Denne boken satt som et skudd! Det eneste jeg har å utsette på den, er at den var altfor kort...
Før kvelden er omme skal skal det svettes. Det skal banke! Det skal dunke! Det skal pulsere i nakne, hete kropper i raske, vakre klemmer! Sprinkleranlegget kommer til å bli utløst. Vanndråper kommer til å falle i slow motion! Akkurat slik Gud så det for seg da han skapte gymsaler og samlingssaler og nedlagte fabrikker.
En kontrahistorisk dystopisk ungdomsbok om hvordan Norge ville sett ut om vi fortsatt var i union med Sverige og det var svenskene som oppdaget oljen i Nordsjøen. Norske dystopier er det ikke flust av meg bekjent og jeg synes Jon Ewo gjør en god jobb. Boken har driv og den er ganske så dyster. Boken kunne godt ha vært litt lengre for det skjer veldig mye i denne boken og den skal beskrive et ganske annet Norge enn det vi kjenner. Den klarer tross sine beskjedne 175 sider å få med ganske mye likevel. Et veldig spennende konsept som Jon Ewo visst skal fortsette med, da med nye tidsepoker og nye personer.
Why is your gorilla holding a trans-temporally dislocated milk container?
Solen var et sint lite nålestikk.
Den vanskeligste jobben av alt er å være menneske.
Mormor sier bestandig at jeg må tenke meg mer om før jeg svarer andre mennesker.
Utrolig festlig variant av eventyret om de tre bukkene bruse. Kreativt!
...det lød et klikkende ras av tastetrykk, som flyktende kakkerlakkføtter mot glassbord.
Du kunne fått den globusen eg kjøpte til bursdagen din. Eg gav den til Fretex. Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg.
Ikke det at hun trodde noen ventet på henne eller at det fantes noe farlig, det var mer en udefinerbar frykt for mørket som var så stort at det strakte seg langt opp i verdensrommet.
"De lager jo morsomme saker, jeg har fått med meg noen av programmene Deres," sa hun, tok en slurk av literskruset og bøyde seg forover for å tilby meg innsyn i utringningen.
"Gleder meg," sa jeg, "jeg har også fått med meg et par av Deres saker."
"Se på meg!" sa jeg, og da hun noe overrasket vendte seg mot meg, så jeg henne rett inn i øynene og sa høytidelig:
"Jeg lover dem her og nå: De skal få den fremtiden Deres herkomst gjør Dem fortjent til! Jeg vil personlig sette inn alle krefter på at verken De eller noen annen tysk kvinne vil måtte tjene disse undermenneskene. De har De mitt ord på, frøken ..."
"... Özlem," sa hun.
Ja, du har rett; Beate Lønn fikk en liten gutt som het Greger. Jeg fant det på side 229 i Snømannen.
Etter så mange bøker der så mange mennesker er med, forundrer det meg ikke at enkelte småbarn litt ute i periferien plutselig kan skifte kjønn... ;)
- Men alvorlig talt Jo Nesbø: Dette kunne du enkelt ha sjekket selv og forandret på før boka gikk i trykken!
Fy flate altså! Jo Nesbø og Harry Hole! Jeg skjønner ikke de som kritiserer boka for å være "typisk Jo Nesbø", det er jo akkurat det (ihvertfall) jeg vil ha! Beste Hole-boka så langt. Stemningen var så skummel og uforutsigbar at jeg bare satt og ventet på at noe skulle gå galt hele tiden, at morderen lå og lurte bak hver bokstav og bare ventet på slå til. Fantastisk! Avsluttet boka for noen sekunder siden, og er helt andpusten her jeg sitter. Utrolig vakker, og skrekkinngytende, slutt! Man trenger ikke å ha lest de andre Harry Hole-bøkene før man leser "Politi", men det er absolutt en fordel. Noen av vendingene handlingen tar vil treffe deg mye hardere hvis du har et forhold til karakterene.
Det hadde vært en varm, lang septemberdag med det lyset som forvandler Oslofjorden til smeltet sølv og får de lave åsene som alt hadde fått et første stenk av høst, til å gløde. En av de dagene som får Oslo-folk til å sverge at de aldri, aldri skal flytte derfra.
Sjelden har jeg vel levd meg så inn i en bok som denne. Som blakk lærerskolestudent og på andre uka med havregrøt til middag og kneippbrød med sukker til frokost og til kvelds for å få råd til å reise hjem til jul. Boka er selvsagt helt fantastisk skrevet.
Helt enig. Etter forrige bok var jeg så skuffet at jeg egentlig ikke hadde tenkt å lese Politi før den kom i pocket, men igår ble den impulskjøpt ved kassen på Rema. Og boka ble slukt, det er rått, det er uforutsigbart, og det er Nesbø i fantastisk slag igjen.
Man slutter ikke å lengte etter sin fars kjærlighet, selv ikke når man er voksen.