Bokelskere.no

Tror du på gjenferd?

Vinterfolket handler om sorg så sterk at en er villig til å gjøre alt for å få sin kjære tilbake til livet.
Vi følger Saras smertefulle galskap etter datteren Gerties død på tidlig 1800- tallet. I nåtid blir vi kjent med Ruthie og hennes forvirring etter morens forsvinning og oppdagelsen av Saras dagbok. Og samtidig møter vi Katherine som jobber seg gjennom sorgen etter at mannen døde. I bygda West Fall har barn forsvunnet i årevis og det har skapt en urban legende om et gjenferd som dreper. Og det fins et rykte om en oppskrift på hvordan en kan vekke de døde. Historien veksler sømløst mellom de ulike personene og tidsepokene, og veves godt sammen.

Ruthie er min favoritt, en bra skrevet heltinne. Hennes tenåringstrassighet og lengsel ut fra bygda er gjenkjennelig. Hun må ta noen tøffe valg og erfarer uhyggelige hemmeligheter underveis i historien. Hun interesser meg som karakter, og jeg kjenner sympati. Jeg heier på Ruthie!

Historien er uten store fakter, men med sterke underliggende følelser. Det er ingen direkte ekle scener, men intensiteten kjennes fysisk. Jeg kjente på smertefølelsen under lesingen, på kulden fra både vinteren og fraværet av den en elsker. Jeg liker at boken er stille og har en nærmest skjør stemning.

Det er en renhet i språket som kler romanens snødekte landskap. Ordene faller lik snøkrystaller mot bakken, i en jevn fin rytme.

Historien har et par twister som jeg ikke forutså og jeg holdt pusten en gang. Boka er ingen kommende klassiker, men en fin fortelling om spøkelser og savn.
Jeg koste meg med Vinterfolket.

Blir godt kjent med persongalleriet i første bok, spennende å se hvordan relasjoner utvikler seg videre. Men største mysteriet er hva skjedde med Eva Li? Og hva skjuler seg i Bettys fortid? Hvilke hendelser er det folket i Skogland vil skjule for enhver pris?
Første bok leder til mange spørsmål som blir nøstet opp etterhvert på en realistisk og spennende måte. Mange tråder og mord skal oppklares i siste bok. På en mesterlig måte har Synnøve Eriksen gitt oss en krim med et super etterforskningspar innpakket i serieroman med kjærlighet og hverdagsgleder. Kommer for alltid til å tenke på Syvende sans når jeg spiser vaniljeis.

En feilreservasjon- trodde jeg hadde fått voksenkrim. Leste den likevel og ble raskt satt tilbake til sein barndom hvor jeg elsket småskumle bøker!!! Absolutt lesverdig! Stor skrift- hadde jeg vært 10- 11 år hadde denne vært en fulltreffer.

Til tross for at dette er en barnebok så likte jeg den veldig godt! Minner meg veldig om spenningen jeg følte som liten da jeg leste Nancy Drew bøkene. Skulle veldig gjerne vært i samme alder/ litt eldre og lest denne. Da tror jeg det ville blitt ei favoritt bok!

Underholdende og en enkel fremstilling av en komplisert hendelse - undehrholdende og lærerik både for store og små.

Er det mer mellom himmel og jord?

Fire ungdommer rømmer fra Vassmo Gård ved å stjele en bil. Vassmo Gård er et sted for "vanskeligstilte" ungdommer. Disse fire ungdommene er mektig lei av autoriteter, terapi, og alt som har med Vassmo Gård å gjøre. De vil rømme fra alt og alle, gjerne forsvinne fra jordens overflate og bestemme over seg selv. Gjøre det de selv vil istedet for å høre på hva som er "best" for dem. De kjører av gårde uten noen plan eller strategi. Alt de vet er at de vil langt vekk fra den plassen som mulig. Kjøre til et sted hvor ingen kan finne dem. Ved en tilfeldighet havner de ironisk nok på en annen gård. I motsetning til den gården og Vassmo Gård er at gården de har rømt til ligger veldig øde og gjemt, det er gammelt (de må leve uten strøm), og der får de akkurat den friheten de trenger. Ingen masing, ingen regler. Hva er vel bedre enn det?

Denne vennegjengen som er på rømmen består av tre gutter og ei jente. Kalle er overmannen; han med muskler, "kult" språk og som mange frykter. Pia er den fineste jenta fra Vassmo Gård og har på en måte et forhold til Kalle. Andreas er Kalles "venn" som aldri tør å motsi ham og prøver å være like "kul" som ham. Og Jon er musikeren og drømmeren. Og hemmelig forelsket i Pia. Vennegjengen består mildt sagt av veldig forskjellige personligheter.

