til hans foregående bok; "Når døde hvisker" og beklaget meg over av dette var siste bok i serien om Thomas og Petter.
Så jeg gliste derfor fra øre til øre da jeg litt uforvarende "snublet" over hans nyss utgitte "Stumme skrik" hos min lokale bokhandler. Den gikk rett i kufferten som kveldslitteratur på en 10 dagers tur til Malta.
24 gr C. natta lang, et lite glass rosé og Stumme Skrik i fanget, - kan man bedre ha det?
Vi er bortskjemt med et særs godt sprog fra Kurt sin side, og denne boka er intet unntak. På elegant vis blir vi mentalt lirket tilbake til begynnelsen av 1700 tallet og trekkes inn i eneveldets karakteristiske konspirasjonsbaserte politikk og mistro til nær sagt alt og alle. Vi får også et godt glimt inn i makt-kampene mellom rang og stand og den nokså lempfeldige måten hierarkiet behandler undersåtter. Et fattiglem på 1700 tallet stod alltid laglig til for hogg!
Historien utspiller seg egentlig på to plan. Som vanlig er det fortelleren Petter Hortens memoarer i "nå tid" som representerer det ene planet og jakten på mysterienes løsning noen ti-år tidligere, det annet.
Forskjellen fra tidligere bøker er at denne gang er Petter Horten, som forteller, fanget og nærmest tvunget til å skrive sin fortelling for å beholde livet.
Går fortelling feil vei, mister han livet. Men Petter kan ikke få seg til å lyve, heller ...
Snedig, troverdig og elegant.
Har du ikke lest Misery, av Stephen King, kan du ta den som en liten forrett.

Den beste om Harry Hole hittil, og en av de beste krim romaner jeg har lest.
Høy spenning til siste side.
Et "must" for alle Jo Nesbø fans, men synes det er riktig å si at den forutsetter at de fleste tidligere bøker er lest.

En page turner av beste klasse.
Spenning fra første til siste side.

En meget gripende historie fra Hellas og de nesten ufattelige omveltningene landet har gjennomgått fra tidlig 1900 tallet og oppover, gjennom brann, kriger, jordskjelv og rasistiske utrenskninger. Historiens hovedpersoner hevdes å være oppdiktet, men skildres såpass levende og nyansert, at jeg nesten ikke kan tro at dette er oppdiktet.
Og når det gjelder dramatikk, overgås jo ofte fantasien av virkeligheten.
Hennes beste av de jeg har lest. Må leses.

Tom Kristensen i god form..
Ikke bare spennende og godt skrevet, men også innsiktsfult i aktuelle politiske problemstillinger.
Selve avslutningen "henger" en aning, men slik er det kanskje i virkeligheten også?
Kanskje burde jeg gitt en 4'rer her.
Men, slutten trekker som sagt litt.

Spennede krim om krigsprofitører. Høyt tempo og spenning på aller høyeste nivå.
Etter å ha leste en del forskjellige bøker av T K vil jeg rangere ham blandt de beste norske forfattere i sjangeren. Til tider liker jeg hans bøker bedre enn f.eks. Jo Nesbø. Han legger sine handlinger inn i meget troverdige miljøer og jeg får alltid noen "aha" opplevelser om disse, i tillegg til spenningen.
Anbefales på det sterkeste for den rene krim-elskeren.

En av de mest gripende historiene jeg noensinne har lest. Stort mer er det ikke å si.
Applaus.

