Alle utlendinger har lukka gardiner: Litt usikker på hva jeg skal trille for denne boka, men ender på en 6'er. Trolig en bok som vil få alt fra 1 til 6 - avhengig av hvem som leser. Den er annerledes, original - hele boka er skrevet på kebab-norsk - og det er en bok som virkelig evner å fortelle noe om livet. Livet den forteller om, er oppvekst på Romsås, i et multikulturelt miljø, sett gjennom øynene til chilenske Mariana. Litt slitsomt med denne ytterst tvilsomme setningsoppbygningen og grammatikken i begynnelsen, men man kommer inn i det. Kapitlene er korte, oftest en side, noen ganger bare noen linjer. Jeg-personen forteller om situasjoner på skolen, hjemme og på Joker'n som er "spot on", og som illustrerer kuriositeter og motsetninger ved denne mix-kulturen. Som at jeg-personen; kristne, chilenske Mariana slenger om seg med "hvis Allah vil", og "Allah, han eier ikke skam"-uttrykk, at faren hennes vil stemme Fremskrittspartiet for å få ut alle utlendingene. Jeg ler sjelden høyt når jeg leser, men her måtte jeg humre flere ganger. Denne boka er verdt å lese!

Leste den norske utgaven - for en storartet bok! Kan leses av både ungdom og voksne, selv om den nok er mest for ungdom. Boka handler om barn som vokser opp på en skole, der de har en slags stammekrig gående. Samtidig foregår en parallellhistorie som gradvis blir avdekket. Et viktig tema i boka er omsorgssvikt - hvordan noen av ungene, inkludert hovedperson Taylor Markham, forvirret forsøker å forstå hvem de er, finne ut av sitt forhold til foreldrene og livet, og å leve med redsel og skuffelse. Tårene rant fire-fem ganger mens jeg leste. En skikkelig god bok!

Kjempebra bok! Trodde kanskje jeg hadde fått min dose sørstatsromaner, men denne er annerledes. Begynner i gemyttelig Barnepiken-stemning, men utvikler seg til å bli en voldsom beskrivelse av orkanen i Florida i 1935. Sentralt er kritikken av myndighetenes svik mot krigsveteranene etter første verdenskrig - som ikke fikk sin bonus, og hvis sikkerhet ikke ble ivaretatt under orkanen. På amerikansk manér blir vi godt kjent med en rekke personer, og deres hverdagsproblemer, før vi følger dem gjennom orkanen. Anbefales!

Den store amerikanske romanen- genren - skikkelig god og tykk, uhyre velskrevet, en bok man virkelig kan kose deg med. Om en slekt irske immigranter til USA. Far får demens, og dette er et hovedtema i boka. Du likte Jonathan Frantzen? Da er det bare å hive seg på denne - kan ikke slå feil!

Leste den nynorske oversettelsen av denne. Kjempegod bok! En roman som rett og slett oser av Italia! Handler om to intelligente venninner som vokser opp i fattige kår i Napoli. Gjennom hele oppveksten er konkurransen dem i mellom deres sterkeste drivkraft. Livene deres tar hver sin retning, men vennskapet, og respekten for hverandre, består. I historien kommer vi dypt inn i italiensk småbyliv, lidenskap, kultur og dynamikk, og blir kjent med både jentene og deres omgivelser. Dette er god litteratur - les og nyt!

Sørstatsroman med flotte, sterke kvinneskikkelser. Boka blir enda sterkere når man er kjent med at Sarah og Angelina var ekte personer, som kjempet for avskaffelse av slaveriet.

Jeg har nylig lest Unnskyld, og vil lese mer av Ida Hegazi Høyer. Fortsatte derfor med Ut.
Stemningen er det første som griper deg i denne boka. Noe skjebnesvangert, ubehagelig, uhyggelig. Hovedpersonen orker ikke mer av sin egen perfekte tilværelse, og tar stadig flere steg for å røske opp, gjøre det mer levelig.

