Darwin.............

Hvis det i det hele tatt skal gi mening å argumentere for eller imot om Gud finnes, så må man først definere hva Gud er.

Udyret fra Yuma kalte de ham. Han het Roy Zarco og sonet tjue år i Yuma fengsel for tyveri og drap. Åtte år etter dommen la angsten seg over El Paso. De menneskene som hadde fått ham i fengsel oppsøkte myndighetene og ba om beskyttelse.
Udyret hadde rømt!
U.S. Marshal Morgan Kane ble sendt mot ham. For Roy Zarco var på vei østover - mot El Paso - som en hevnens nemesis...

Irriterende dårlig språk, chicklitt, forutsigbar, oppskrytt

6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre...

Herlig, fantastisk, spennende, informativ, utrolig krim og spenning! Dette var en super bok!

Jeg er helt sikker på at dette kunne vært en dokumentar fra virkeligheten, hvis vi bare hadde endret de fiktive navnene til virkelige navn i finansverdenen. Hvordan i all verden har enkelte klart å bli så rike, mens alle vi andre bare får en liten avkastning og verdistigning hvert år? Det foregår veldig mye grums som vi "vanlige" ikke vet om. Det er bevisst feilinformasjon, justeringer før presentasjon av tall og regnskap, fiktive selskap, trusler og vold, drap (kamuflert som ulykker), skatteparadiser, flytting av penger, svart betaling, og masse andre ingredienser også i det virkelige liv, det er jeg helt sikker på!

Jeg liker veldig godt bøker fra finansverdenen, synes det er spennende. Og dette var helt klart en av de aller beste! Vi følger to journalister fra en finansavis som graver og graver, knytter kontakter, innhenter informasjon, bruker informasjon, lar seg ikke kjøpe. Herlige folk! Samtidig følger vi aksjespekulantene, investorne, finansakrobatene, utpressere, penger, reiser, ville fester, utsvevende liv, kort sagt enormt med ingredienser til at det blir en bok fylt med handling og spenning.

Magdalenas historie og bakgrunn fra Angola krydret det hele veldig godt, det gjør at det blir en annerledes og mer spennende hovedperson enn det vi har i andre bøker.

Denne var vanskelig å legge i fra seg. Boka er tung å holde, da det er ca 560 sider. Lettlest bok, mange korte setninger, og dette gjør at jeg som leser blir grepet veldig inn i handlingen, bare må lese litt til! De siste tohundreogfemti sidene leste jeg i ett i går kveld, og det ble sen natt....... Blir ikke trøtt en gang når jeg leser slike bøker! (Men er trøtt på jobb i dag i stedet.....)

Håper Nordahl kommer med flere bøker, men det blir veldig vanskelig å overgå denne boka!

Flott Kirsten, at du også tar det opp, det har vært en savnet funksjon lenge og jeg har spurt om det tidligere og har fått nei.
Vi er mange som har slike bøker du nevner. Noen ganger har jeg Googlet bøkene for å finne andre her på bokelskere som har de, slik at vi som har de kan se
hva som har blitt skrevet om bøkene. Men jeg synest det skulle være unødvendig og ta den omveien. Navn på forfatter/forfattere og boktittel bør holde i søket.
Jeg kan ikke forstå at det ikke lar seg gjøre i 2012, kanskje 2013 er det året det lar seg gjennomføre?

EI MOR ER FERDIG MED SI GJERNING

Kvar er mine born nå?
Desse velkledde, framanda menneske som ser til meg
kallar seg med deira namn.
Eingong sloss barnehender om plass kring halsen min,
og munnar var ivrige etter å kysse meg på kinnet.

I fem gonger ni månader gjekk eg med kvalmen i munn
og stygdest ved lukt av fisk og kål og roser.
Eg såg meg stundom i spegelen,
magen esande ut som gjærande deig,
ansiktet bleikt og ukjenneleg.

Å Herregud, eg gjorde mi plikt over bleievask og i ekteseng.
Fem born flytte ut og fem framande menneske stikk inn som snarast.
For kvart eitt av deim eg fødde vart kroppen min meir slasket.
Magen hang ned som ein pose, ventande på neste gong,
brysta utsogne av svoltne, grådige munnar,
vortene bitne til blods av små spirande tenner.
Fanget fullt av gråtande born og skitne klede,
av leande born og reine klede -
ansiktet mitt overdengt av barnekyss og bløytt av tårer.
Kroppen min herja av ekteskapet.

