Bokelskere.no

Veldig god innføring i vin og vinprodulsjon:)

Ikke spar den. Gi den som presang til en du ikke liker så veldig godt.....

Eg les Ruiz Zafón sin roman Vindens skygge når den kom ut for fleire år sidan. Etter det ønskte eg meg, gleda meg til og sparte på Engelens spill, til eg kunne ha tid til å nyta det mystiske, spanande og medrivande Barcelona forfattaren framstilte so godt i førre bok. I so måte var dette ein skuffelse. Eg klarar ikkje å finna mysteriet David må oppklara før det nærmar seg slutten. Karaktergalleriet vert aldri kjensfolk, og det hjelper ikkje at David sjølv reagerer, for meg, svært usamanhengande – med kald handling i møte med døden, men med isolasjon og dødslengt når kvinnene går han i mot.

Eg tek forbehald om at Engelens spill kanskje er betre om ein har Vindens skygge klårt i minne – den skal vistnok vera ein forløpar for, og svara på nokre av spørsmåla frå, førre bok. Men trass nokre få gullkorn innimellom, måtte eg spørja meg sjølv etter 634 sider om eg eigentleg hadde fått noko ut av dette. Eg trur eg heller vil lesa Vindens skygge om att.

Fortsatt bra spenning fra Egeland! Hørte også denne som lydbok, lest av Erik Hivju. En god oppleser, som gir meg en veldig god lytteropplevelse.

For min del blir boka for detaljert, jeg detter ofte ut av handlingen. Veldig mye oppramsinger med bibelsteder, historiske hendelser, navn, religiøse retninger, ol.

Allikevel er det spennende å følge handlingen, for det er virkelig spennende! Finnes paktens ark, finnes Gud, hva tror vi på, kan alt forklares vitenskaplig?

Kanskje det er nok religiøse mysterier nå? Kan ikke være lett å hente mer inspirasjon fra bibeltekstene nå, det meste må vel være brukt opp i disse fire bøkene om Bjørn Beltø?

Ei veldig god bok så langt (ca. halvferdig). Fortjener nok prisen som beste bok i Norden, utan at eg har lest alt som blei utgitt i fjor altså. Dette er norsk litteratur på sitt aller beste.

Har brukt lang tid på boka grunna mykje jobb og ein liten unge som ikkje søv når han skal, men eg har tenkt veldig mykje på boka innimellom. Eit godt teikn.

Noe av det som slår meg ved Thor Arne Hauer nye bok ”Møter i Marrakech” er at intet er overlatt til tilfeldighetene - verken når det gjelder billedvalg eller selve utformingen av boken. Fotografiene underbygger både den ro, stemning og ettertanke som tekstene fortjener.

Møter i Marrakech speiler forfatterens møter med mennesker i ulike livssituasjoner og setter søkelyset på noen av deres utfordringer og med det også undring over tilværelsen. Hver fortelling stiller dessuten spørsmål til leseren som fører til ettertanke og fremmer økt forståelse. For dette er en bok der jeg som leser i stor grad også møter meg selv og med det får belyst både mine egne og andres holdninger. Og derfor blir boka gang på gang hetet fram - fordi den setter stadig nye tanker i sving.

Thor Arne Hauer har levd store deler av sitt voksne liv i Marokko og snakker flytende arabisk. Dette har gitt ham innpass i en verden som vi andre bare kan drømme om. I denne boka deler han noen av sine mange menneskemøter med oss andre. Jeg anbefaler boka til alle som er interessert i mennesker. For meg er ”Møter i Marrakech” en liten skatt

Så rart. Fikk denne dagen før han døde. Jeg skal lese den...men venter litt. Det blir for nært nå.....

Det er så mange grunner til at denne boka treffer meg midt i hjertet. Tanken på hvilken dag historien finner sted, situasjonen de begge er i, tankene de tenker, deres ensomhet på hver deres måte, hvordan de begge prøver å oppnå noe, og sist men ikke minst alle løftene som blir brutt.

Jeg forstår ikke riktig hvordan han skal klare å få liv i Harry Hole igjen på en troverdig måte! Da må han vel ty til mirakler og det er jo ikke Nesbøs stil!

Vi kan fortsette å lure på hvordan det går med Harry, mens Jo Nesbø ruger ut den neste boka si. Muligens har han gått lei av Harry Hole, slik at dette virkelig er slutten for den nedkjørte figuren, - eller kanskje han pønsker alvorlig på å gi Harry et nytt liv, med nye muligheter... - Kanskje fyren til og med får seg noen åpenbaringer og blir satt på litt mer rett kjøl etter hvert? - Eller er han blitt for gammel til å bli "restaurert"?
Den som følger med forfatteren videre, får se...

Tror nok jeg ble litt misforstått her. Ingen ting i veien med å spørre hvor mange bøker folk leser. Selvsagt ikke. Og folk leser i ulikt tempo. Av og til får jeg bare et inntrykk av at mange bokelskere føler at de ikke rekker over nok bøker i løpet av et år. Da synes jeg vi skal være fornøyd med akkurat så mange bøker vi leser. Enten det er 1 eller 100. Det viktigste er at vi koser oss med en god bok. Der og da. Det var vel det jeg forsøkte å få fram.

