Bokelskere.no

Siden sannheten ved det man forteller er det man gjør, kan man jo også la være å si noe.

Når det ikke hjelper å gå til mennesker, kan det finnes trøst i å gå til et tre, for finnes det noe i denne verden som et tre ikke har tålmodighet til å lytte til?

Når man først skal dø, er det klart at det ikke har noen betydning når og hvordan det skjer.

Når noe hender meg, foretrekker jeg å være til stedet.

Mellom alle navn og tall dukket noen store, sinnsbevegende innsikter opp.

Ikke noen er så flinke til å passe på det andre gjør, som dem det ikke kommer ved.

"Å? Er steinen fåmælt, seier du - jo, det kan ein no nesten sjå på han," sa Hoshino. "Han er sikkert ikkji noko god te å svømme heller."

Og hva var det egentlig man sparte til når man sparte på kreftene?

For alt var forandret, det visste jeg. Hjertet mitt sa meg det. Og hjertet tar aldri feil. Aldri aldri feil tar hjertet.

For alle tilstandar og situasjonar fins det eit rim, og for alle livets høve fins det eit bibelord.

[...]ho gav etter, men ho gav seg ikkje over. Der låg heile forskjellen.

Det er alltid dei som blir forlatne ein snakkar om, og kor trist det er for dei, men har du nokon gong tenkt på sorga til dei som må forlate?

Kor lang tid skal det gå før du gløymer lukta av den som har elska deg? Og når skal du sjøl slutte å elske? Kan nokon gi meg eit timeglas.

Det som ble sagt fra kateteret, det var sant, og det at det ble sagt derfra, gjorde selv det mest usannsynlige sannsynlig.

Ja, var det noe jeg var virkelig redd for, var det mørket i lyset.

Hukommelsen er ingen tilregnelig størrelse i et liv. Og det er den ikke av den enkle grunn at hukommelsen ikke setter sannheten høyest. Det er aldri sannhetskravet som avgjør om hukommelsen gjengir en hendelse korrekt eller ikke. Det er det egennytte som gjør. Hukommelsen er pragmatisk, den er lumsk og lur, men ikke på noen fiendlig eller eller ondskapsfull måte; tvert imot gjør den alt for å tilfredsstille sin vert. Noe skyver den ut i glemselens tomme intet, noe fordreier den til ugjenkjennelighet, noe misforstår den galant, noe, og dette noe er så godt som ingenting, husker den skarpt, klart og korrekt. Hva det er som huskes korrekt, se det er det aldri deg gitt å avgjøre.

...tankene, så mye godt man enn kan si om dem, har en stor svakhet, nemlig at de er avhengige av en viss avstand for å virke. Alt innenfor den avstanden er overlatt følelsene.

[..] verden er alltid den samme, det er måten vi betrakter den på, som forandrer seg

Det siste man vil høre på når man sitter nede i mørket, er selvfølgelig lallingen fra en eller annen glad tulling.