Dette var mitt liv.

Det var den gong eg levde,
men visste det ikkje,
lengta mot kvile.

Nå stikk fem menneske innom av plikt,
og seier sårande ord.
Eg masar for mykje, klagar dei.
Eg skulle sjå til å finne meg ein hobby,
og ikkje gå opp i meg sjølv.

Er livet alltid slik?

Marie Takvam
Fra diktsamlingen Merke etter liv, 1962

Jeg må innrømme at jeg ikke har giddet å tenke veldig nøye over saken, så bær over med meg, og jeg har dessuten nettopp kommet hjem fra en forelesning som beveget seg innom Freud; men altså, spørsmålet, hvorfor fornekte noe man liker så godt? Bare en flyvende teori, men uansett: jeg hevder de liker Fifty shades [...], de mener de ikke har lov til å like det, og derfor liker de det enda mer, selv om de gjerne vil gi inntrykk av at de ikke liker det. Hvordan det går an å like en slik bok er en annen sak, hvordan det går an å bli pirret av noe så distanserende som et langt samlebånd av klisjéfylte metaforer. Og forøvrig, for å karnivalisere (*snu på hodet) det siste spørsmålet ditt: man kan jo også spørre seg hvorvidt det er greit eller frigjørende for mannen å fremstilles på denne måten. Det er jo en forbannet teit rolle å bli tildelt. Ellers har jeg - i likhet med boken - lite å si.

De som går bananas over at det er s.x i bøkene er vel først og fremst de som i flokk flyr til butikken for å kjøpe:)!

Forøvrig har jeg ikke noe ønske om å diskutere s.x i bøker som sådan, har aldri uttalt meg om det og har ingenting i mot det. Det jeg ville ha en diskusjon om var at så mange kjøper dette på tross av at de fleste (også de som har lest) hevder det er dårlig litteratur. Og jeg ville ha en diskusjon om Mollerins analyse av at det er en bestemt type relasjon i mellom kvinne og mann som bøkenes forhold bygger på.

"At det er tullete" å legge noen premisser til grunn for en diskusjon uten å ha lest bøkene er sikkert en effektiv måte å stanse diskusjonen på. De som er kritiske vil ofte ha lest tilstrekkelig mange omtaler og utdrag av bøkene til å nettopp la de være. Likevel har ingen i tråden til nå sådd tvil om premissene Mollerin (som har lest bøkene) legger til grunn. Altså flørten med en kombinasjon av s.x og vold/tvang (med samtykke som det heter) og uskyld/barnlighet og voksen dominans i disse bøkene. Det var det jeg ville ha en diskusjon om og det vil jeg mene er noe ganske annet enn å gå bananas:)

Jeg syns det er positivt at så mange i dopmiljøet har begynt med sykling!

Positivist

Jeg er ingen litteraturviter, men jeg har litt faglig tyngde innen psykologi. I forskjellige debatter har jeg ikke kunnet unngå å legge merke til at debattanter argumenterer for at den kvinnelige hovedpersonen hele tiden selv velger hva hun ønsker å gjøre og ikke. "Hun gir sitt samtykke", har jeg lest andre steder.

Etter min mening forenkles denne problemstillingen. Hvor fritt er et valg, hvor fritt gir man et samtykke i en situasjon hvor du er naiv, umoden, forelska, underlegen og "avhengig" av den andre personens kjærlighet? Hvor lett er det å si nei da? Og hvor mye verdt er et samtykke gitt i et slikt forhold?

Jeg leser av og til i media, gjerne om mennesker som sliter at "det er jo bare å velge annerledes" eller "alle har et fritt valg", som at det å foreta personlige valg i livet er det enkleste som finnes. Det krever derimot stor innsikt og modenhet, en modenhet mange ikke oppnår gjennom et helt liv. I et forhold krever det ikke minst likeverdighet, og selv da er det lett å falle for fristelsen å "velge" å tekkes den annen part.

