Komme over det? Jeg vet ikke om jeg vil uttrykke det på den måten. Når vi kommer over noe, går vi videre, vi legger det bak oss. Skal vi legge de døde bak oss, eller skal vi ta dem med oss? Jeg tror vi tar dem med oss. De følger oss. De blir hos oss, men i en annen form. Vi må lære oss å leve med dem og lære oss å leve med at de er døde.
" - Det er helt i orden å tvile, det er der alle fremskritt begynner. Å fordømme, derimot, er den lates måte å hegne om sin bekvemmelighet på. Det er ganske sterkt å ha så høye tanker om sin egen forstand at man kan tillate seg å forakte det man ikke forstår."
"Du Verner, du som har lest så mye og virker så klok, hva tror du egentlig er meningen med alt dette?" "Med hva da?"
Anders slo ut med hånden. "Dette med livet."
Verner snudde seg med en forbauset mine. "Livet? Det er vel ingen bestemt mening med det. Må det være det, da?" Anders svarte ikke. For det hadde han nok tenkt at det måtte. "Men hva vet jeg, kanskje det er det. Særlig hast er det i hvert fall aldri, det er nok det eneste jeg har forstått. For hva eller hvor er det om å gjøre å komme til?" "Nei, det var akurat det jeg spurte om."
Jeg var blitt en slik mann som bruker de samme klærne om og om igjen fordi de ligger øverst i klesskapet.
"Å bli gammel er ikke så galt. Det eneste problemet er at kroppen svikter."
Det som kjærleik har utretta, kan ein ikkje angre på.
Min erfaring er at folk alltid vil noe med deg når de sier fornavnet ditt ofte, som regel er det da noe du selv ikke vil.
Jeg er ikke gal lenger. Jeg er såret.
«Folk pleier ikke å hjelpe hverandre uten grunn.» «De gjør det på film.» «Ja da, men dette er ingen film.» «I bøker også.» «Men dette er jo ingen bok heller.»
Når en sjel er full av mørke, synder den. Men skylden hviler ikke på den som synder, men på den som skaper mørket.
Enten det er riktig eller galt, har det som sies om folk, ofte like stor innflytelse på deres liv og særlig på deres skjebne, som det de gjør.
Jeg er blitt 42 år og har så langt i livet aldri hatt bruk for hele eller halve brøker eller x = y i en eller annen potens.
Det siste er ikke noe jeg faktisk har sett, men det du ender med å huske er ikke alltid det samme som du har vært vitne til.
Ikke se deg tilbake hele tida! Det er da du mister balansen og faller.
"Minner er noe som varmer kroppen fra innsiden. Men samtidig er det noe som river den i stykker fra innsiden."
Begynnelser og avslutninger er flytende, lange kjeder av begivenheter, hvor noen ledd virker så ubetydelige og andre så veldig avgjørende, mens de faktisk har like stor vekt alle sammen. Det som kan fremstå som etenkeltstående, dramatisk øyeblikk, er simpelthen et ledd mellom det som var før, og det som kommer etterpå.
Laura og Volomari Volotinens ekteskap tegnet til å bli lykkelig på alle vis. Det beviste i praksis at en eldre kvinne er som en klok investering: Med årene er det ikke bare aldreren som øker, kapitalen akkumuleres, kvinnen begynner å få historisk og museal verdi og glans. Helt annerledes er det med en ung kvinne: ungdommenes glød forsvinner forbausende fort, og så blir det bare et tomt skall igjen, som en mannsalder ikke er nok til å fylle.
Javel, du er sjalu! Men hva annet går det an å være? Den som aldri har vært sjalu, har vel aldri elsket. Den som aldri har vært utsatt for sjalusiens galskap, har vel aldri vært elsket. Sjalusi er det samme som kjærlighet. Sjalusi er overdreven kjærlighet. Men hva er den kjærligheten verdt, som ikke er overdreven? Hva føler man, hvis man aldri føler sjalusi? Hvis man ikke er sjalu, hva i all verden er man da?
den som slår kan ikke samtidig være den som trøster
Å bli eldre er ikke å forstå mer, det er å vite at det mer å forstå.