Bokelskere.no

Det er sjelden terningen ruller seg inn på en sekser, men denne gangen ble dette et helt riktig valg for en kresen bokorm som undertegnede etterhvert har blitt.
Jodi Picoult, det må være et lysvesen fra en høyerestående dimensjon som sitter på den ene skulderen din når du skriver, - dette er så vakkert, så spennende og tvers gjennom solid håndtverk (det var nesten så jeg skrev bakverk, kanskje ikke så rart siden tillaging av dette beskrives på en nydelig og troverdig måte i boka), at jeg både tar av hatter, bøyer meg i støvet og svelger haugevis med kameler.
Når fortid og nåtid banker på døra står dilemmaene i kø for Sage som gjemmer seg bort i bakeriet på natta og ikke tror hun er elskverdig, annet enn som sengevarmer for en gift mann. Det nyvunne vennskapet med den gamle mannen Josef, gir jødenes historie nytt liv, og setter ord på bestemor Minkas fortelling fra Hitlers dødsleire.
På finurlig vis er dette flettet sammen til en pageturner som forflytter seg fra nåtid til fortid, og som kaller på hele følelsesregisteret. Ærlig talt trodde jeg ikke det gikk an å få flere vinklinger på Holocaust, men denne boka setter etikk, moral og ansvar sammen til påtrengende ettertanke hos leseren.
Eva Weavers bok fra 2013: "Dukkemesteren fra gettoen" er i samme genre, -liker du "Historiefortelleren", vil du også elske Weavers bok. Løp og kj.......lån, - begge to!

Djises så satans bra!

Før Tore Renberg lanserte kjempesuksessen Vi ses i morgen erklærte han bråkjekt at «Alle kriminelle liker heavy metal.» Med litt hjelp fra statistikkyndige bibliotekkolleger fikk jeg torpedert den påstanden i en bloggpost jeg publiserte i fjor. Den fargerike kriminelle gjengen fra Hillevåg som Renbergs pågående trilogi handler om er imidlertid fortsatt levende opptatt av hardrock. Motörhead, Van Halen, Metallica og Europe står høyt i kurs hos Jan Inge, Rudi og Cecilie, selv om de i denne runden også beveger seg i en mer voksenpopete retning ettersom omstendighetene nå krever at de spiller Simon & Garfunkel.

Vi ses i morgen var en energibombe av en roman. En roman som sparket i alle retninger og som nullstilte alt vi trodde vi visste om Tore Renberg. Gledelig nok er oppfølgeren Angrep fra alle kanter enda et par hakk bedre. Forskjellen mellom de to bøkene er som forskjellen på Led Zeppelins debutalbum og den langt på vei fullendte oppfølgeren. Eller som utviklingen fra Motörheads Bomber til Ace of Spades, for å bruke en sammenligning som bokens mest fargerike karakterer, den fabelaktige Rudi, ville forstått. Nei, vent litt. La oss holde oss til populærkulturen og heller slå fast at forskjellen på bøkene er som forskjellen på den første og den andre Terminator-filmen. Eller kanskje som Imperiet slår tilbake vs. Star Wars. Eller som Gudfaren 2 vs eneren.

Dere skjønner vel etter hvert hvor jeg vil. Vi snakker altså om en oppfølger som skinner sterkere enn åpningen. Språket er skarpere. Persongalleriet er spisset. Stemningen er mørkere.

Les mer om boken og sjekk den dedikerte spotify-listen på bloggen min.

Dette er en sterk bok som handler om alvorlige temaer som mobbing og selvmord. En bok som kan brukes i diskusjon på ungdomsskolen og oppover. Historien er gripende, men virkelig verdt å lese og tenke over.

ELSK! Hardcore fantasy serie for den som elsker riddere, konger og hoff, skittene gateunger, turneér, drager, gjennomført kjærlighet, gamle legender og blodige bedragelser.

Jeg strigråter på siste side, fordi den er så sår. Jeg smiler når Jarle smiler. Jeg kjenner meg liten og redd når Jarle er redd og ligger under trappa og tror at alt er hans feil. Mammaen til Jarle er så stillferdig, så skjør. Pappaen er både følsom og brutal på en gang. Denne boka har mange lag, og det er mange av karakterene som får komme til og spre tankene og følelsene sine utover boksidene. Men aller mest er det Jarle. Jeg føler meg privilegert som har blitt kjent med ham.