Bokelskere.no

Da hun kjenner at de er i ferd med å falle, finner hun styrke til selv å stå oppreist. For kvinner gjør det, finner styrke når de må gjøre det for en annens skyld.

Noen ganger er det lettere å leve med at man ikke vet hvem man er hvis man i det minste vet hvor man er.

Livet er som et innfløkt notehefte, tenkte Tsukuru. Fullt av sekstendelsnoter og trettitodelsnoter, merkverdige symboler og uforståelige anmerkninger i margen. Det er nesten umulig å forstå, og selv om du skulle klare å frambringe de riktige notene, har du ingen garanti for at andre vil oppfatte og verdsette den betydningen som ligger skjult i dem. Det finnes ingen garanti for at det vil gjøre folk lykkelige. Hvorfor må mennesket gjøre alt så komplisert?

Helt siden hun var barn, hadde hun hatt en mistanke om at alle de hun møtte, kom til å ligne hverandre så fremt hun ikke fant måter å fornye dem på, og hemmeligheten, hadde hun funnet ut, var ganske enkelt å fornye seg selv, skjønt enkelt, det var ingenting enkelt ved å endre seg; ingenting er innlysende om man vil forvandle sitt eget

Hva var det som grep henne sånn? Bare det å være fylt av dette ene, dette trøstefulle som lever så sterkt i en: å være til i sommerens lys.

(...) og mens hun sto slik uten å foreta seg noe som helst, kjente hun seg fri fra alle bekymringer. Det var like forbausende som om en bokstav hadde forsvunnet fra alfabetet.

Hun tenkte på faren som gikk der hjemme, forlatt og tom, ikke bare tom, men hul, for mister man den man har levd et langt liv sammen med, da blir man hul og avsondret, og ensomheten blåser tvers igjennom en.

Var hun blitt overveldet av forståelsen av at det er først når du våger å slippe taket du klarer å holde fast i det som er viktigst?

Jeg snudde meg for å gå, og tenkte at dette var noe av det skjøreste jeg noen gang hadde sett. Ingenting er vakrere enn det som en gang var.

" Livet, hadde U May sagt, er en gave full av gåter, hvor lidelse og lykke henger uløselig sammen. Alle forsøk på å oppnå det ene uten det andre var dømt til å mislykkes."

Men krokodiller kan ikke synge, pleier jeg å påpeke her hver eneste kveld.
Jo visst kan de det, svarer far veldig lavt. Krokodiller synger hvis man bare gir dem lov til det. Man må bare være veldig stille for å høre det.
Elefanter også?
Elefanter også. "

Den store kjærligheten trenger ikke ta mer plass enn to hender som ligger ved sida av hverandre i baksetet på en bil.

Av alle fabrikkar i verda,er det den store,usynlege draumefabrikken som produserer mest, for denne fabrikken når fram til alle vakne ungdomshjernar utan at det kostar eit øre i frakt.

Fra min egen barndom husker jeg bare en håndfull episoder, som jeg alle har oppfattet som skjellsettende og betydningsfulle, men som jeg nå forstår badet i et hav av andre hendelser, hvilket fullstendig utsletter meningen i dem, for hvordan kan jeg vite at akkurat de hendelsene som festet seg i meg, har vært avgjørende, og ikke alle de andre, som jeg da ikke vet noen ting om?

I alle år har han lege vaken om natta og hørt på den fryktelige snorkinga hennar. No ligg han vaken og hører kor forferdelig stille det er.

Hevn er en lat form for sorg.

Alle hans instinkter fortale ham at han burde holde seg hjemme. Ingentig galt kunne hende om han bare holdt seg hjemme. Han burde koke opp enda en kjele med vann, ta seg enda en kopp te og sette seg i sofaen med en bok enda en gang, og når kvelden kom, kunne han legge seg og tenke på enda en begivenhetsløs dag.

Herregud... Om jeg bare hadde vært en annen. En sånn som bare gjør det han vil, og som faktisk vil gjøre det han gjør også

At lukten i huset skulle være den samme nå, tyve år senere, etter at så mye hadde forandret seg i det, var merkelig.... Men i et hus hvor alle tidligere vaner hadde opphørt, hvor mennesker hadde dødd fra, og de som var igjen, var for gamle til å gjøre det de pleide, hva med lukten i disse husene, hvordan kunne den være uforandret? Satt førti års liv i veggene, var det det jeg kjente hver gang jeg steg inn her?