Tekst som har fått en stjerne av Silje:

Viser 1 til 20 av 29:

Denne boka fikk jeg ikke helt taket på i begynnelsen, men så fanget den meg og jeg måtte sluke resten! Anbefales!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skal høre den som lydbok denne uka. Gleder meg som en unge! Hillevågsgjengen er fantastisk :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Etter å ha brukt et par hundre timer på å lese hele denne serien på nytt så er det en del jeg sitter igjen med:

  • Robert Jordan traff virkelig innertier på de første par bøkene, de er en ordentlig nostalgitripp for de av oss som vokste opp med klassisk fantasy. De første bøkene er faktisk bedre skrevet enn hva jeg husker.
  • Litt for mange av bøkene er rene transportetapper, veldig mye av det jeg husket fra da jeg sist leste serien (for minst 15 år siden) skjedde i de første fire bøkene.
  • Flere av hovedpersonene blir etter hvert mer eller mindre parodier av seg selv.
  • Serien tar seg voldsomt opp med bok nr 10. Mulig det har sammenheng med at hovedpersoner faktisk går igjennom noe som kan minne om personlig utvikling.
  • I Robert Jordan's verden er det umulig for de aller fleste kvinner og menn å snakke med hverandre om problemene sine, selv om de er gift eller har kjent hverandre mesteparten av livet.
  • Selvinnsikt er tydeligvis det mest sjeldne Talentet av alle.
  • Robert Jordan hadde ikke noe begrep hva kulde gjør med menneskekroppen, eller at hypotermi kan inntreffe selv ved relativt høye temperaturer (barfotløping i snø går ikke i lengden, spesielt ikke om du er vokst opp under ørkensol).
  • Folk med rødt hår og tilhørende følsom hud har ingen åpenbare problemer med solbrenthet.
  • Brandon Sanderson var riktig valg til å avslutte serien etter Jordans død.

Nå høres kanskje mye av dette noe negativt ut, men sett under ett vil jeg si at serien holder til en god firer, kanskje en svak femmer.
Tidvis veldig bra skrevet, tidvis ganske dårlig, men jevnt over mer enn kompetent nok til å underholde.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Enda en fantastisk bok fra Karl Ove Knausgård .
Hans enestående detaljerte beskrivelser av dagligdagse gjøremål med sin familie i Stockholm er utrolig interessante, til tross for hva man skulle tro.
Her beskriver han sitt liv som en familiemann , hans syn på sin egen situasjon, og avslører sitt liv som en ungdom i Kristiansand, Norge.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fantastisk book.
Den begynner som et essay om livet og døden, og fortsetter som en gjenfortelling av hva som skjedde i forfatterens liv. Handlingen er sentrert rundt forfatterens fars død, og utgivelsen av forfatterens første bok.
Minneverdige scener er for eksempel når Karl Ove og hans bror drikker seg fulle sammen med bestemoren i hennes rønne av et hus, som nylig har vært vitne til hennes sønns død.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ei bok med høyt tempo -vanskelig å legge fra seg. En intelligent politietterforsker som følger spor uten å informere avdelingen. Ganske enkelt språk, kronologisk fortalt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En bok der handlingen stort sett er begrenset til ett sted - og du får få mulighet til å ta pause eller flykte fra den nervepirrende situasjonen. En ting jeg har sansen for med Stephen King, er de ulike måtene han ofte velger å dele opp romanene sine på. Denne er, om jeg ikke husker feil, for eksempel skrevet helt uten kapitler, slik at man får færre anledninger til å legge boken vekk. Jeg leste denne på ganske kort tid. Dette er også en av de mer "realistiske" bøkene i forfatterskapet hans.

