Bokelskere.no

Jeg ville la tilfeldighetene råde, la det som skjedde, skje, og så ta konsekvensene av det etter hvert som de oppstod. Var det ikke det som var livet?

Det er jo ikke så komplisert. Enten går det bra, eller så går det ikke bra. Og det er jo bra, det også, for da kan det jo bare gå bedre.

Og er ikke det egentlig utrolig, at ett enkelt navn dekker alt dette? Dekker fosteret i magen, spedbarnet på stellebordet, førtiåringen bak pc-en, oldingen i stolen, liket på benken?

Vidar kjørte som mange gamle menn gjør , lett bøyd over rattet , som om de fattige ekstra centimeterne nærmere ruten var avgjørende for å få god nok sikt.

For Livet, ser du, er sterkare enn deg. Om du fornektar det, eller ikkje godtar det, eller i det heile tatt ikkje bryr deg, så er livet likevel sterkare enn deg. Sterkare enn alt.

Det fantes øyeblikk som hadde tvunget ham til å skifte retning. Noen hadde rokket ved grunnvollen og blitt værende som en toneangivende bestanddel. Kanskje rommet de like lange sekunder som andre øyeblikk, kanskje det bare var tyngden som var annerledes.

<< Hvis man ser bort fra rene overlevelsesinstinkter, prioterer hjernen det du har lært den å priotere. Tanken når aldri utenfor den referanserammen du selv har bygd opp, det eksisterer simpelthen ingen koblinger til det. Hjernen sammenligner alt med det den allerede vet og leter alltid etter logikk. Og den er mester i å generalisere.[...]

<<Men hva som er meningsløst eller ei, er bare spørsmål om synsvinkel. Når vi oppfatter noe som meningsløst eller dumt, er det bare fordi vi blir minnet om våre egne begresninger. Da har vi funnet noe som ikke passer inn i vår vanlige tenkemåte. Det nye føles alltid vanskelig, for da må vi endre på noe vi er blitt vant til.>>

<<Det er da ikke noe galt med elgskit. Man ser det man vil se. Hvis du ser avføring, så gjør du det. Men du kan også velge å betrakte et av naturens undere. Verden er ikke annet enn hva den enkelte oppfatter, den blir det vi gjør den til.>>

Det er selvfølgelig greit med foreldre, også med våre. Men hvis det nå hadde vært en eksamen for voksne, som de skulle bestå før de fikk lov til å få barn, hvor mange ville bestå den, ærlig talt? Og de som besto, ville det ikke være bare på håret?

vi mister hele tiden ting som er viktige for oss, alle sammen [...], viktige sjanser og viktige muligheter, følelser som aldri kommer tilbake. Det er en del av meningen med å leve. Men inne i hodet, i alle fall tror jeg det er der, fins det et lite rom der slike ting blir oppbevart som minner. Et rom som minner om et bibliotek, Skal vi kunne forstå vår sjelelige tilstand, må vi hele tiden fortsette å lage nye kartotekkort, vi må rydde og lufte og skifte vann på blomstene som er der inne. Sagt på en annen måte, så bor vi alle på hvert vårt bibliotek, i all evighet

Sommeren uten menn Da jeg var gal, var jeg meg selv eller ikke meg selv? Når blir et menneske en annen?

«Men en fin herre kan ikke huse en pub, kan han vel?» spurte jeg.

«Ikke under noen omstendigheter,» svarte Herbert, «men en pub kan huse en fin herre.»

Himmelen skal vite at vi ikke behøver å skamme oss over våre tårer, for de er regndråper på jordens forblindende støv, som ligger som et lag på våre harde hjerter. Jeg ble et bedre menneske etter at jeg hadde grått - tristere, mer oppmerksom på min egen utakknemlighet, vennligere.

Hvisomat du ikke klarer å bli ualminnelig ved å gå på den smale sti, klarer du det aldri i livet ved å gå på den breie.

Joe.

Du skal ha prøvd å vere redd for å forstå kva det vil seie å «Kaldsvette» , eller hatt skikkeleg angst ein gong om eit uttrykk som «det knytte seg i magen» verkeleg skal treffe deg, ikkje sant?

Livet mitt er akkurat som denne senga, kom eg til å tenkje på. Midlertidlig. Tatt ut av sammenhengen. Utan karmar eller feste. Eg låg berre og vente på at huset skulle flyge sin veg.

Enkemenn gifter seg om igjen fordi det gjør livet lettere for dem. Enker gjør det som regel ikke, fordi det gjør livet vanskeligere.

Tiden er ikke utenfor oss, men i oss. Men vi lever med fortid, nåtid og fremtid, og nåtiden er uansett for kort til å oppleves; den oppleves i tilbakeblikk, og da blir den enten kodifisert eller forsvinner i glemselen. Bevissthet er et produkt av forsinkelse.

It is not that there is no difference between men and women; it is how much difference that difference makes, and how we choose to frame it.