Eg sleng meg på dei fleste andre kommentarane her og seier at dette er skjønnlitteratur. I skjønnlitteratur er det fullt lov å vri på historiske fakta for å gjere ei historie meir interessant og for å få det til å passe inn i plottet for øvrig. Det at Dan Brown har feil i forordet, burde jo ha tipsa deg om at han kanskje ikkje har gjort den grundigaste researcha i forkant av boka. Om eg hugsar rett, skreiv han denne og "Engler og Demoner" etter å ha lese ei anna bok, "Hellig Blod, Hellig Gral", og kanskje den igjen hadde visse faktafeil?
Eg trur det er svært få som les og har lest "Da Vinci-koden" som ei slags fagbok i kristendomens historie. Dei fleste skjønner nok at dette berre er underhaldning, nesten kiosklitteratur. Det er spenning, krydra med kontroversielle emne - som kanskje var grunnen til den store suksessen boka fekk.
Om ein klarar å sjå bort frå faktafeil og til tider dårleg språk, er boka veldig spannande, i alle fall etter mi meining. Eg kan skjønne at det irriterar deg, då, sidan du tydelegvis veit veldig mykje om dette emnet. :-)
Hva betyr det å være hverdagskristen?
Jeg forstår hva du mener, men reagerer på uttrykket personlig kristen. Har alltid synes det høres litt underlig ut.
Iflg Per Lønning så er "personlig kristen" misvisende og ikke eksisterende. Man er enten kristen eller ikke, men man kan si at man er hverdagskristen.
Hva legger du i begrepet personlig kristen? Betye det at du har funnet din personlige måte å være kristen på? At du praktiserer troen slik det er best for deg?
Man trenger ikke ha noen religiøs tilknyttning for å være et godt medmenneske. En ateist har også dette menneskesynet.
På nettet kan man "utgi" seg for en annen enn den man er; noen er seg selv, andre ikke. Noen legger inn bilde som viser en i et veldig "heldig" øyeblikk;-), andre legger inn bilde i "vanskelig" posisjon og du hadde kanskje aldri kjent personen igjen i levende live uansett. Man "kommuniserer" ikke alltid med den personen man "tror" man prater med, men den personen denne ønsker å vise fram.
Så derfor mener jeg at det ikke betyr noenting om man har bilde av seg selv, av katten eller av himmelen grå for den saks skyld. Men at man ikke bytter bilde i "hytt og pine" synes jeg er en fordel. Da vet jeg at jeg "prater" med en og samme person i alle fall.
Jeg skulle ønske alle la inn et normalt bilde av seg selv her, så kunne man se hvem man kommuniserte med! Takk til alle dere som har gjort det!
Går ut fra at du spøkte når du stilte spørsmålet, men anyway: Andrè (Nesse) er mannen bak Bokelskere.no, og en viktig person i mange menneskers liv...
Høres ut som en feilmelding som siterer 2001: A Space Odyssey (HAL 9000).
Hæ? Jeg skulle gi en tekst en stjerne - og da jeg klikket på boksen for å gjør det, kom denne teksten altså opp! Veeeeldig merkelig. Spøker det på nettet?
Du har vandret
den lange,kronglete veien.
-- Laget fotspor til meg.
Du har åpnet den siste
grinda.
Gått gjennom.
- Står du der
ved porten
og
venter
på
meg?
-- jeg
kommer
nok
snart...
K.B. 13.01.01.
Du sang
jordbærsanger
for meg.
Søte,
- og bitre imellom.
Om livet
og
døden.
Jeg finner ikke
tonen igjen.
--- Den om livet.
K.B. 09.01.01.
Når jeg søker på "Den siste revejakta" av Ambjørnsen og klikker meg inn på den boken som kommer opp, ligger det flere utgaver av boken helt nederst på siden. Det er bl.a. tre heftede utgaver (1983, 1988 og 2003) og en lydbok. Er boken du leter etter en av disse?
Kan man legge inn bilder i diskusjoner her, i så fall hvordan?
Ønsker å legge inn bilder av bøkene jeg har til salgs....
Å elska er å vera stille
nesten heile tida og ha varme hender.
Å elska er ikkje å vakta,
men å sjå ein annan veg til rett tid.
Snakk ikkje om ekstasen når du meiner kjærleiken.
Dei bur på kvar sin stad og møtest sjeldan.
Snakk heller om å gå til fots gjennom ti tusen kvardagar
og aldri halda opp med å vera den rette.
Å elska er å tenna lys og tørka tårer,
natt og dag.
Alf A. Sæter
De møttes igjen etter mange år.
En kveld i mai, på en liten káfe.
Han satt med sin kone. Hun kom med en venn.
Men at de kjente hverandre igjen,
kunne ingen se.
De snakket fortrolig med hver sin venn
ved hvert sitt bord på en liten káfe.
Men at det bak smilende øyne og ord,
lå minner som hadde satt dype spor,
kunne ingen se.
Som fremmede satt de i samme rom,
en times tid, på en liten káfe,
til begge gikk leende bort med sin venn.
At gamle sår var blitt åpne igjen,
kunne ingen se.
Dagny Tande Lid
Men, bøkene mine får du ALDRI!
Enig med deg, så lenge reklamen ikke er påtrengende så har vi ikke noe særlig å klage over. Det er opp til oss hvor vi plasserer fokuset vårt. Det er et nødvendig ånde.
Jeg sier ingenting så lenge reklamen ikke beveger seg. Begynner den å gjøre det, så melder jeg pass.