Bokelskere.no

Alle menn snakker best i båt. Og visse ting sier menn bare i en båt.

Signe stirrer frustrert ut gjennom sidevinduet og ser på butikkene i det fasjonable strøket. Italiensk is. Dyre viner. Økologisk sengetøy som er så giftfritt at det nærmest kan spises.

Til andre tider, mer eller mindre normale, er det alltid folk som stirrer på telefonene sine, morgen, middag, kveld, midt på fortauet uten å ense alle som skynder seg forbi, oppslukt, trollbundet, besatt av den bærbare enheten, eller de kommer gående rett mot ham før de plutselig dreier unna, men nå kan de ikke det, alle de digitale junkiene, for telefonene er ute av drift, allting ute, ute, ute av drift.

Gjør deg ingen illusjoner: denne siste lampen gir ikke mer lys - det er mørket som har fordypet seg i seg selv

I go to nature to be soothed and healed, and to have my senses put in order.
—John Burroughs

Joachim er mer som Ole Brumm, som vi leste mange historier om etter hvert som han vokste til. Da Ole Brumm og Nasse Nøff sto under et tre i skogen, sa Nasse Nøff forsiktig:
«Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?»
«Tenk om det ikke veltet», sa Ole Brumm da han hadde tenkt seg om en stund.
Jeg har ofte måttet si til meg selv: «Tenk om det ikke!»

There is no man, however wise, who has not at some period of his youth said things, or lived in a way the consciousness of which is so unpleasant to him in later life that he would gladly, if he could, expunge it from his memory.
—Marcel Proust

I det enslige gatelyset var snøflakene som streker i luften. Nådeløst la den hvite armadaen alt under seg.

Digerud likte å se på fugler som kopulerte. De gikk så herlig rett på sak, ikke noe tøys og tull, ingen nytelse for nytelsens skyld. De gjorde det de skulle, og kom seg videre. Dette var prinsipper Alfred Digerud hadde prøvd å kopiere i sitt eget kjønnsliv. Det var mye brusing med fjær og lokkesang, men når han først kom seg i posisjon, var han lynrask. Resultatet var et ensomt liv. Men Digerud klagde ikke. Det var livet han hadde valgt.

"Er du glad i å lese?" sa Nils.
"Nei, men jeg liker at folk tror at jeg er det," sa Klavenes. Han fikk et alvorlig uttrykk i ansiktet. Faktum er at jeg bare har lest én eneste bok i hele mitt liv."
"Hvilken?"
"Den store sitatboken."
"Er den bra?"
"En klassiker. Pugger du den, slipper du å lese noe annet: "Man skal ej lese for at sluge, men for at se, hva man kan bruge"."

En av vennene mine, sier sykepleieren, har fortalt meg at angst bare er nedfryst spenning. Hvis man varmer opp angsten litt, så den begynner å tine, vil det skje noe : man vil plutselig merke at det man følte seg redd for, i virkeligheten er veldig spennende.

Lengter du etter noe

måtte det være ei snøvidde
som gnir hele fjeset sitt
inn med soloppgang og dagslys.

Et sted
hvor tankene fortaper seg som trær
mot tregrensen.

(Kolbein Falkeid)

....At det hun forestilte seg, var reelt, stilte jeg ingen spørsmål ved; den eneste jeg kjente, var fortvilelsen over ikke å ha vært i stand til å forhindre at det skulle skje. Ennå skulle det ta mange år før jeg forsto at hennes vrangforestillinger, akkurat som konspirasjonsteorier, alltid har en liten kjerne av sannhet i seg som tillater tankene og bevisstheten å hekte seg på, å underkaste seg.

[...]

Vinden som ikkje har andlet -
som lever i trekronene og det falne lauvet,
og i snøen vinters tid

Om folk som ikkje veit at eg er homo, spør om eg har ungar, hender det seg at eg spøker med dei. Då seier eg at eg og sambuaren min dessverre ikkje kan få ungar. At vi har prøvd og prøvd. Då blir dei så triste i auga. Så bryt eg den triste stemninga med å forklare at sambuaren min, Peder, manglar noko spesialistane kallar livmor. Då ler dei sjokkert. Igjen, det er eit privilegium for homofile å få lov til å vere vulgære på eigne vegner.

Eg voks opp i ei bygd der dei som har flytta inn, er innflyttarar etter tiår, og der dei som har flytta ut, held fram med å vere samtaleemne - fordi dei har flytta ut.

Vi hadde absolutt alt då eg var unge, berre ikkje så mykje pengar.