Det er mange år siden nå, men jeg husker den fremdeles.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Noe av det vakreste jeg har lest. Samtidig ble jeg forbannet av å vite hvordan virkeligheten er for mange kvinner og familier.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Filmen med Mia Farrow har du kanskje sett? Hun var den perfekte Rosemary!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Han er sikker på at dyr ofte kjeder seg. At de er så vant til å kjede seg at de ikke engang tenker på hvor kjedelig de har det.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er sjelden terningen ruller seg inn på en sekser, men denne gangen ble dette et helt riktig valg for en kresen bokorm som undertegnede etterhvert har blitt.
Jodi Picoult, det må være et lysvesen fra en høyerestående dimensjon som sitter på den ene skulderen din når du skriver, - dette er så vakkert, så spennende og tvers gjennom solid håndtverk (det var nesten så jeg skrev bakverk, kanskje ikke så rart siden tillaging av dette beskrives på en nydelig og troverdig måte i boka), at jeg både tar av hatter, bøyer meg i støvet og svelger haugevis med kameler.
Når fortid og nåtid banker på døra står dilemmaene i kø for Sage som gjemmer seg bort i bakeriet på natta og ikke tror hun er elskverdig, annet enn som sengevarmer for en gift mann. Det nyvunne vennskapet med den gamle mannen Josef, gir jødenes historie nytt liv, og setter ord på bestemor Minkas fortelling fra Hitlers dødsleire.
På finurlig vis er dette flettet sammen til en pageturner som forflytter seg fra nåtid til fortid, og som kaller på hele følelsesregisteret. Ærlig talt trodde jeg ikke det gikk an å få flere vinklinger på Holocaust, men denne boka setter etikk, moral og ansvar sammen til påtrengende ettertanke hos leseren.
Eva Weavers bok fra 2013: "Dukkemesteren fra gettoen" er i samme genre, -liker du "Historiefortelleren", vil du også elske Weavers bok. Løp og kj.......lån, - begge to!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Djises så satans bra!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Før Tore Renberg lanserte kjempesuksessen Vi ses i morgen erklærte han bråkjekt at «Alle kriminelle liker heavy metal.» Med litt hjelp fra statistikkyndige bibliotekkolleger fikk jeg torpedert den påstanden i en bloggpost jeg publiserte i fjor. Den fargerike kriminelle gjengen fra Hillevåg som Renbergs pågående trilogi handler om er imidlertid fortsatt levende opptatt av hardrock. Motörhead, Van Halen, Metallica og Europe står høyt i kurs hos Jan Inge, Rudi og Cecilie, selv om de i denne runden også beveger seg i en mer voksenpopete retning ettersom omstendighetene nå krever at de spiller Simon & Garfunkel.

Vi ses i morgen var en energibombe av en roman. En roman som sparket i alle retninger og som nullstilte alt vi trodde vi visste om Tore Renberg. Gledelig nok er oppfølgeren Angrep fra alle kanter enda et par hakk bedre. Forskjellen mellom de to bøkene er som forskjellen på Led Zeppelins debutalbum og den langt på vei fullendte oppfølgeren. Eller som utviklingen fra Motörheads Bomber til Ace of Spades, for å bruke en sammenligning som bokens mest fargerike karakterer, den fabelaktige Rudi, ville forstått. Nei, vent litt. La oss holde oss til populærkulturen og heller slå fast at forskjellen på bøkene er som forskjellen på den første og den andre Terminator-filmen. Eller kanskje som Imperiet slår tilbake vs. Star Wars. Eller som Gudfaren 2 vs eneren.

Dere skjønner vel etter hvert hvor jeg vil. Vi snakker altså om en oppfølger som skinner sterkere enn åpningen. Språket er skarpere. Persongalleriet er spisset. Stemningen er mørkere.

Les mer om boken og sjekk den dedikerte spotify-listen på bloggen min.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Denne boka er helt fantastisk nydelig, og trollbandt meg fra start til slutt og enda litt lenger. Jeg har sannsynligvis aldri lest en så god bok før, og sannsynligvis kommer jeg heller ikke til å gjøre det. Les den!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

If my love were an ocean,
there would be no more land.
If my love were a desert,
you would see only sand.
If my love were a star-
late at night. only light.
And if my love would grow wings,
I'd be soaring in flight.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"I'm listening to someone give up. Someone I knew. Someone I liked.

