Bokelskere.no

Min sti har bare en vei. Det fins ingen skilt. Ei heller et kart. Det går verken an å gå ta til venstre eller høyre. Det går ikke an å snu. Jeg kan bare gå rett frem, men veien er krokete. Foran meg er det verken lyst eller mørkt. Det er tåkete og ingen vet hva som befinner seg på den andre siden.

Alt jeg vil er å leve, men det kan jeg ikke.

Face your fear. Accept your war. It is what it is.

Det er ikke så lett å gjenkjenne godhet når verden har vært vond så lenge. Og det er ikke så lett å tro på seg selv når ingen andre har gjort det på lenge.

Hvert menneske kan velge mellom to holdninger til livet: å bygge eller å plante. De som bygger, kan holde på i årevis, men en dag står byggverket ferdig, og da er de stengt inne mellom sine egne vegger. Livet har ingen mening lenger når det er slutt på byggingen. De som planter er utsatt for vær og vind og skiftende årstider, og kan sjelden ta seg en hvil. Men i motsetning til et byggverk slutter hagen aldri å vokse. Og fordi den stadig krever gartnerens oppmerksomhet, gjør den livet hans til et spennende eventyr.

Ikke gå dit veien fører deg. Gå i stedet dit hvor det ikke går noen vei og etterlat deg et spor

"Frykt flyter ikke",hadde abuelo alltid sagt da han lærte oss å svømme."Den synker rett til bunns hver gang.Men mot," sa han med skinnende øyne,"ikke bare flyter,det flyr.

Kanskje burde himmelen med jevne mellomrom ha rykket inn i en annonse i de største avisene: "Viktig melding til alle verdens borgere! Det er ikke et rykte: VERDEN ER HER NÅ!"

Det var beretningen om en familie fra en liten, ukjent landsby, som en dag ble hjemsøkt av en historie som ikke var deres egen, og som for alltid skulle bli fanget mellom røtter og jord. Det var en saga om krig, om krigens kulde, branner og isnende brann. Om vill kjærlighet og en selvmordsbomber. Om en jente som rømte fra sin skjebne ved å bli et ord tømt for mening. Om voksne barn som lette gjennom galskapen for å finne sin plass.

Det eneste som ikke eldes i ansiktet, er øynene. De er like klare den dagen vi blir født som den dagen vi dør.

Jeg lever med et drømmehjerte i stedet for et virkelig hjerte. ...Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal beskrive det. Det er den delen av en selv man kan gi bort uten å miste den man er, men på en eller annen måte gjorde jeg det feil og ga bort den delen som er virkelig.

Men også den usynlige sees til slutt, som et hvitt omriss i bevegelse i naturen og det finnes ingen steder å gjemme seg. Den som gjemmer seg ved å krype ned i ett hull, dukker opp igjen ved åpningen av et annet, til våren. Lille muldvarp.

Enhver har sin egen måte å se på livet på, å forholde seg til vanskelighetene og seirene på. Å lære bort noe er å vise at det er mulig. Å lære noe selv er å gjøre det mulig for seg.

Ønsk deg fantastiske drømmer av den blankeste stjerna på himmelen.

Lykke er å sveve som en sommerfugl, uten å subbe med bena!

Lykke er å ha sommerferie!