Solen var et sint lite nålestikk.
Den vanskeligste jobben av alt er å være menneske.
Mormor sier bestandig at jeg må tenke meg mer om før jeg svarer andre mennesker.
Utrolig festlig variant av eventyret om de tre bukkene bruse. Kreativt!
...det lød et klikkende ras av tastetrykk, som flyktende kakkerlakkføtter mot glassbord.
Du kunne fått den globusen eg kjøpte til bursdagen din. Eg gav den til Fretex. Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg.
Ikke det at hun trodde noen ventet på henne eller at det fantes noe farlig, det var mer en udefinerbar frykt for mørket som var så stort at det strakte seg langt opp i verdensrommet.
"De lager jo morsomme saker, jeg har fått med meg noen av programmene Deres," sa hun, tok en slurk av literskruset og bøyde seg forover for å tilby meg innsyn i utringningen.
"Gleder meg," sa jeg, "jeg har også fått med meg et par av Deres saker."
"Se på meg!" sa jeg, og da hun noe overrasket vendte seg mot meg, så jeg henne rett inn i øynene og sa høytidelig:
"Jeg lover dem her og nå: De skal få den fremtiden Deres herkomst gjør Dem fortjent til! Jeg vil personlig sette inn alle krefter på at verken De eller noen annen tysk kvinne vil måtte tjene disse undermenneskene. De har De mitt ord på, frøken ..."
"... Özlem," sa hun.
Ja, du har rett; Beate Lønn fikk en liten gutt som het Greger. Jeg fant det på side 229 i Snømannen.
Etter så mange bøker der så mange mennesker er med, forundrer det meg ikke at enkelte småbarn litt ute i periferien plutselig kan skifte kjønn... ;)
- Men alvorlig talt Jo Nesbø: Dette kunne du enkelt ha sjekket selv og forandret på før boka gikk i trykken!
Fy flate altså! Jo Nesbø og Harry Hole! Jeg skjønner ikke de som kritiserer boka for å være "typisk Jo Nesbø", det er jo akkurat det (ihvertfall) jeg vil ha! Beste Hole-boka så langt. Stemningen var så skummel og uforutsigbar at jeg bare satt og ventet på at noe skulle gå galt hele tiden, at morderen lå og lurte bak hver bokstav og bare ventet på slå til. Fantastisk! Avsluttet boka for noen sekunder siden, og er helt andpusten her jeg sitter. Utrolig vakker, og skrekkinngytende, slutt! Man trenger ikke å ha lest de andre Harry Hole-bøkene før man leser "Politi", men det er absolutt en fordel. Noen av vendingene handlingen tar vil treffe deg mye hardere hvis du har et forhold til karakterene.
Det hadde vært en varm, lang septemberdag med det lyset som forvandler Oslofjorden til smeltet sølv og får de lave åsene som alt hadde fått et første stenk av høst, til å gløde. En av de dagene som får Oslo-folk til å sverge at de aldri, aldri skal flytte derfra.
Sjelden har jeg vel levd meg så inn i en bok som denne. Som blakk lærerskolestudent og på andre uka med havregrøt til middag og kneippbrød med sukker til frokost og til kvelds for å få råd til å reise hjem til jul. Boka er selvsagt helt fantastisk skrevet.
Helt enig. Etter forrige bok var jeg så skuffet at jeg egentlig ikke hadde tenkt å lese Politi før den kom i pocket, men igår ble den impulskjøpt ved kassen på Rema. Og boka ble slukt, det er rått, det er uforutsigbart, og det er Nesbø i fantastisk slag igjen.
Man slutter ikke å lengte etter sin fars kjærlighet, selv ikke når man er voksen.
Lett å lese og spennende krim-thriller, må-lese-ferdig-bok, det var litt forvirrende med de mange sprangene frem og tilbake i tid, inntil jeg fikk taket på det.:-). Odd Singsaker will be back, tror jeg ;-)
Brekke fletter mesterlig sammen flere historier, og holder spenningen oppe gjennom hele boken. Anbefales!
Jeg så filmen Coraline og bestemte meg for at jeg var nødt til å lese boka. Filmen er herlig, det er en slags barnefilm, men passer godt for voksne fordi den er nifs og fascinerende samtidig. Det er en liten bok, den er lettlest og jeg slukte den vel så og si rått. Neil Gaimans språk er så lett, det flyter, det går rett på sak og det har absolutt ingen overflødige ord. Jeg liker det.
Beskrivelsene i boka er skumle, de kryper inn under huden, selv med de få ordene Gaiman bruker for å beskrive det. La meg illustrere det med et lite utdrag:
"Coraline stood there, frozen. The thing turned its head until both
its black button eyes were pointed straight at her. A mouth opened in
the mouthless face, strands of pale stuff sticking to the lips, and a
voice that no longer even faintly resembled her father's whispered,
«Coraline.»"Coraline, Neil Gaiman, side 60.
Som sagt er det en nifs stemning i hele boka, men det er også spennende. Coraline er en modig heltinne som gjør alt for å få tilbake foreldrene sine, og hun er herlig å lese om.
Neil Gaiman brukte ti år på å gjøre ferdig denne boka og han beskriver den som en av hans stolteste verk og det skjønner jeg godt. Han sier selv at barn opplever historien som et eventyr, men den kan gi voksne mareritt og det er derfor dette er en av bøkene han er mest stolt over å ha skrevet.
Hvis noen har en litt lang togtur foran seg eller noen timer å slå ihjel, så anbefaler jeg å lese denne boka.
Omtale ligger også på bloggen min.
Har lest (og lyttet til) boka 6-7 ganger. Det er nok den boka som har gjort størst inntrykk på meg i voksen alder. Vil sterkt anbefale lydbokversjonen der Olafr Havrevold lester (1959). Han er glimrende.