Hvor lenge kommer de til å oppholde seg på den forlatte gården uten å bli funnet? Holder de ut med hverandre? Og hva er alle disse hullene i bakken, og hvorfor står denne gården forlatt? Hva har skjedd med folkene som har bodd der tidligere? De fire vennene får uventet, hektisk, mystiske opplevelser og utfordringer i vente ...

Må innrømme at Jan Tore Noreng var en ukjent forfatter for meg, men å lese bøker av forfattere jeg aldri har lest noe av tidligere, er jo alltid spennende. Og grøss/mørk litteratur er i alle fall min gate, samme om målgruppen er for ungdom eller voksne. (Ja takk, begge deler). Med lovende, grøssende bokomslag og lovende konsept, måtte jo dette være bra! Men siden jeg er en erfaren leser, spesielt i den sjangeren, så har jeg jo selvfølgelig blitt mer kresen med årene, enten jeg vil det eller ikke. Det jeg mener er at som leser, spesielt i den sjangeren, krever jeg jo noe nytt. Noe nyskapende. På et vis var konseptet det, men på et annet vis så var det ikke det. Det er ikke ofte at jeg leser grøsserbøker om den type folketro som denne forfatteren bruker, bortsett fra i boka Stallo av Stefan Spjut som jeg leste tidligere i år. Så siden dette ikke var så originalt som jeg ønsket det skulle være, koste jeg meg med boka både med de overnaturlige elementene som dukket opp underveis og personbeskrivelsene. Det var lett å se disse ungdommene foran seg, og det var nesten som å være der på gården sammen med dem, på godt og vondt. Personene var troverdige og det er en gjeng som man lett kjenner seg igjen i fra ungdomstiden der en var sjefen/overmann og vi andre prøvde å finne vår plass i gjengen.

Og selv om de overnaturlige elementene ikke var så originale var som jeg hadde håpet, var dette likevel spennende lesing, selv om jeg egentlig er for "gammel" til å lese denne boka. Jeg liker å lese ungdomsbøker (også bøker for voksne), men grunnen til at jeg også liker å lese ungdomsbøker er at jeg liker å holde meg oppdatert på hva ungdommer liker å lese nå for tiden. Jeg er en nysgjerrig leser. Og selv om denne boka ikke skremte meg på noe vis eller gjorde meg mørkredd (er dessverre hverken mørkredd eller husredd. Jeg må være kurert:), så tipper jeg at ungdommer som vil prøve å lese noe fra denne sjangeren, vil få mange gufne opplevelser både mens de leser denne boka og muligens etterpå. For min del ble dette som en mørk komedie, men det hadde vært artig å se denne på film!

Ny forfatter innen fantasy-sjangeren :) Martin Fyrileiv er fra Namsos og jobber som lærer. Han var blant stipendvinnerne i Schibsteds manuskonkurranse for barn og ungdom i 2012. Og det skjønner jeg godt :) Det gleder en fantasyelsker at det kommer nye forfattere med gode bøker. Det er så viktig at barn og ungdom vil lese, og denne sjangeren tror jeg har mye å si for at de blir glad i å lese. Å forsvinne inn i en annen verden, drømme seg bort og være et annet sted, la sin egen fantasi blande seg med det man leser er herlig for alle uansett alder !

I Portvokteren møter vi Einar.En ung gutt som blir mobbet på skolen og har ingen venner. Hans far forsvinner støtt og stadig under påskudd av at han må jobbe. En dag blir naboen Aslaug funnet død. Politiet mener hun er drept av et rovdyr, men Einar synes det høres merkelig ut. Derfor begir han seg ned i Aslaugs kjeller for å undersøke litt selv. Der finner han en portal til en helt annen verden, et annet rike der en kamp mellom dverger og troll utkjempes. Og Einar må finne ut om han er sterkere en han trodde !

Klassisk fantasyhistorie og norsk folketro i en herlig mix :) Språklig sett er de vel ikke det beste jeg har lest, litt for mye gjentakelse av ord og i enkelte setninger skurrer det litt. Men ikke så mye at det ødelegger en virkelig spennende bok. Denne vil jeg tro vil fenge alle fra 9-10 år og oppover som liker en spennende historie, litt skummelt og litt morsomt . Den er lettlest, noe som også er viktig for leseopplevelsen. Gleder meg absolutt til fortsettelsen siden dette er første bok i en trilogi :)

