Bøkene var min eneste trøst, og jeg var like trofast mot dem som de mot meg.
Richard Herrmann på sitt beste – om Mary, Queen of Scots, elles Maria Stuart, som ho heiter hos oss. Det er ikkje enkelt, det som Herrmann driv med; resultatet berre ser slik ut – etter mykje arbeid for å gjere historia og linjene tilgjengelege for folk flest. Og samtidig: Ei stilistisk nyting.
Hva var det å vente? Falle ned fra himmelen på den måten: de hadde vel ikke trodd at det skulle skje uten bivirkninger? Høyere makter hadde fattet interesse, det burde ha vært innlysende for dem begge, og disse Maktene (jeg snakker nå selvsagt om meg selv) har en skøyeraktig, nesten lettferdig holdning til ramlende fluer. Og en ting til, la det være klart: store fall forandrer folk.
Språk er mot: evnen til å tenke seg en tanke, uttrykke den, og dermed la den bli virkelighet.
Fin bok for dyrevenner, leste den med en gang jeg fikk den. Flott bok!
"han har forskjellige strømper på seg!" "Jeg er halt, jeg ble født med beina først og siden har jeg stikki av"!
Enkemenn gifter seg om igjen fordi det gjør livet lettere for dem. Enker gjør det som regel ikke, fordi det gjør livet vanskeligere.
Alt fantes i bøkene, se så mange bøker, bøker nok til et helt liv, disse levende veggene som omgav meg.
.. noen ganger er Bibelen farligere i èn manns hånd enn wiskyflasken..
Hvert minutt du bruker sammen med et annet menneske, gir du dem en del av livet ditt, og tar litt av deres.
Det var godt å komme inn i et bibliotek igjen. Det luktet som hjemme.
For hvad gagner det et menneske om vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel?
Neste dag lå bakrusen som et lokalt lavtrykk i bakhodet.
Nest etter å bli gift, er det ikke noe en pike setter større pris på enn en kjærlighetssorg i ny og ne. Det gir henne noe å beskjeftige tankene med, og gjør henne interessant
Som seriøs litteratur er vel ikke dette noe spesielt å skryte av, men dersom du ønsker å sette deg inn i mentaliteten som preget deler av det norske (og verdens-) samfunnet på 30-tallet, er dette romanen du må lese. To kjappe stikkord er vel halvfacistisk supermann-propaganda. Øvre Richter Frisch er en av den norske forfatterstands mest beryktede personer, og man danner seg et visst bilde ved å lese denne boken. En klassiker. Ikke god, men interessant. Få også med deg Steffen Kvernelands ubetalelige tegneserieversjon, og Frich-biografien.
Det fins alltid en frisk side bak forvirringen, bare man lytter.
Utrolig fin bok, begynte spennende og klarte å holde spenningen hele veien. Fikk ikke lyst til å legge den fra meg. En fryd å lese!
Det er slik som det er overalt på alle disse stedene, mennesker som jager mennesker, de blir ikke blide i ansiktet av det.
Før jeg kan leve sammen med andre mennesker er jeg nødt til å kunne leve sammen med meg selv.
Ikke alle bøker er like dumme som sine lesere.