Bare mannlige forfattere... Er det en spesiell grunn til det?

Dette er ikke et så lett spørsmål, syns jeg. For vi har alle de "gode gamle" forfatterne, og vi har alle de gode nyere forfatterne. Det er jo forskjellige forfattere i forskjellige kategorier også, og i perioder leser man f.eks. mest krim, mens i andre perioder leser man andre slags bøker.

Hvis jeg skulle ha svart på dette spørsmålet for omtrent 30-35 år siden, så hadde jeg svart (uten å bry meg om at det bare måtte være bare tre norske forfattere du spør etter):
Sigrid Undset, Ragnhild Magerøy, Vera Henriksen, Johan Falkberget og Johan Borgen.

I dag og nettopp nå vil jeg muligens svare at det er disse norske forfatterne som jeg liker best:
Herbjørg Wassmo, Roy Jacobsen, Jo Nesbø, Ingvar Ambjørnsen, Anne B. Ragde, Karin Fossum og Anne Karin Elstad.

Rekkefølgen er tilfeldig satt opp.
Å sette disse forfatterne opp etter hverandre etter hvem som er best vil jeg ikke begi meg inn på. Kunne sikkert ha tatt med flere også, for etter min mening har vi faktisk mange gode forfattere i Norge i dag.

Jeg ser ikke det behovet, du vet jo selv at boka er lagt bort for en stund. Om noen lurer på hvorfor det f eks står 4-5 bøker under "leser" betyr vel ingenting? La dem lure, jeg bruker registreringen for min egen del og sjekker ikke om andre har lest ut sine bøker, eller hvor lang tid de bruker.

Jeg er vel heller redd for at registreringsmulighetene blir så mange at man bruker mer tid på slike ting enn på å lese...

Har lest sitatet og forstår hva du mener! Skrekk og gru

Det samme her, Anya. Da jeg satt med den lille boken i hendene visste jeg at det ikke var en litterær høydare, snarere en litt morsom og lett underholdende bok. Jeg humret og lo gjennom hele boken og ventet verken på en "crescendooppbygging" eller en fantastisk slutt. Herlig bok. Kanskje passer den best for den " godt voksne" leseren. Det beste av alt, var at jeg fikk min mor på 82 til å lese den. Hun har ikke lest bøker på mange år. Denne boken fikk henne til å glemme både helseplager og annet de timene boken varte. Hun storkoste seg. Jeg tror faktisk at den type bøker har en viktig rolle. Jeg har ihvertfall bestemt meg for å finne lignende bøker til min mor, bøker som vekker minner og gjenkjennelse. De 2 søstrene tok henne med storm.

Jeg er litt bakpå på bokfronten, stadig henger jeg etter. Nå har jeg endelig lest På vegne av venner (det har vært venteliste på biblioteket. Jeg liker ikke å stå på venteliste. Da venter jeg heller sånn i det skjulte). Jeg likte den godt. Men etter å ha lest artikkelen Den usynlige (Tekst: Bernt Jakob Oksnes, foto: Lars Myhren Holand) først... Jeg vet ikke. På vegne av venner ga meg absolutt noe, men artikkelen som omhandlet mye av det samme, var knakende god. Les!

I utgangspunktet gikk jeg lei krim for flere år siden … Med noen unntak; Harry Hole er ett. Grunnen til at jeg gikk lei var at flere og flere «serier» begynte å likne barndomens Hardygutter; liten utvikling av typene. Og det er her jeg vil gjøre et unntak for Hole. Harry og Harrys verden er i endring hele tiden, vi kommer nærmere kjernen i Harrys forpinte sjel, bok for bok.

I «Gjenferd» har Nesbø virkelig finjustert teknikken med å skrive flamboyant; med flere narrativer, flere fortellerstemmer og i ulik tid – utan at vi går surr. Han klarer også å overraske med noen vendinger som bare kan gjøres i bok, og vanskleliggjør filmatisering, som i Ira Levins «Et kyss før døden».

Noen skjønnhetsfeil finnes det alltid; Nesbø/forlaget tar seg ikke tid til den siste kvalitetsikringen. Men så var ikke tilfelle med de foregående bøkene heller …

Eks: Man finner ingen slitne gårder i Møllergata med utsikt til Husmanns gate … På dette hjørnet finnes Møllergata skole i vest, og Jess Carlsen-kvartalet i øst. Før dette siste sto ferdig i 2007 lå denne tomta tom i 25 år, med en kebab-kiosk på hjørnet.

Utrykket; « … som piksler fra en tegneserie». Er kanskje en misforståelse for « … som rasterpunkter fra en tegneserie». Likevel …

Men ikke noe av dette reduserer en sterk leseopplevelse som også påkåller en trang hals – noe jeg ikke så ofte får ved krim.

Summa summarum: GLIMRENDE!