Veldig underholdene "dameroman" om fire kvinner som ferierer sammen i et hus ved kysten. Tre av dem er barndomsvenner som sjelden treffes, men som har det like gøy sammen når de har tid til å treffes. Den fjerde kvinnen kjenner de ikke, men da hun fortalte at hun så etter et sted å bo for en måned leier jentene ut et av rommene til henne. Alle fire bærer på en hemmelighet, og snart får vi ta del i problemene og gledene deres. Boka gav meg skikkelig sommerstemning! Det er masse humor og varme, en god porsjon kjærlighet, og litt spenning med den mystiske ukjente damen.

Kjempefin bok om å stå ved et veiskille. Vi blir kjent med tre kvinner. En har akkurat dumpet sin hemmelige kjæreste og sagt opp jobben i byen, samtidig som hun arver et omplasseringshjem for hunder på landet. En ønsker seg barn, men det er vanskeligere enn de hadde regnet med. Og en fraskilt tobarnsmor må plutselig oppdra en valp fordi eksmannen på impuls kjøpte en til ungene! Her får vi en rikelig porsjon kjærlighet, drama og hjertevarme. Anbefales til de som for eksempel liker Jojo Moyes sine bøker.

Å lese denne boka er omtrent som å se en norsk dramakomedie. Veldig underholdene, lettlest og morsom. Lett å leve seg inn i historien. Litt sånn "ung voksen"-bok! Boken er bra, men den blir nok fort glemt.

Helt forferdelig hjerteskjærende.. Anbefales ikke å lese når man akkurat har fått barn. Nå må jeg lese noe lettbeint feelgood!

Denne boka likte jeg overraskende godt! Javisst er hovedpersonen helt håpløs når det gjelder klær og kredittkort, men man blir glad i henne likevel! Det er mange forviklinger og komiske situasjoner, og det hele er ganske godt balansert. Jeg blir revet med! Jeg lo av de komiske situasjonene hovedpersonen klarte å havne oppi, og jeg leste med stor innlevelse i håp om at alle problemene skulle løse seg etter hvert. Knallgod chick lit!

Tre kjærligheshistorier som foregår på julaften. Et voldsomt snøvær har skapt problemer for trafikken. Men disse problemene er også utgangspunktet for tre vintereventyr. Historiene er knallbra! De er både morsomme og spennende. Jeg ble helt oppslukt og så hele boken for meg som en film mens jeg leste den.

Bjørg Thorhallsdottir er en av Norges fremste grafikere.

Bjørg bruker en teknikk som kalles etsing. Jeg har blitt så fascinert av uttrykket at jeg måtte sette meg litt inn i teknikken bak bildene.

Etsing er et slags dyptrykk der man legger voks over en kobberplate og skraper inn motivet. Platen legges i syrebad, og kun linjene som er skrapt frem blir fordypninger. Man smelter av voksen og legger trykksverte eller farge på platen og kjører trykket gjennom en presse.
Motivet vil slites ved mange trykk, derfor har hvert trykk et begrenset opplag.
Jeg liker de naivistiske glade figurene og fargene. Og etsingen får frem så mange fine teksturer.

Bjørg bruker sin egen livsvisdom i bildene sine. Det er små visdomsord, oppmuntringer og dikt. Og i denne boken er det i tillegg små historier fra hennes liv, og små tekster med forskjellig tema. Slik blir boken en slags selvhjelpsbok.

Jeg synes tekst og bilder komplementerer og utfyller hverandre veldig bra. Man kan finne en tekst om et tema man er opptatt av, og så dvele i bildet. Senere kan bildet bli en påminner om en lærdom man har gjort seg, eller et godt råd man vil huske på.