I'm Listening. But still, I'm too late. "

Godt sagt! (2) Varsle Svar

David Ash er en parapsykolog ved et velrenomert forskningsinstitutt. Etter det som tydeligvis har vært dramatiske hendelser i tidligere bøker (som jeg ikke har lest, og som heller ikke er nødvendig), har han blitt litt mindre skeptisk enn han pleide å være. Det finnes visst paranormale krefter allikevel, selv om de fleste jobbene bare dreier seg om ting som har jordiske forklaringer bare man bruker hodet litt. Instituttet har begynt å slite økonomisk, og når en usmakelig fyr dukker opp og vil ansette Ash for å løse mysteriet om noen paranormale hendelser som finner sted på et avsidesliggende slott i Skottland, har han strengt tatt ikke noe valg: De er villig til å betale nok til at instituttet er reddet.

Det viser seg dog raskt at dette kanskje ikke var en så veldig god idé. Arbeidsgiverne hans er nemlig del av en slags secret society, og beboerne med slottet er meget høyprofilerte. Ash må skrive under på vanntette kontrakter der han lover å ikke fortelle noen hva eller hvem han ser under oppholdet sitt, og de tungt bevæpnede vaktene samt de høye, elektriske gjerdene vitner om at parapsykologen kanskje har tatt seg vann over hodet.

Men pengene er såpass gode at han ikke har annet valg enn å ta et dypdykk ned i slottets historikk for å finne ut hva slags onde krefter som eventuelt finnes der.

Premisset høres i seg selv spennende ut. Konspirasjoner, en maktelite med skumle motiver, et gammelt slott, uforklarlige hendelser… Men det er gjennomføringen jeg ikke fikser med denne fortellingen. Det er så himla flatt, alt sammen. David Ash har en trøblete fortid, og han bærer tydeligvis på en del skyld knyttet til det jeg antar er dødsfall blant folk nær ham. På flyturen til Skottland treffer han så vidt på Comraich Castles psykolog Delphine – og det var tydeligvis nok til at dyp kjærlighet oppstår. De har ikke kjent hverandre mer enn et døgn før “I love you” sendes frem og tilbake mellom de to.

“Instalove”, i mangel på en bedre beskrivelse, er ikke uvanlig i ungdomsbøker, og der blir det også mer troverdig. Men når godt voksne og erfarne karakterer går fra å hilse på hverandre det ene øyeblikket og så elske hverandre dypt og inderlig neste dag, blir det bare ufrivillig teit. Da hjelper det heller ikke at de kjærlige og erotiske scenene dem i mellom minner mest om husmorporno i gjennomføring. Lidenskapen er svulstig og lysten er knyttet til uforståelig store følelser. Vi snakker sjelelig tiltrekning og greier. På et dypt, dypt nivå, der Ash tidlig erklærer for seg selv at han glatt hadde gitt livet sitt for denne kvinnen. Til tross for at han har hatt fryktelig kjipe opplevelser tidligere.

Dessuten er Delphine så hjelpeløs. Hvorfor i all verden må hun være så hjelpeløs? Hun er forvirret angående sin egen seksualitet, hun er på gråten stadig vekk, og hun skjelver i armene til Ash uansett utfordring (eller situasjon, for den saks skyld). Hun skjelver som et aspeløv. Og hun er så redd, så redd. Forholdet deres minner aller mest om en situasjon der den store, sterke (og barske, litt trøblete, småalkoholiserte) mannlige helten kommer settende for å redde dagen, og dama bare gir seg hen i de sterke armene hans. Det hadde jeg klart meg uten. Delphine må jo åpenbart være mye tøffere og sterkere enn det hun får æren for, med tanke på hvor hun jobber og de tilfellene hun jobber med. Og ti poeng til den som synes det er underlig at psykologen Delphine skriver ut medisiner.