I desember 1981 forsvinner Alice Nord fra hjemmet sitt utenfor Tønsberg. Den lille sønnen hennes blir funnet etter flere dager alene hjemme, men det er ingen spor etter moren – hun kommer aldri tilbake.
Tretti år senere forsvinner to nye kvinner fra samme distrikt – en blir funnet død og ille tilredt i skjærgården. Hvilke motiver kan ligge bak? Politiet famler i blinde.
Ida Gabler er journalist og begynner å se på sakene. Men når en av hennes nærmeste forsvinner, blir hun grepet av panikk. Ny spor fører tilbake til krigens dager, og til hennes families fortid og hun ser snart konturene av en skremmende sammenheng… men den er for ond til å være sann…

Ann-Christin Gjersøe er forfatteren bak romanserien Livsarven og har en leserskare på nærmere 100 000. Når forsøker hun seg som krimforfatter, og jeg må si at det er et meget vellykket forsøk – jeg håper virkelig ikke det bare er ett forsøk, men at hun har tenkt å fortsette å skrive krimbøker, for dette kunne hun.

Boken starter med forsvinningen av en ung kvinne for tretti år siden, og vi følger hennes lille barn som blir overlatt til seg selv hjemme. Så hopper historien tretti år fram i tid, og kvinner begynner å forsvinne på nytt. Sakene nøstes sammen på elegant vis, og sporene peker enda lenger tilbake i tid – til krigens dager og nazistenes hårreisende behandling av jødene under andre verdenskrig.

Boka er spennende fra begynnelse til slutt, jeg klarte knapt å legge den fra meg. Sporene blir forsiktig lagt ut for oss, uten at vi helt klarer å se sammenhengen før det er meningen at vi skal gjøre det.

En meget vellykket krimdebut fra denne unge forfatteren – og jeg ser virkelig fram til flere bøker fra hennes penn!

Godt skrevet ungdomskrim av kjent forfatter! Dette er andre bok om Tinius, som atter en gang løser mysterier på egen hånd. Denne gangen er det en pyroman på rømmen, og Tinius' egen fotballtrener Truls blir arrestert, mistenkt for blant annet å ha satt fyr på klubbhuset deres. Tinius er fast bestemt på at treneren er uskyldig, og begynner å snoke rundt på egen hånd. Med hjelp fra Inez, en ny venninne, klarer han å finne ut hvem som står bak.

Dette er en lettlest bok med mye driv, og egentlig ingen kjedelige stunder. Det tar til tider litt av, men ikke så mye at det blir dumt. Jeg hadde ikke lest den første boka om Tinius, men det gjorde ingenting. Et ekstra pluss var at handlingen foregår i mitt nærmiljø :)

Stakkars Jon Knoll! Han er superrik, men fordi faren hans ble rik av et revolusjonerende dopapir, blir han ertet på snobbeskolen han går på og har ingen venner. For å starte på nytt, bytter han skole og forteller ingen om alle millionene. Kanskje han kan få venner der?
Dette er en lettlest og humoristisk barnebok som passer bra for fans av Rampete Robin og Greg Heffley fra En pingles dagbok - situasjonskomedie med hjerte, men også skarp humor som ikke alltid er like snill. Faktisk litt rørende også!
Her gikk den ned på høykant hos niåringen, og hun leser gjerne mer av denne forfatteren. (Og det gjør jeg også...)

Noe så vakkerttristmorsomt! Brune er en helt. En superhelt. Og enda handler det om sorg og en død bestefar. Tror jeg må lese den en gang til!

Ca midtveis fikk jeg mer eller mindre lyst til å smake på boka, for den er så søt. Fant ut at jeg måtte lese videre istedet, og godt var vel det, for jeg måtte jo vite hva som skjedde! Boka handler om Lin som finner en magisk, hemmelig verden. Der lever alle dyr som noensinne har blitt elsket av et barn (og elsket barnet tilbake). Selvsagt må Lin gjennom mange farer og oppleve mye skummelt før hun (kanskje) når målet sitt. Veldig godt skrevet, kunne kanskje vært kortet noe ned, men på den annen side ønsket jeg egentlig heller ikke å forlate denne magiske verdenen igjen heller.

Denne boken satt som et skudd! Det eneste jeg har å utsette på den, er at den var altfor kort...

En kontrahistorisk dystopisk ungdomsbok om hvordan Norge ville sett ut om vi fortsatt var i union med Sverige og det var svenskene som oppdaget oljen i Nordsjøen. Norske dystopier er det ikke flust av meg bekjent og jeg synes Jon Ewo gjør en god jobb. Boken har driv og den er ganske så dyster. Boken kunne godt ha vært litt lengre for det skjer veldig mye i denne boken og den skal beskrive et ganske annet Norge enn det vi kjenner. Den klarer tross sine beskjedne 175 sider å få med ganske mye likevel. Et veldig spennende konsept som Jon Ewo visst skal fortsette med, da med nye tidsepoker og nye personer.