Sterke dikt om barndom, om foreldre som er døde, men mest om en sønns bortgang . Les gjerne mer i mitt blogginnlegg HER

Meget spennende og velskrevet krim av Vidar Sundstøl. Vi befinner oss i Telemark, med mysterier knyttet rundt en stavkirke og gamle sagn. En kriminelt god røverroman. Les gjerne mer i mitt blogginnlegg HER

Hyperspennende førstebok i en serie fra Gran Canaria. En skikkelig røverroman, lettlest og god underholdning. Artig med alle stedsbeskrivelsene siden jeg har vært en del på øya. Les gjerne mer om hva jeg mener i blogginnlegget mitt HER.

En solid krim om en kvinne og hennes barn som har fått hemmelig adresse og ny identitet på grunn av en voldelig eksmann. Han har fått ferten av henne og står en dag på tunet. En kompleks krim rulles opp. Jæger har skrevet en meget spennende og solid krim, godt håndverk. Les gjerne mer om boka i blogginnlegget mitt HER

Bjørn Vatne har skrevet den hittil desidert mest spennende debutromanen i år. Boka lå og dirret på kjøkkenbordet mitt et par dager etter at jeg fikk den i posten, og det betydde ikke annet enn at jeg måtte lese den, nå, lese den før alle de andre bøkene i den lange lesekøen min. Boka var nesten umulig å legge fra seg. Spennende, interessant, ubehagelig, velskrevet, aktuell, trist.

Mitt blogginnlegg

Boka var ganske fornøyelig, og den minnet meg ganske ofte om en gammel farse, slike som vi har sett på teater og film, mange av oss. Og boka er riktignok filmet også. Språket er litt gammelmodig, uten at det gjør noe. Boka er tross alt skrevet i 1905. Karakterene er rikt og levende skildret , dynamikken mellom dem og miljøet likeså. Jeg føler litt sympati med Ditten som blir herset med av elevene sine, men han gjør ikke så mye for å unngå det annet enn ved å bruke sin makt. Han fryder seg også over det når han får gjort hevn. Som også originaltittelen viser til, så handler boka om en tyrann, og hans fall. Fallet blir stygt, uten at jeg skal si så mye mer enn det, men veien dit er kostelig. Heinrich er bror av Thomas Mann.

Min omtale HER

Dette synes jeg var en sterk oppvekstskildring om vold, fattigdom, idenditet. Nakent, direkte og burtalt ærlig skrevet. Modig gjort av den ungen forfatteren, siden dette er selvbiografisk. MItt blogginnlegg om boka finner du HER

Da himmelen falt er en opplysende, lettlest, interessant og viktig bok om tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Forfatteren er selv muslim og er utdannet sosionom. Tvangsekteskap er ikke lov i følge islam. Les gjerne mitt blogginnlegg om boka her.

Denne boka slet jeg litt for å komme i gang med. Språket er enkelt, og for meg ble det dessverre for tregt og uinteressant. Jeg la den bort noen dager, og fullførte den i går kveld. Dramaturgien tok seg opp etter ca 50 sider, og det ble mer spenn i fortellingen, noe som gjorde meg såpass engasjert i hva som skjedde med Sigrid og Snorre videre, at jeg valgte å lese ferdig boka, samt at ting utviklet seg på arbeidsplassen. Det er en trist bok om et ensomt menneske, men også hæslig og ekkel bok, med mange utbroderinger om Sigrids sære interesse for å skjære i døde dyr, da mest mus, men også andre dyr.. Noe som tok seg opp da hun hadde det vondt, og minket noe da hun hadde det fint.. Jeg tolker denne sære interessen som et smerteuttrykk siden det vekslet i intensitet av hvordan hun hadde det. For meg som overhodet ikke liker slike ekle greier bli utbrodert i bøker (I denne boka: Sprette opp/dissekrere døde dyr, samt andre scener med blod, oppkast og gørr), overskygget de heslige scenene for mye. Jeg greide ikke å like boka, rett og slett. Selv om forfatteren er debutant, synes jeg det blir feil å late som om jeg likte boka bedre enn jeg gjorde. Jeg har vurdert om jeg skal la være å skrive noe , men føler at fortielse ikke er å ta forfatteren på alvor. Mange andre kan like boka, selv om ikke jeg gjør det, og all omtale viser uansett frem en ny roman. (som ellers kunne blitt gjemt og glemt og ikke omtalt, som vi har lest en del om i det siste. Det utgis så mange bøker, og mange debutanter og andreboksforfattere blir ikke omtalt/anmeldt i det hele tatt)

Sterk roman om sorg, tap, et dysfunksjonellt mor-datter-forhold. Les gjerne blogginnlegget mitt HER

Fornøyelig, velskrevet, spennende om et gammelt manuskript som får en nøkkelrolle i storpolitkken i 1905 , Norges selvstendighet eller ikke, og forbindelser til esoteriske kretser i Tyskland . Les mer HER

Fra jorden roper blodet er en stillferdig, men likevel dramatisk roman om Tallak. Tallak har vokst opp på en gård litt utenfor allfarvei sammen med faren sin. Etter farens død er han tilbake på gamle trakter, skadeskyter en reinsdyrbukk og søker seg til stølen som faren har leid ut til en jeger. I det som skjer, ser han også tilbake, på tiden som barn, forholdet til faren, mora, bygda. Dette er en roman med vakre naturskildringer og antydninger til familiehemmeligheter, hvor det usagte ligger som en småekkel skumring gjennom hele historien.