Boka er god, jeg tror på hovedpersonen. Situasjonene hun bruker for å protestere er originale, selv om de skjer innenfor rammen av noe så vanlig som et samliv. Blir imidlertid ikke like begeistret for denne som for Unnskyld. Jeg tror kanskje dramaturgien ble mer spennende i Unnskyld. Slutten av boka er ikke helt det jeg ønsker meg, uten å si for mye. Men absolutt - en god bok dette også.

Jeg har vært på utkikk etter litteratur fra afrikanske forfattere i det siste - og er nettopp ferdig med Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie (har ikke ambisjon om å huske noe mer enn etternavnet!). Dette er virkelig en god bok. Hovedpersonen Ifemelu vokser opp i Nigeria og reiser til USA for å studere. Dette er en samtidsroman om vestlig kultur sett fra perspektivet til en svart ikke-amerikaner, som hun kaller seg. Om hvordan fordommer og hverdagsrasisme kommer til uttrykk i praksis. Om å reise til USA - og om å komme tilbake til Nigeria igjen. Jeg synes boka først ble veldig interessant da hovedpersonen kom til USA. Vi er blitt gode buddies, og jeg har gledet meg til å dykke ned i historien i ledige stunder.

Jeg fikk denne anbefalt av flere i forrige uke, og tok tak i den. Ble helt oppslukt. En skikkelig ekkel bok - god psykologisk krim. Anbefales!

En bok krydret med spenning og dramatikk, svik og moral, familierelasjoner og kjærlighet, og en stor dose India. God underholdning!

Sapna har måttet legge studiene på hylla for å forsørge familien ved jobb i elektroforretning etter at faren blir påkjørt og dør. Familien har dårlig råd. En dag blir hun kontaktet av sjefen for et stort industrisekskap - som tilsynelatende tilfeldig har valgt henne ut til å overta som leder for konsernet sitt. Hvis hun består sju tester, riktignok.

Som i Gutten som hadde svar på alt/Slumdog Millionaire, har Vikas Swarup en strukturert oppbygning av romanen: I den første får hovedpersonen spørsmål i TV-showet Vil du bli millionær? Kapitlene forteller historien om hvordan han tilegnet seg svarene på spørsmålene. I denne nye boka må hoved personen Sapna gå gjennom syv tester, som skal vise om hun har de nødvendige egenskapene for å bli toppleder i konsernet ABC Group. Hvert kapittel forteller historien om av testene.

Veldig lett, veldig fornøyelig, om topplederen som endelig får slappe av og blir passet på og stelt for når han kommer på sykehus. Ikke helt troverdig, men det er neppe ambisjonen med en satirisk roman. I likhet med i boken Rolex får vi servert et litt skrått og pussig blikk på tilværelsen. Begge romanene starter med toppledere som får nok av livet de lever, men endringene de velger, er ulike; I den første startes et omvendt vikarbyrå, i den nye boka vil hovedpersonen slå seg til på sykehuset - for godt.

En ekstremt sterk, grusom leseopplevelse om et ungt par som møtes og umiddelbart knytter seg til hverandre. Anbefales, men ikke for småbarnsmødre. Vil ikke skrive så mye om boken -gjengivelse av innhold bør ha spoiler-varsling. Noterer at Sun Fast 32i har blitt litterær :-).

Troverdig og grøssende om hvordan det kan være å bli utsatt for en psykopat. Les gjerne denne boka etter Flink pike; interessant å sammenligne!

Jeg tørker tårene etter å ha lest siste side i "En mann ved navn Ove". En fornøyelig og rørende litt dypere feelgood om den 59-årige grinebiteren Ove, som temmelig motvillig holdes i vigør av naboene. Ove vil bare at det skal være litt orden på sakene. Til tross for at han er kranglete og vanskelig, kan man ikke la være å verdsette Oves mange god egenskaper og helstøpte natur - som kommer til uttrykk gjennom store og små situasjoner. Mange vil nok kjenne igjen trekk fra seg selv eller noen de kjenner. Veldig veldig fin bok! Denne kan leses av mange - og kan også verdsettes av svigerfedre som normalt holder seg til krim og krigslitteratur. Spent på å høre om andre også liker den!