Følelsesregisteret til karakterene mangler dybde. De er alltid enten/eller når det gjelder ekstreme følelser. Ash selv flyr inn i intenst sinne fort som bare det, for så å ikke lenger være sint i neste setning. Delphine er plutselig livredd og nummen. Og slik fortsetter det. Ingen av følelsene ser ut til å være noe mer enn fyllstoff i teksten. Da er det ekstra flaut at hovedpersonen blir lidenskapelig og dypt forelsket (og elsker) denne tilfeldige kvinnen. Det er orgasmer på høyde med de mest klisjeaktige kjærlighetsromaner du kan tenke deg.

Også må jeg ærlig talt si at jeg synes det er svært besynderlig at Ashs sjefs venninne, en politikvinne, vet så mye som hun gjør. Der sitter hun, en nokså vanlig politibetjent og forteller venninnen sin om helt sinnsyke konspirasjoner som altså skal være sanne. Er det meningen at jeg skal tro at en såpass “ordinær” person har tilgang til slik informasjon uten å spre det videre og skape mayhem i befolkningen? Når hun sitter og drikker kaffe med venninnen sin og forteller henne alt under avtalen “ikke si det til noen”? Virkelig? Det blir for søkt. Jeg tror rett og slett ikke på det.

I ettertid har jeg sett at Stephen King blir sitert for å ha sagt følgende om Herbert: “Herbert was by no means literary, but his work had a raw urgency, [...] His best novels, ‘The Rats’ and ‘The Fog,’ had the effect of Mike Tyson in his championship days: no finesse, all crude power. Those books were best sellers because many readers (including me) were too horrified to put them down.”

Ingen finesse, bare rå kraft. Det blir flatt, svulstig, klisjeaktig og tidvis nokså flaut. Måtte for eksempel bekjempe impulsen til å gjemme ansiktet i hendene da Ash smilte varmt til Delphine, midt i en hektisk krisesituasjon, og påpekte at hun “lignet en vakker terrorist”. Romantisk, du… Til gjengjeld er det noen ganske gode beskrivelser av omgivelser og sånn. Synd at karakterene blir like flate og livløse som de gamle møblene de sitter på.

Kan jeg anbefale den videre til deg? Nei, langt derifra. Enkelte av de paranormale og “skrekkelige” skildringene var ganske ok, kanskje særlig delen med den råtne maten – og spindelvevet med de store edderkoppene i tunnellen under slottet. Æsj og fysj! Men jeg får totalt sett inntrykket av at forfatteren forsøker å sjokkere for sjokkets skyld. Om denne boka er representativ for kvaliteten til Herbert, kan jeg ikke fatte og begripe hvordan han har blitt en av Storbritannias mestselgende forfattere. Kjære vene. Det må da finnes bedre alternativer enn dette, selv for de som bare er på jakt etter lett underholdning.

Denne omtalen ble først publisert på bloggen min.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette er en sterk bok som handler om alvorlige temaer som mobbing og selvmord. En bok som kan brukes i diskusjon på ungdomsskolen og oppover. Historien er gripende, men virkelig verdt å lese og tenke over.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg hører på at et menneske gir opp. En jeg kjente. En jeg likte. Jeg hører det. Men jeg er for sent ute.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Torill Elisabeth RevheimSverreLibraritas vJulie Stensethkjell kAkima MontgomeryCecilieAnniken LErikInger-LiseHilde H  HelsethmgeLiv-Torill AustgulenmartinekhRolf IngemundsenLeseberta_23LeseaaseEirin EftevandNorahmoiraHeidi LGVKjell PMorten BolstadIngeborg GAnniken RøilKristofferCarolineritaolineHarald KLene AndresenalpakkaIngunn SMaikenHelen SkogJostein RøysetNils PharoSiriTonje-Elisabeth StørkersenEngelin