Etter å ha lest om kunstteknikkene hun bruker måtte jeg lese litt om henne også. Jeg var nysgjerrig på hvor inspirasjonen til bildene og visdomsordene lå. Og det viste seg at hun hadde en fascinerende livshistorie. Når hun var 26 år jobbet hun med å lage glassmalerier for en rik mann i Frankrike. Hos han så hun et bilde hun likte, og det ble arrangert at hun skulle få møte kunstneren som het Eric Scott. Allerede før han ankommer bordet blir hun slått i bakken av hvor kjekk hun synes han er, og etter et kvarters prat spør han henne ut av det blå om hun vil gifte seg med han! Og hun svarer ja. For en eventyrlig kjærlighetshistorie! Sammen får de et barn, og det er han hun skriver om i den fine diktboken Velkommen til verden.

Men det ble ikke bare lykke fremover. Eric var 30 år eldre enn Bjørg, og han hadde et problematisk forhold til alkohol. Når barnet deres var to år fikk Bjørg en telefon om at Eric var død. Det ble en veldig tung tid for Bjørg. Men det var også ut fra sorgprosessen at prosjektet Hjertefred ble tid. Hjertefred er en minnesmarkering for personer som har gått bort, med den hensikt å lettere kunne prate om døden, bearbeide sorg og hylle de gode minnene etter de man var glad i.

Hun fant ut at ved å hjelpe andre hjalp hun seg selv. Og boken Veien til lykke er full av trøst, råd og visdomsord for å møte livets utfordringer.

Jeg likte godt den første boken: Blomstenes hemmelige språk – der fosterhjemsbarn var et sentralt tema. Derfor var jeg glad da jeg fikk muligheten til å lese et forhåndseksemplar av Vi ba aldri om vinger.

Den nye boken Vi ba aldri om vinger handler om familien Espinosa. De er fra Mexico og bor i USA i en liten leilighet rett ved en flyplass. Når historien begynner består familien av bestemor, bestefar, Letty som er en ung mor med sønnen Alex 15, og datter Luna 6.

Familien flyttet til USA for at Letty skulle få en god utdannelse, men så ble hun gravid som 18-åring. Hun ville ikke ødelegge fremtidsdrømmene til kjæresten sin, så hun sa aldri noe om graviditeten når han reiste av sted for å studere. Etter dette jobber hun på forskjellige barer og kafeer for å forsørge hele familien. Det blir besteforeldrene som tar seg av Alex. Og etter hvert Luna.

Bestefar reiser til en begravelse i Mexico og kommer ikke tilbake som lovet. Bestemor og Letty reiser for å hente han, men besøket ender med at bestemor og bestefar vil bli boende i Mexico.
Her begynner egentlig historien for Letty. Nå må hun lære seg å ta vare på barna selv. Hun kan ikke lengre sjonglere tre jobber og nattskift. I tillegg til å ta del i Letty sin utvikling i foreldrerollen, blir vi godt kjent med Alex og venninnen hans. Venninnen og hennes mor er papirløse innvandrere fra Mexico, og dette blir etter hvert et tema i boken.

Jeg slukte boken! Jeg ble engasjert på samme måte som jeg ble av Jojo Moyes «den ene pluss en». Det dukker opp mange forskjellige tema og dilemmaer for familien Espinosa. Blant annet papirløse, skole, utdanning, språk, aleneforeldre, familieforhold, kjærlighet. Det er umulig å ikke føle med Letty i hennes kamp for å få hverdagen til å fungere, og for sønnen som både får sin første kjæreste og skal bytte skole…

Anbefales på det varmeste!

Poppy Wyatt mister forlovelsesringen på utdrikkingslaget. Deretter blir mobilen stjålet. Tilfeldigvis finn ho ein mobil som ho snappar med seg. Ho må jo ha ein måte å få kontakt frå hotellet dersom dei finn ringen hennar. Mobilen ser ut til å tilhøyra assistenten til ein businessmann. Snart har ho lese gjennom ein haug med private meldingar og epostar. Når ho også byrjar å svare på dei overtek ho rolla som personleg assistent.

Gjer deg klar for mange forviklingar.

Denne boka har store dosar hjertevarm humor og passar utmerket som sommarlektyre.