Akkurat nå synes jeg at Shotgun lovesongs er verdens beste bok. Et omtalesitat som beskriver boka godt: En kjærlighetssang til Midtvestens støvete småbyer og til de stedene vi kaller hjem. rommer hele livet... Høres ut som en klisje, men det er slik den er.

Leses med følelsene utenpå huden - helt helt ubeskrivelig fantastisk - for å uttrykke meg litt forsiktig.

Tre generasjoner med hjerte-smerte fra kurtisanehus i Shanghai, kinesiske fjerne daler og over havet til USA.

Ho hui! Jammen tar det tid å komme gjennom denne boka! Ikke fordi den er tung å lese, men det er ikke direkte oppløftende å lese om livet på Grønland på 1800-tallet. Og den er på drøyt 500 sider. Her er det lus, mageproblemer og generelt kalde og kummerlige forhold. Innbyggerne dør som fluer - også de vi er blitt litt bedre kjent med.

Romanen starter i Danmark, der hovedpersonen Morten Falck tar sin teologiske utdannelse. Deretter tar vi sjøveien til Grønland, hvor presten Falck både observerer og deltar i "det syndige livet". Fokuset på synd understrekes ved at hvert av Grønlandskapitlene tar utgangspunkt i ett av de 10 bud. På originalt vis beskrives hvordan hvert av budene brytes.

Jeg ser visse paralleller til Hamsuns Norlandsromaner - med den allmektige kjøpmannen som definerer lov og rett, og er villig til å gå langt for å markere sin maktposisjon. Men Profetene i Evighetsfjorden er grellere og langt mer brutal. Man føler hvor skjørt nybyggersamfunnet er - hvor lite som skal til før det hele klapper sammen. Hvordan det lille samfunnets institusjoner bygges på enkeltpersoner. Hvordan den sterkeste rett råder når naturen gir magert utbytte, og det ikke er mat til alle.

Beskrivelsene av livet, relasjonene, dynamikken mellom menneskene, som veksler mellom omsorg og maktkamp, forholdet mellom innfødte og dansker - det hele er troverdig og interessant, og har nok krevet en solid dose research.

Jeg husker ikke hvem som var opphavsmann til i det fritt siterte: "Kose deg med en god bok? Enten kan du kose deg, eller du kan lese en god bok. Men du må velge." Men det passer godt her. En fantastisk god bok - men ikke en bok man koser seg med.

Jeg har startet på en rekke bøker i det siste, uten å bli ordentlig fenget. Så kom jeg til "Den lange hvite skyens land". De 700 sidene gikk unna på et par dager. Dette er først og fremst en romantisk nybyggerroman - fra New Zealand på midten av 1800-tallet. Jeg liker godt romaner hvor man også lærer noe, og her får man med seg læring om Maori-kultur og nybyggernes vilkår, med engelskmennenes klassebevissthet som ingrediens. Historien har nok et litt "rosa skjær" over seg, men er lettlest, dramatisk og fengende - og passet virkelig godt som sommerlektyre. De som likte Hislops Øya vil trolig like denne romanen!

Dette er en helt spesiell roman. Stillferdig og uhyggelig, stadig mer filosofisk og åndelig - og samtidig med scener av voldsestetikk a la Quentin Tarrantino - i japansk drakt. Denne vil jeg nok gjerne diskutere med noen. Trenger å fordøyes.

Himmlers kokk. 105 år gamle Rose er en ildfull tøffing - som aldri tilgir, innrømmer feil - eller legger inn årene. Boka har visse fellestrekk med "Hundreåringen..." Og Jonas Jonasson sin tematikk, men er verken fullt så spinnvill eller så omfattende. Handlingen foregår i Frankrike under jødeforfølelsene/ andre verdenskrig, Kina under kulturrevolusjonen og USA.

Jeg så for meg at dette var en munter feelgood - pga humor i beskrivelsene av den originale Rose, hennes effektive måte å hamle opp med ting på, og en lett fortellerstil. Rose utsettes imidlertid for så mange smertelige erfaringer at jeg ikke synes dette ble riktig merkelapp.

Men - fornøyelig og alvorlig bok, med en historisk basis.