Siste krim fra Chris Tvedt

Forfatteren Chris Tvedt (f. 1954) har jeg vært litt nysgjerrig på en stund. Blant annet fordi han hører med blant min manns yndlingskrimforfattere, at vi har alle bøkene hans i hus og at han fikk den prestisjefylte Riverton-prisen i 2010. Og så skal jeg ikke underslå det faktum at jeg liker at han skriver fra Bergen, og at jeg studerte juss i denne byen samtidig med forfatteren, og derfor alltid har visst hvem han er. Utslagsgivende var like fullt at jeg kom over lydbokutgaven av hans siste bok sist jeg var innom biblioteket. For øvrig den eneste av hans bøker som har utkommet som lydbok, ut fra hva jeg har klart å finne ut. Det bør det faktisk gjøres noe med! Maken til spennende krim er det lenge siden jeg har lest/hørt, og den egnet seg særdeles godt som lydbok!

Chris Tvedt debuterte for øvrig i 2005 med "Rimelig tvil", og har siden kommet ut med ytterligere fem bøker, hvorav "Av jord er du kommet" er den siste. Dette er min første Tvedt-bok, og jeg har derfor ikke noe forhold til krim-helten Mikael Brenne, en lurvete forsvarsadvokat som er hovedperson i alle de foregående bøkene. Av den grunn har jeg heller ingen foranledning til å bli skuffet over at han i denne siste boka kun har en birolle, mens Kripos-etterforskeren Edvard Matre er den som er i fokus. Dessuten fant jeg det befriende med en krimhelt av det pedantiske slaget, fordi jeg synes det for lengst har gått inflasjon i forsofne, fordrukne privatdetektiver/etterforskere.

I bokas åpningsscene blir en eldre mann henrettet i en bygd på østlandet. Liket blir funnet etter et par dager, og Kriposetterforsker Edvard Matre settes på saken. Etter tre måneder står Matres team fremdeles på stedet hvil, uten noen retning i etterforskningen. Parallelt får vi høre om åpningen av en massegrav med pasienter fra Gaustad sykehus. Mens identifiseringen av de ukjente likene pågår, skjer det et drap i Bergen. En ung kvinne er drept og en annen ligger i koma på sykehus. Etter kort tid dør den andre kvinnen. Matre blir tatt av den håpløse saken han frem til nå har jobbet med, og sendes til Bergen for å bistå politiet der med etterforskningen.

Etter hvert blir det klart at begge kvinnene er prostituerte, og spørsmålet er om det er en forbindelse mellom drapene. Ja, om det rett og slett er en seriemorder på ferde ... Kan flere kvinner være i fare? Ekstra gruoppvekkende er det at drapene fremstår som svært bestialske.

Underveis kommer vi tett på Matre, en mann som har problemer med å knytte seg til kvinner, og som hele sitt liv har følt at han ikke har hørt til i den familien han har vokst opp i. Da en tilfeldighet fører til at han får DNA-match med et av likene i massegraven ved Gaustad sykehus, og at dette faktisk er hans mor, faller noen brikker i livet hans på plass. Samtidig blir det av største viktighet for ham å finne mer ut om sine røtter. Hvem var moren? Hvordan havnet hun i massegraven? Og hvorfor ble han adoptert bort?

"Av jord er du kommet" er åndeløst spennende fra første stund, og jeg hadde store problemer med å legge boka fra meg underveis. Siste halvdel av boka ble derfor lest/hørt i store jafs av gangen. Chris Tvedts skildring av etterforskningsmiljøet, sjargongen kollegaene imellom, beskrivelsen av det typisk bergenske og ikke minst om sleipe knep fra forsvarsadvokater - alt så autentisk og ekte at jeg slukte det meste helt rått, selv om det underveis oppsto vel mange tilfeldigheter og "åpenbare" løsninger. Språket flyter lett og ledig, og nettopp dette gjorde at boka egnet seg svært godt som lydbok, med Trond Brænne som en meget passende oppleser. Ekstra morsomt blir det selvsagt når etterforskeren beveger seg i en by som er godt kjent for meg fra før av. Da er det nesten slik at jeg følte at jeg hang over skuldrene hans mens han beveget seg rundt i Bergen, og det gjorde leseopplevelsen ekstra fin for mitt vedkommende. Jeg humret og lo meg gjennom en episode i boka hvor Matre befinner seg på en Brann-kamp og opplever et entusiatisk hjemme-publikum som ikke kan få nok av sin egen fortreffelighet etter som laget ser ut til å vinne fotballkampen. Her er det humor i bøtter og spann! Jeg er ikke det minste i tvil om at jeg kommer til å lese flere av Chris Tvedt sine bøker, men håper at de kommer ut i lydbokformat først. Her blir det i alle fall terningkast fem.

