Bokelskere.no

En reisende som meg søker opplevelser som ikke skal brukes til noe annet, som er alt i seg selv, som ikke må settes i noen større sammenheng, som ikke trenger fortsettelse eller retning, men som er isolerte øyeblikk som skal konsumeres og nytes, eventuelt lides, men i alle fall FØLES, der og da.

Intethet er fred, tenkte jeg.

Early success is a terrible teacher. You’re essentially being rewarded for a lack of preparation, so when you find yourself in a situation where you must prepare, you can’t do it. You don’t know how.

People say they want freedom, but what they really want is freedom from worry. If I take care of their problems, they don't mind being told what to do.

Bare de mennesker som er i stand til virkelig å elske, kan føle virkelig og ekte sorg. Denne samme trang til å elske virker også som et middel mot sorgen og hjelper dem over den. Av denne grunn er også menneskets moralske natur sterkere enn den fysiske. Sorgen alene dreper aldri.

Når jeg nå tenker tilbake på mine inntrykk fra den tiden, ser jeg at den eneste gang jeg følte virkelig sorg, var akkurat i dette øyeblikk av selvforglemmelse.

In all the war zones and front lines I had visited, I had confronted the same glaring reality: that enemies were rarely bombed into submission, that crushing force often hardened their values, rather than changing them, that even when a group was dismantled or destroyed, the seeds were sown for a new generation of hatred and violence.

Uansett krever dette [historiske klarsynet] en årvåkenhet som hører alderen til. Først da makter man å lytte til tiden og høre åndedrettet til de som levde i den før.

It’s not what you give, it’s how you give it, as my mother used to say, and she never gave anyone anything.

Art is an organ of human life, transmitting man's reasonable perception into feeling.

Selv jeg vet at mamma ikke er verdens beste, men jeg tror hun trenger å høre det. Og jeg har bare én mamma, og hun kan vel få lov å være verdens beste noen ganger, hun også.

Min egen død har kommet nærmere etter at jeg fikk barn, livet virker både lengre og kortere på en gang. Kortere fordi jeg skjønner at jeg ikke er så viktig som jeg har trodd, jeg er bare en liten del av noe uendelig stort. Selv om jeg fremdeles er med i løpet, så er det barnas liv som er fulle av potensial nå. Men livet virker lengre når jeg tenker på alt det er plass til, når jeg tenker på hvor evig en barndom er, og nå får jeg ta del i barnas barndom, en uuttømmelig kilde av minner

I don't want to be married just to be married. I can't think of anything lonelier than spending the rest of my life with someone I can't talk to, or worse, someone I can't be silent with.

Alkoholens barmhjertige kashmir-pledd som kunne legge seg over de ubehagelige tankene og skape drømmer og håp isteden.