Ove er ein som alltid har følgt reglar, jobba hardt, køyrd Saab. No er han enkemann og har mista jobben. Han verkar nok litt sur og tverr for naboane i burettslaget. Etter kvart som me blir kjend med han og forstår han betre er det umogleg å ikkje bli glad i han. Ove har få venar, og etter å ha mista jobben sliter han med å fylla dagane. Men brått flyttar ein stor kaotisk familie inn i nabolaget og snur opp ned på Oves rigide burettslagsreglar.

Her blir du kjend med fødselsdeprimerte Mari. Mannen hjelper lite til med barnet, og ein dag legger han igjen ein lapp og stikker av.
Irmela stikker av frå sitt eige bryllup og er usikker på om ho rakk å bli gift eller ikkje. Ho søker tilflukt hjå Mari, og må dermed trå inn som reservemor fordi Mari er på randen av samanbrot.
Charlotte er ein stilfull motejournalist på utkikk etter fast jobb. Ho har ikkje heilt skjønt alvoret i situasjonen til Mari, truleg fordi småbarnstilværelsen er så fjernt frå hennar livssituasjon som det går an å koma.
Desse tre kvinnene var bestevenar i barndommen, men noko skjedde mellom Charlotte og Irmela som gjorde at kontakten blei broten. No møtes dei snart igjen for første gang på 13 år.

Elizabeth er ei suksessrik kvinne som driv sitt eige interiørfirma og har alt på stell. Utanom den meir dysfunksjonelle familien sin. Ho tek seg av nevøen Luke på 6 år fordi den yngre søstera ikkje klarer rolla som mor. Faren er stille og mutt, og ventar på kona som stakk av for mange år sidan. Sjølv om det verkar som Elizabeth har orden på alt, kan ein skimta ei krise under overflata.
Luke får ein fantasiven som irriterer vettet av Elizabeth. Men etter ei stund blir denne fantasivenen synleg for Elizabeth også. Ivan sin jobb er å hjelpa barn som har det vanskeleg ein periode. Men etter å ha vore med Luke ei stund ser han at det ikkje er Luke som har det vanskeleg, men hans hardt arbeidande tante. Snart er han i gang med å snu opp ned på kvardagen hennar.

Ei magisk lesaroppleving! Her følger me den tyske foreldrelause guten Werner, og den blinde franske jenta Marie-Laure før og under andre verdskrig.

Werner har stor interesse og talent for radioar, og blir difor sendt på ein eliteskule for hitlerjugend. Dette er hans moglegheit til eit anna liv enn kullgruvene. Han er berre eit barn, og tifeldigheitene fører han inn i krigen..

Marie-Laure bur med far sin som jobbar på eit museum. Det er fascinerande å få skildra verda slik Marie-Laure ser den. Ho elskar å vera på museet og kjenna på steinar og skjell og høyra alt det spanande professorane kan fortelja om dei.

Så bryter krigen ut, og Marie-Laure og faren må forlata Paris. Faren får i oppgåve å passa på ein verdifull stein, som tyskarane truleg vil ha tak i. Dei får bu hjå grandonkelen til Marie-Laure som ikkje har vore utfor huset sidan han var med i første verdskrig.

Werner som har blitt ekspert på å spora opp radioar blir sendt ut for å stoppa sabotørar. Han gjer jobben sin, men kjenner ei veksande tvil over propagandaen når han ser krigens konsekvensar.

Eit fantastisk tidsbilete, ei spanande historie, varme skildringar av personar og venskap, og utruleg godt språk. Kan anbefalast på det varmaste!

Dette var ikkje den koselege boka om nye vennskap og den utfordrande tida med småbarn som eg hadde forventa. Feminisme var eit gjennomgangstema, og Frøydis som me vart mest kjend med har vanskar med å vandra rundt i i ei av dei litt uglesette barselgruppene og samstundes halda på sitt feministimage. Personane i gruppa var ganske ulike, men alle vart framstilt på ein litt ironisk parodisk måte som eg ikkje heilt forstod. Heile stemninga var liksom så pessimistisk. Det er inga historie her, det er berre dei fire jentene sine kvardagsbetrakningar. Babyane kjem heilt i bakgrunnen. Skuffande!