Tusen takk for langt og godt svar!

Til dette med "flyr beina av seg...." Det er nok nettopp fordi ditt og de fleste andres forsøk på å analysere FSG konkluderer med at dette ikke er nytt og egentlig ikke spesielt sjokkerende, at jeg blir oppgitt over at dette har blitt et så stort fenomen. Hele greia framstår som på lag med det bestående.

Jeg tror ikke dette blir de manges seksualundervisning. Antakelig blir det først og fremst de manges underholdning og det virkelig store gjennombruddet for pornografi til massene. Det jeg synes er spennende er hva det sier om våre kulturer.

For FSG er ikke skapt i et vakum, men i en kultur og en samtid. Og hva sier det egentlig om oss når de eldgamle, konserverende forestillingene fortsatt selger best? Det du kaller overdrevne maskuline og feminine sider, er i realiteten kvinnen fremstilt som bytte og mannen som jegeren med kontroll.

Hva er det som gjør den litt hjelpeløse og uselvstendige "barnekvinnen" så fascinerende og attraktiv? Får dyrkingen av barnekvinner , enten det er i pornografi, dukkefjesmote, popmusikk der voksne synger med barnslig stemme eller i barnemotens voksenestetikk noe å si for maktforhold i samfunnet? I mellom kvinner og menn, barn og voksne? Eller klarer vi dette rollespillet så godt at vi skiller i mellom underholdning og virkelighet?

Uten å ha lest bøkene synes jeg det er høyst betenkelig at hovedpersonenes usunne makt/kjærlighetsforhold på en måte forherliges. Og at kvinners grenser/intimsoner fortsatt er til for å invaderes med eller uten samtykke. Jeg liker ikke signalene det gir til unge jenter og gutter.

Enig. Det holder gjerne med antydninger. Kanskje bare en eneste setning, à la "De ble opptatt av å være alene sammen"... En god forfatter trenger ikke gjøre mer. De andre kan skrive for Vi Menn (som forøvrig er et blad av rimelig god kvalitet...).

Slagkraftig innlegg!! Flott!! Kan ikke si meg mer enig i alt du sier om kommersialisme og forlagets gimmicker for å få oss til å lese det DE vil vi skal kjøpe... Har vært i Oslo sentrum på fridagen min og hatt et raid i ARK Egertorget (som er fabelaktig til å være en kommersiell bokhandel). Ja, det ble et par smalere titler. Har nettopp gått og tenkt litt på problemstillingen med bredde versus kommersielt og til og med debattert litt med damen i kassa.

Når det gjelder den seksualiserte samtid, som du formulerer det, liker jeg overhodet ikke denne gammeldagse fremstillingen du mener FSG har, så når du forteller det, har jeg én god grunn til til å la være å lese disse. INGENTING i omtalene hittil har gjort meg interessert i dem! Det er i hvert fall ikke i nærheten av å være MIN seksuelle samtid... Jeg har vel ikke vært museflettenaiv siden jeg var 11, og da ville erfaren mann-rollen vært mannsgris... I rosa romaner liker jeg at hovedkarakteren er sterk og handlekraftig, har egne meninger, og i det hele tatt fremstilt med en distinkt personlighet - det må til for å gjøre en karakter troverdig og ikke gir følelsen av masseproduksjon. Dusinvarene er overrepresentert, så det er vel derfor jeg leser såpass lite rosa... Småpikene bør være piker så lenge som mulig, de blir tidsnok fullstendige kvinner - hvilket de ikke er før de har en psykisk modning også. Nei, dette er ikke frigjørende... Det er betvingende!

Det jeg savner litt akkurat nå i tråden er noen som leser FSG, liker dem, og argumenterer i mot det som hittil er sagt her, vi er litt for enige...

Nigeriasvindel :)

Du slette tid, for et strålende innlegg! Jeg har ikke lest bøkene og har så langt ikke skjønt at det dreier seg om ung jente/eldre mann. I seg sjøl er vel ikke det så horribelt, men det føyer seg jo fint inn i det vi ellers ser i samfunnet: Småjenter seksualiseres så over all forstand. Ikke bare i klesmote, men også i popkultur. Jeg gremmes.

