Bokelskere.no

Slutten er svært fartsfylt og spennende og ikke minst overraskende, og alt i alt tenker jeg at dette er en god krim jeg kan anbefale.
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Dette var noe utenom det vanlige. Hadde aldri kommet over denne om det ikke var for leserne her på Bokelskere. En bok jeg aldri hadde hørt om, men som lett går inn på topp 10-lista mi, kanskje også på topp 5-lista.

Til tross for tvillingenes spesielle smak for "underholdning", så likte jeg dem. Jeg tenker at de kan være et bilde på noe helt annet enn enkeltmennesket, og kanskje er det nettopp derfor de er tvillinger. Jeg gjorde meg mange tanker da jeg leste boka. I boka brukes ingen navn, og stedet hvor handlingen utfolder seg, er heller ikke navngitt. Med litt grunnleggende historisk bakgrunnkunnskap kan man etter hvert anta hvor dette foregår.

Anbefales!

Glimrende skrevet, historie og detektivfortelling i ett!

Grusomt tema, men glimrende fortalt historie - anbefales!

For en nydelig liten bok! Den gikk rett i hjertet på meg! Vet ikke helt hvilken "bokhylle" jeg skulle sette den i for den er ingen roman, ingen novelle og ingen fagbok - den er bare rett og slett en liten perle. Man gjør den fort unna lesemessig, men den ligger i hjertet lenge etterpå.

Denne boka fikk jeg ikke helt taket på i begynnelsen, men så fanget den meg og jeg måtte sluke resten! Anbefales!

Skal høre den som lydbok denne uka. Gleder meg som en unge! Hillevågsgjengen er fantastisk :-)

Etter å ha brukt et par hundre timer på å lese hele denne serien på nytt så er det en del jeg sitter igjen med:

• Robert Jordan traff virkelig innertier på de første par bøkene, de er en ordentlig nostalgitripp for de av oss som vokste opp med klassisk fantasy. De første bøkene er faktisk bedre skrevet enn hva jeg husker.
• Litt for mange av bøkene er rene transportetapper, veldig mye av det jeg husket fra da jeg sist leste serien (for minst 15 år siden) skjedde i de første fire bøkene.
• Flere av hovedpersonene blir etter hvert mer eller mindre parodier av seg selv.
• Serien tar seg voldsomt opp med bok nr 10. Mulig det har sammenheng med at hovedpersoner faktisk går igjennom noe som kan minne om personlig utvikling.
• I Robert Jordan's verden er det umulig for de aller fleste kvinner og menn å snakke med hverandre om problemene sine, selv om de er gift eller har kjent hverandre mesteparten av livet.
• Selvinnsikt er tydeligvis det mest sjeldne Talentet av alle.
• Robert Jordan hadde ikke noe begrep hva kulde gjør med menneskekroppen, eller at hypotermi kan inntreffe selv ved relativt høye temperaturer (barfotløping i snø går ikke i lengden, spesielt ikke om du er vokst opp under ørkensol).
• Folk med rødt hår og tilhørende følsom hud har ingen åpenbare problemer med solbrenthet.
• Brandon Sanderson var riktig valg til å avslutte serien etter Jordans død.

Nå høres kanskje mye av dette noe negativt ut, men sett under ett vil jeg si at serien holder til en god firer, kanskje en svak femmer.
Tidvis veldig bra skrevet, tidvis ganske dårlig, men jevnt over mer enn kompetent nok til å underholde.

Enda en fantastisk bok fra Karl Ove Knausgård .
Hans enestående detaljerte beskrivelser av dagligdagse gjøremål med sin familie i Stockholm er utrolig interessante, til tross for hva man skulle tro.
Her beskriver han sitt liv som en familiemann , hans syn på sin egen situasjon, og avslører sitt liv som en ungdom i Kristiansand, Norge.

Fantastisk book.
Den begynner som et essay om livet og døden, og fortsetter som en gjenfortelling av hva som skjedde i forfatterens liv. Handlingen er sentrert rundt forfatterens fars død, og utgivelsen av forfatterens første bok.
Minneverdige scener er for eksempel når Karl Ove og hans bror drikker seg fulle sammen med bestemoren i hennes rønne av et hus, som nylig har vært vitne til hennes sønns død.

Ei bok med høyt tempo -vanskelig å legge fra seg. En intelligent politietterforsker som følger spor uten å informere avdelingen. Ganske enkelt språk, kronologisk fortalt.

En bok der handlingen stort sett er begrenset til ett sted - og du får få mulighet til å ta pause eller flykte fra den nervepirrende situasjonen. En ting jeg har sansen for med Stephen King, er de ulike måtene han ofte velger å dele opp romanene sine på. Denne er, om jeg ikke husker feil, for eksempel skrevet helt uten kapitler, slik at man får færre anledninger til å legge boken vekk. Jeg leste denne på ganske kort tid. Dette er også en av de mer "realistiske" bøkene i forfatterskapet hans.

Det er mange år siden nå, men jeg husker den fremdeles.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Språklig er denne boka innimellom en ren nytelse. Erkebritisk både i ordvalg og rollebesetning. Boka foregår i mange tidsepoker, tidskoloritten er upåklagelig ekte, og historien er pakket inn i en språkdrakt som kler den utmerket.
Så hva er det da?
Jo, det tar så uendelig lang tid.

Noe av det vakreste jeg har lest. Samtidig ble jeg forbannet av å vite hvordan virkeligheten er for mange kvinner og familier.

Filmen med Mia Farrow har du kanskje sett? Hun var den perfekte Rosemary!