Dette var siste bok, dessverre, av Kurt Austs eminente fortellinger om professor Thomas af Boueberge og hans assistent Petter Hortten, og deres spennende oppdrag for Danske kongen og fedrelandet Danmark/Norge tidlig på 1700 tallet. Jeg må bare si det med en gang, at jeg bare "elsker" disse fortellingene til Kurt Aust. For et sprog, for en flott historisk setting!
Ja, dette er jo forsåvidt "krim-bøker" men handlingen(e) er så overbevisende satt inn i det historiske tidsbildet - opplysningstida, at bøkenes historiske del må regnes som høyverdig lesning, selv uten det kriminelle komplott. Kurt Aust benytter i alle disse fem bøkene et slags gammelt sprog med begrep og navn som hører 1700 tallet til og greier med dette på forbilledlig vis å sette leseren i stand til å forså hvordan folk faktisk tenkte og levde, den gang. Særlig godt fungerer dette i samspillet mellom den høyt utdannede og noe radikale (for sin tid) Professoren Thomas og hans tjener og lærer, som trass i sin herkomst fra den simple bondestand har et godt hode og en fantastisk hukommelse. Dette kommer meget godt med når kompliserte gåter skal nøstes opp på beste Agathe Christies vis.
Den første boka i serien, "Vredens dag" finner sted i 1699 og gjør oss godt kjent med både Thomas og Petter. Synes denne bør leses først, før de etterfølgende bøken konsumeres.
Første boka er god. De etterfølgende blir bare bedre og bedre og det topper seg med med den siste: "Når de døde hvisker" som i det store og det hele finner sted på Anholt i det herrens år 1705.
Kurt viser også, i sitt forfatterskap, en herlig humoristisk sans.
Her får vi med andre ord alt: Historie, sprog, spenning og humor.
Kan det bli annet enn terningkast 6?

Jeg har bare ett ønske, helt til slutt: Flere bøker om Thomas og Petter!

Dette er den tredje "Kaaberbøl" jeg har lest, om jeg også regner med Kadaverdoktoren, som i motsetning til "Gutten i Kofferten" og "Et stille umerkelig drap" ikke er et samarbeid med Friis.
Bøkene er likevel nokså likt oppbygget: De første 100 sider beskriver en rekke forskjellige hendelser eller scener som tilsynelatende ikke har noe med hverandre. Man blir introdusert til et nokså omfattende personalgalleri, så dette er nok ikke bøker for folk med "alzheimer light.."
Selv måtte jeg bla tilbake til tidligere kapitler rett som det var, for å sjekke om personen som nå var i fokus, også hadde opptrådt tidligere.
Men, etterhvert sitter det hele og spenningen stiger jevnt oppover og når store høyder. Jeg synes Kaaberbøl & Co gir ganske gode personbeskrivelser og vi blir ganske godt kjent med de viktigste personene i handlingen. Fra tid til annen er sproget litt, hva skal jeg si ..springende eller kanskje upresist, og jeg blir litt usikker på hva som faktisk skjer og hvem som sier hva.
Likevel, boka er vanskelig å legge fra seg og særlig den siste delen, fram mot "løsningen" fanger slik at det ble vanskelig å komme seg i seng.
Typisk for Kaaberbøl, vil jeg si, er den litt flytende avslutningen. Det meste er "opp og avgjort", men man sitter likevel med en rekke spøsmål som: Hva skjedde med broren? Hva med pengene? ... Og en rekke andre forhold en normalt nyskjerrig leser nok vil ha en avklaring på, før siste side i boka er snudd.

Grei krim. Boka åpner med (litt for) mange scener som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Utover i boka knyttes det nokså omfattende persongalleriet sammen, og leseren aner etter hvert en helehet og sammenheng.
Spenningsnivået er upåklagelig og benevnelsen "page turner" kan passe godt. De ondes superevner og offerenes ubehjelpelighet blir for meg litt irriterende, eller kanskje jeg skal si; ikke helt troverdig, og synes boka taper litt på dette. Avslutningen går fra høy fart til stillstand på litt for kort tid, omtrent slik som "Kadaverdoktoren".
Og når det hele er over, hva skjedde med....?

En fantasifull og "annerledes" historie.
"Litt" spennende og "litt" morsom, ja, men ikke på langt nær så morsom så mange anmeldere skal ha det til. Det "morsomme" ligger vel for det meste i det uvanlig tørre og litt fatalistiske sproget som kjennetegner ikke bare fortellingen, men også hovedpersonen i boka.
Jeg var imidlertid ikke så veldig langt avgårde i fortellingem før det hele ble ganske usannsynlig og oppkonstruert. Fantasifullt, ja, men jeg var glad når siste side var lest.
Sorry.

Nok en gang en gripende og utilslørt ærlig fortelling fra Harry Bernsteins liv. Det skjer unektelig en god del for ham og familien, etter ankomst i USA og sidene går fort unna.
Jeg griper meg dessverre selv i å skumme litt, her og der, da det etterhvert blir litt lange fortellinger om ikke så altfor interessante eventer.