Bokelskere.no

Bare ved å utfordre de sannheter og oppfatninger som tas for gitt, har vi mulighet til å lære noe nytt.

Og tid er en underlig ting. De fleste av oss lever bare for den tiden som ligger foran oss. Om noen dager, noen uker, noen år. Et av de mest plagsomme øyeblikkene i alle menneskers liv er antagelig når det går opp for oss at det er mer å se tilbake på enn fram til. Og når tiden ikke ligger foran en lenger, må man finne andre ting å leve for. Minnene, kanskje.

Det kommer et tidspunkt for alle menn da de bestemmer seg for hva slags menn de vil være. Og kjenner du ikke den historien, kjenner du ikke mannen.

Det kreves bare en eneste solstråle for å drive skyggene på flukt

I det første kom jeg til syne for meg selv, i det andre forsvant jeg for meg selv. Det er forskjellen på vennskap og kjærlighet.

Vi tror at det alltid vil være tid nok til å gjøre ting ovenfor alle mennesker. Tid nok til å si ting til dem. Og så skjer det noe, og da står vi plutselig der og tenker på ord som "hvis bare"

Det gikk en sprekk gjennom livet mitt, et søkk, og det søkket kunne bare fylles med øl.

Utilsiktet generasjonsportrett: Se din generasjons / beste hjerner utforme / pac-man-scenarier / med post-it-lapper / på kontorvinduer

Det er vanskelig å innrømme at man har tatt feil. Særlig når man har gjort det veldig lenge,

Vi lever hver for oss. Vi innbiller oss at vi deler livet med noen, men vi gjør det ikke, vi lever alene, omgitt av andre, som også lever alene.

Min tanke er fri, jeg kan velge selv hvordan verden skal være. Men det er også alt. Det forblir i meg. Alt forblir i meg. Verden er i meg. Den lever og dør med meg.

-En har inntrykk av at mennesket er i stand til hva som helst, sa Tarrou.
-Nei, det kan ikke lide eller være lykkelig i lengre tid. Følgelig er de ikke i stand til noe som har varig betydning.

Det er forskjellen på vennskap og kjærlighet:(...) I det første kom jeg til syne for meg selv, i det andre forsvant jeg for meg selv.

Livet er en rekke muligheter og du må ha mot til å gripe dem før årene går deg forbi og du blir sittende igjen uten annet enn anger.

Du kan bare se framover i livet. Du kan forandre fremtiden, men ikke fortiden.

Det er aldri for sent å finne ekte kjærlighet, sier han og ser meg rett inn i øynene. Du må bare holde hjertet ditt åpent.

Men du vet aldri hva som kommer til å skje i morgen eller dagen etter der igjen. En dag, en uke, en måned kan forandre alt.

Livet forandrer deg, selv om du ikke er klar over det når det skjer, og det viser seg at du ikke kan ta tilbake de årene som har gått.

Og jeg tror at hver gang et menneske blir såret, legger det seg et nytt lag rundt hjertet til vedkommende- skjønner du? som et skjold eller slikt. [...] Jeg mener bare at jeg tror at jo flere lag det er rundt hjertet ditt, desto vanskeligere er det å gjenkjenne et menneske som du virkelig kunne forelske deg i, sier han langsomt.

Det er krise for fleire viss eg fekk meg eit liv, kven skal då vera den som har det verre enn dei?