Herfra kan samtalen gå to veier, jeg anstrenger meg for å velge den ene, den åpenbart riktige, men klarer det ikke.
Det er merkelig hvordan den hendelsen man husker, forbinder seg til øyeblikkene rundt, som uten det ville ha gått tapt, siden det i dem ikke finnes noe minneverdig. Det er jo de øyeblikkene vi lever livene våre i, mens det vi husker, og som er det vi bygger identiteten rundt, ofte er unntakene.
Det er det som er å skrive, å skape et rom hvor noe er mulig å si.
Det mest oppskrytte boka på lenge. Den er ikke dårlig, men den er middelmådig. Og den har ingenting med Edouard Louis å gjøre - som er en helt annen liga.
I noen dager har jeg storkost meg med en ny bok ført i pennen av Per Schreiner og det har vært høy flirefaktor underveis i lesingen selv om fortellingene strengt tatt ikke var hysterisk morsomme. Det er vel noe med at mye er gjenkjennelig. Samlingen består av 44 korte og litt lengre fortellinger. Schreiner er dyktig på å fortelle mye med få ord.
Om ønskelig kan bokomtalen leses her.
Man kan hevde at amerikanerne i dag er delt inn i to nasjoner basert på to nærmest helt adskilte virkeligheter. Hva skjedde?
Det som skjedde var, kort fortalt, i denne rekkefølgen:
Nyheter og folkeopplysning ble til underholdning. Underholdning ble til lagsport. Lagsport ble til forakt og mistenksomhet. Som igjen ble til to stammer med to virkeligheter i krig med hverandre. Og der er vi i dag. Denne utviklinga tok grovt regnet cirka 45 år.
Det kan komme en dag da jeg virkelig trenger å juge; og da kan det være fint om du tror at jeg er ærlig.
Denne klarer jeg ikke å sette noe terningkast på, men det er jo deperimerende lesing da. Har Brynjulf virkelig hatt en barndom som har vært så nitrist og preget av rasisme, uvitenhet og mangel på kjærlighet som det kan virke som i disse diktene? I så fall er det jo tragisk.
Denne boken har et spennende plot og byr på noen spennende hypoteser, men er litt ujevn. Min oppfatning er at forfatteren ikke klarer å få ut det potensiale som det legges opp til i den første delen av boken. Å følge ulike karakterer mot bokens slutt blir fort kjedelig.
Denne overrasket meg så til de grader! Jeg hadde lave forventninger til boka da jeg hadde noe bange anelser om at dette var noe opphypede greier med mye fjas. Tvert i mot! Jeg ble grepet fra første stund! Måten Knausgård skildrer enkelthendelser, følelser, tanker og what not, er svært fengslende, og det b l i r a l d r i k j e d e l i g !
Jeg tok meg i å tenke på boka hele tiden, og jeg ble vel egentlig litt betatt av hele greia! Gleder meg til bind 2!
Gjestene synes jeg er morsom og spennende. Ikke til å legge fra seg. Jeg fikk opp pulsen flere ganger. Det er det ikke alltid jeg får av bøker som kategoriseres som spenningsbøker. Ser at anmeldere kategoriserer romanen som et kammerspill (et skuespill som er skrevet for en liten, intim scene). Helt klart at handlingen i romanen hadde passet som et skuespill
Når naturen blir noe man betrakter utenfra, og ikke er delaktig i, er det kanskje ikke så rart at vi får en global miljøkrise.
For en bok! Nesten uhyggelig å si det, men sjeldent har jeg lest beskrivelser hvor jeg i større grad kan identifisere meg med hovedpersonen!
Nei, nå tar jeg et glass vodka og setter på samovaren (som jeg var ved å pantsette).
Universitetsstudier i humanistiske fag fører som alle vet til nærmest ingenting, bortsett fra for de flinkeste studentene som kan gjøre karriere som universitetslærere i humanistiske fag.
Det er vanskelig å finne ord for å beskrive dette. Jeg opplever en blanding av humor, samfunnskritikk, perversitet og enda mer humor. Loe skriver godt, som han har gjort i alt jeg har lest av han. Han får meg alltid til å lure på hva som foregår i hodet hans. Jeg synes det er utrolig mye morsomt i denne boka, med samfunnskritiske aspekter (mine favoritter er dommedagstegnene) og surrealistisk handling. Må allikevel påpeke at jeg kan jo bli litt lei av å lese om kjønnsorganet til Doppler, selv om det oppleves som et poeng med det hele. Alt i alt, veldig artig!
Dette må være det beste jeg har lest! Fant boka hos en brukthandel, og lenge har den stått og ventet på tur. Ikke visste jeg at en av tidenes beste romaner? stod stille og tålomodig i bokhylla mi i et par år uten at jeg visste om det! Liker at Tiller skriver på nynorsk, det gir historien en helt annen opplevelse enn det ville gjort på bokmål. Basert på leseropplevelsen av denne boka, har jeg nå handlet inn alt fra forfatteren, og denne gangen skal de ikke stå lenge før de blir lest!