Gjennom tilbakeblikkene får vi gradvis glimtene av hvem Tallak var, hvem faren var, hvordan forholdet mellom dem var. Om den ensomme gutten Tallak som savner en mor, om Elisabeth, læreren, som forsøker å være en slags erstatning, om faren som gjør så godt han kan. En far som forteller historier, skremmende, morsomme, historier som binder dem sammen. Om slitet på gården, arbeidet som edler mannen, angsten når faren blir syk.

Dette er en sterk roman på mange måter. Og jeg drives fremover i lesingen fordi jeg blir nysgjerrig på hva det er med faren og Tallak, hva ligger hemmeligheten i, hva skjedde med mora. Naturskildringene er vakre. Jeg ser bildene godt for meg. Jeg føler med Tallak og med faren.

Svarene får vi ikke før på slutten av boka. Slutten er også dramatisk. Tallak og Henrik, som leier stølen, drar ut i den kalde vinterdagen for å lete etter den skadeskutte bukken. Og Tallak som ikke har noen å være nær, føler en slags nærhet til Henrik, men det fremkaller også et sinne i ham. Mange års trykk ligger og ulmer, hvordan vil han håndtere det?

Jeg skal innrømme at bøker med typiske maskuline sider som jakt og gårdsdrift i utgangspunktet ikke appelerer til meg, så det tok litt tid før jeg kom i siget på denne romanen. Det er også mye mørke her, og det tok meg litt tid å komme gjennom . Flere ganger måtte jeg lese sider om igjen. Det gjaldt også slutten av del 3, om Tallak og Henrik i fjellet. Hva var det egentlig som skjedde?

Det som gjorde at jeg kom meg gjennom var det gjennomført velskrevne, fine språket, samt skildringene av natur og forholdet mellom Tallak og faren først og fremst, men også Tallak og faren i relasjon til de andre.

Emanuelsen har ikke gitt oss en ferdigtygd roman, men han kan kunsten å fortelle en historie med antydninger, hentydninger, noe å spekulere på, som sitter i en god stund etter at du har lest boka.

Jeg leste forleden en tekst av Ingvar Ambjørnsen om De nye stemmene, debutantene, om at få av årets 36 debutanter vil stå igjen som forfatter om 10-15 år. De fleste gir seg etter tre bøker. Det tar tid å bygge forfatterskap. Men noen utmerker seg tidlig. Jeg tenkte på denne teksten og det Ambjørnsen skriver om når jeg leste denne boka. Er Emanuelsen en av de som står igjen, som vi vi kan regne med om 10-15 år? En av dem som blir stående igjen norsk litteratur? Det må være en grunn til at jeg tenkte slik. Mannen skriver jo utrolig godt, og det er noe urnorsk klassisk over denne romanen, noe ganske annerledes enn mye av det andre som skrives av nye forfattere for tiden.

Her er en liten smakebit:
" Tallak slapp sekken ned på skuldrene og følte seg lettere. Han begynte å gå, men da han hevet hodet, så han at Henrik sto og vinket ham til seg.
Det var en enslig ravnefugl som kretset over vidda foran dem, den første oppmuntringen de hadde hatt på flere kilometer. At ravnen fløt rundt der oppe, trenget naturligvis ikke å bety noe, kanskje var den bare på vift, men i mangel av noe annet tok det det som et godt tegn. Kanskje lå dyret i den retningen de var på vei." ( s. 166)

Hele blogginnlegget mitt finner du HER

Fin, varnm, humoristisk, litt trist bok om ei ung jente med tvangslidelser , og om ensomhet. En bok som har vokst i meg siden jeg leste den i går. Mer i mitt blogginnlegg HER

Fra jeg åpnet Josh Malermans debutroman i formiddag har jeg lest nesten i ett strekk avbrutt av et par matpauser. Lukk øynene , snek seg foran den kjempestore bokbunken som venter på å bli lest. Det er ikke ofte man har en grøsser det lukter spenning lang vei av foran seg. Nå hadde jeg det, og den innfridde. Makan til spennende og velskrevet bok er det en god stund siden jeg har lest.

Les mer i blogginnlegget mitt HER

Kompleks krim, med for mye vold etter min mening. Jeg tror boka hadde tjent på mindre utbroderende voldskildringer, for her er mer enn nok innhold og spenning alikevel. Mitt blogginnlegg HER

Velskrevet, ganske interessant om oppvekst og venninneforhold i Napoli på femtitallet, men noe manglet til at jeg lot meg overbegeistre. Les gjerne mer HER

Dette var en spennende bok, synes jeg. Her møter kald krig nåtid i Tromsø. Journalist Alexander Winther, kalt Alex blant venner får en historisk sak å bryne seg på, da en gammel jagerflypilot dør under en konferanse i ishavsbyen.
Les gjerne mer i blogginnlegget mitt her.

Litt langtekkelig, mye ord, lite spenning før det hadde gått 150 sider. Likte den sånn passe. Har skrevet om den i bloggen min her

Dette var en vond bok. Noen ganger var det så vondt at jeg syntes Karin Fossum var slem. Vanskeligstillte personer, sårbare barn, vonde historier, men velskrevet som alltid. Denne var mye bedre enn Carmen Cita og Døden, og like god som flere av hennes tildligere romaner.
Og hvorfor skulle den ene mora si det hun gjorde på slutten der..

Førnøyelig, velskrevet, spennede miljøthriller fra oppdrettsnæringen. Et oppdrettsanlegg i Brønnøy blir utsatt for sabotasje. Les mer i min blogg her