Jeg gremmes også over bokbransjen, som i stigende tempo kjører fram slikt som gir rask profitt. Usmakelig - og mediene følger opp med "seriøse" omtaler av enhver potensiell bestselger.

Uttrykket "personlig kristen" oppsto nok for en del år tilbake. Jeg tror det oppsto fordi man definerte befolkningen som helhet som "kristne", i motsetning til hedninger, eller jøder, eller hinduer eller hva det nå måtte være. Men etter hvert som folk fikk skolegang og kirken mistet grepet om folk, ble det vel behov for å skille mellom de som var "kristne" pga tradisjon (født i Norge, døpt i kirken som 99% av alle andre osv), og de som virkelig trodde på Gud og var ORDENTLIG kristne. Folk flest var kanskje "en kristen", men ikke KRISTEN - - - - og dermed begynte man å kalle de som virkelig engasjerte seg i denne gudstroa for "personlig kristne".
Noe sånt.
I dag har man kanskje i stadig større grad gått vekk fra å være "generelt kristen", slik at behovet for å definere de troende kan dekkes med bare begrepet "kristen".

Jeg posta et svar under bokomtaler om FSG, men de trådene tror jeg få leser fordi nye innlegg ikke kommer fram på oversiktssiden.

Uansett. Her kan vi diskutere friere også. Jeg har noen aspekt ved FS jeg kunne tenke meg å høres deres syn på. De forutsetter IKKE at man må ha lest serien, selv om det selvsagt ikke er en ulempe.

Det første jeg har merket meg er at svært mange har lest (både 1, 2 og 3!), for så å slakte de og uttrykke at andre ikke burde lese/ihvertfall ikke unge. Men hvorfor skulle noen la være det? Det sitter jo snart en kvinne i annenhver lenestol oppslukt i disse bøkene? Enhver bokhandel pusher denne for harde livet. Hvorfor skulle noen tro, særlig om man er 16, at denne ikke er verdt å lese? Det er vel snarere unormalt å lå være.

Det tristeste for en som er 16 i dag synes jeg er at alle generasjoner kvinner de har å se opp til flyr beina av seg så fort en respektabel butikk (les bokhandel/matbutikk) selger noe som ryktes å kile i trusen. I mellom Uten en tråd og i dag har vi ikke kommet oss av flekken. Ja, bortsett i fra at i dag kan kvinner åpent vise sine lesevaner, men skal en tro all "slakten" av eget lesevalg gjøres det ikke uten unnskyldninger og bortforklaringer. Sitter noen i en krok og skammer seg med blussende kinn håper jeg at de er 60+. Det hadde ihvertfall vært noe.......Eller?

Tidligere, rett etter at FSG kom på norsk, var vi i en annen tråd inne på hva dette kommersielle hysteriet sier om vår samtid/ kultur. Kaja Scherven Mollerin ga et godt bidrag synes jeg i Klassekampens bokmagasinet 20. oktober. Hun hevder FSG ikke er blitt stort fordi den er grensesprengende, men fordi den spiller på lag med en seksualisert samtid. Ukorrekt, ja mulig, men eldgammel i sitt "barnlig kvinne/pike og erfaren mann" variant. Hun finner det ubehagelige i den kvinnelige hovedpersonens musefletter og uskyld og viser til mange varianter over samme tema i dagens populærkultur. Twilight, True Blood, Moonlight.

Så hvis vi godtar premisset: den kvinnelige hovedpersonen har musefletter/ framstår med barnlige trekk, er i starten jomfru, lar seg dominere/ fysisk/psykisk svakere enn mannen, er student/ økonomisk svakere enn mannen osv, ja så mener jeg Mollerin har et poeng når hun påpeker at fenomenet bare viderefører.

Og jeg tenker at alle voksne som er med å hauser opp dette fenomenet er del av en felles fornektelse av hvordan dette bare er en ny brikke i puslespillet som seksualiserer småjenter på en, med Mollerins ord, ubehagelig måte. Vi kan jo begynne i klesbutikkenes utvalg av klær som kler opp småjenter til små kvinner, foreslår Mollerin. Og altså fortsette til voksenbøker som ikler kvinnene ungpikenes trekk.

Summen av det hele er at det selvstendige og myndige mennesket er det mindre attraktivt å være og å begjære, med mindre du er mann da er det bra å være selvstendig. Er dette greit? Og er det frigjørende?