Utruleg fin bok om ventande mødre på eit sjukehus. Med forskjellig alder og situasjon, frå ulike samfunnslag, med ulike erfaringar og forventningar. Det skjer også ulike komplikasjonar før og under fødslane. Her er det mange rørande vakre scener, men og nokre hjerteskjærande triste.

Sjølv om boka er skriven i 1976 er den lærerik for ventande mødre idag. Når ein fekk alle desse svært ulike opplevingane tett opp mot kvarandre, vart i alle fall eg medviten om kor mykje den mentale førebuinga har å seie.

Noveller fra forskjellige kvinnelige forfatterstemmer som viser hvor forskjellig man kan oppleve fødsel. Novellene var stemningsfulle og hadde godt språk. Det at de var så forskjellige gjorde boken tankevekkende og interessant.

Då Helena Brodtkorb fekk eit kolikkbarn var ho ikkje førebudd på kor slitsomt det kom til å bli. Denne boka set ord på frustrasjonar som mange truleg vil kjenna seg att i. Og om ein ikkje kjenner seg att endå kan det likevel vera lurt å lesa persolege erfaringar frå forskjellege typer mødre. Det er best å førebu seg på at livet med baby ikkje berre blir koseleg!

Det gjeld å ha lågt ambisjonsnivå og ikkje leggja enorme mengder med planar for denne tida som garantert kjem til å bli veldig travel og utfordrande. Dette er ei utruleg god bok!

Lettlest chick-lit om moderne ung kvinne som elsker jobben sin som journalist, samt glad i å feste og ha det gøy. Helt uventet blir hun gravid, og bruker lang tid på å venne seg til tanken. Hun er ikke som mange andre kvinner som leser bøker om svangerskap, legger om livsstilen, kjøper inn utstyr, snakker om babyer og gleder seg. Det var en forfriskende vri på tema. Jeg var mindre interessert i journalist-delen av boka, som er ganske stor. Men boka er veldig underholdende og lettlest. Dessverre er det ikke all verdens skjønnlitteratur med svangerskap som sentralt tema.

Dersom noen vet om gode skjønnlitterære bøker om svangerskap og fødsel tar jeg gjerne imot forslag!

Dagbok om ventetiden mot fødselen. Koseleg å lesa hennar personlege tankar, gleder, bekymringer og planlegging. Eg kunne gjerne ha lese endå meir detaljerte skildringer for å læra meir om svangerskap. Det kan eg truleg lesa meg til i faktabøker, men det er kjekkare å lesa personlege skildringer. Det var uansett ei koseleg lesaroppleving. Eg kunne kjenna meg att i mange av tankane til Elin.

Dette var ein spesiell spenningsroman. Forteljaren er unge vakre Cadence Sinclair som ferierer med heile familien på farfarens private øy. Ungdommane har eit nært vennskap somrane dei tilbringer saman på øya. Men foreldra er litt anspente saman på grunn av ønsket om å arve formuen.

Cadence mister hukommelsen etter ei ulykke den femtande sommaren, og ho får ikkje feriera på øya den sekstande sommaren. Men den syttande sommaren kjem ho tilbake til øya og er fast bestemt på å finna ut kva som skjedde.

Boka held på spenninga til siste slutt, og handlinga er fascinerande. Det som trekker ned for min del er ei litt dårleg omsetjing frå engelsk med eindel små skrivefeil. Boka er truleg betre på originalspråket.

Eg følte heller ikkje at eg blei veldig godt kjent med personane i boka. Det er handlinga som er i fokus. Til ein viss grad måler forfattaren fram sommaridyllen, og luksusen til familien Sinclair, men boka hadde blitt meir gripande dersom personane stod tydelegare fram. Kanskje er det fordi me får historia fortald frå synsvinkelen til Cadence som har hukommelsestap og voldsame migreneanfall. innimellom kjem det små eventyr som Cadence skriv der ho metaforsk prøver å nøsta opp konfliktane i familien. Det vart litt kunstig. Men boka er verdt å lesa likevel!