ensom må ikke bety ulykkelig.
Peter løy ikke, han fortalte bare ikke alt, han trakk fra, å lyve er det motsatte, nemlig å legge til, eller erstatte.
(...) en beslutning er bare begynnelsen til noe. Når du tar en avgjørelse, stiger du ned i en mektig elv som fører deg til et sted du ikke hadde drømt om da beslutningen ble tatt.
Hun gjengjeldte kjærtegnet uten en bevegelse, bare ved å ta imot.
følelsesmessige bånd binder og blinder.
Noen ganger må gleden vike plassen for sorgen, slik dagen må vike for natten. Kjærlighet og sorg vokser ut fra samme rot. Uten kjærlighet, ingen sorg.
Enig med Reidun, - jeg leste den da den kom og likte den svært godt, men da var jeg 25;)
Kjedsomhet handler dypest sett ikke om å ha lite å gjøre, men om å ha problemer med å holde ut seg selv.
Jeg har ydmykheten for den moderne tiden, at alt endrer seg og ingen sannhet er konstant. Slikt gir samtaler.
Mennesket på 1500 tallet var mer emosjonelt utagerende ,hadde et svakere superego og mindre kontroll over følelser og drifter en moderne mennesker.
En mann ble grepet av begjær. Han forvekslet det med kjærligheten. Da han ikke maktet å styre over noen av delene, forsøkte han istedet å herske over været. Det gikk ham ille, for også været følger sine egne uransakelige lover, uforstyrret av menneskene.
Pengene krever mye av sin eier, de krever hans sjel, om han ikke tar seg i vare.
Håpløse politikere fantes det i himmelen som på jorden.
De skal gifte meg bort! brølte Arnau og løftet armene over hodet. - Kongen har bestemt seg for å gjøre meg til baron og gifte meg bort til en av myndlingene sine. Det er den gunsten han vil vise meg fordi jeg hjelp til å redde hovedstaden hans. Gifte meg bort!
Leste den for andre gang nå i helga. Ei artig og god bok. Siste setningen er jo berre ............... Ja det er jo slik det er.
Det er som regel noe overfladisk ved provokasjoner. De som ikke evner å formidle seg i dybden, forsøker i stedet å si det med et sjokk.
Helvetet, sier Kirsti Brud, jajamennsann.- Det er et fryktelig sted hvor alle de som ikke tror på Jesus kommer etter at de er døde. Der blir de kokt og spiddet og grillet, og knipset på tissen for alltid.
Alt det eg før fann meiningslaust og støytande, såg eg på som djupe løyndomar no etter eg hadde høyrt rimelige forklåringar på så mykje i Skrifta. Og det syntest meg at me so mykje meir burde bøya oss i vyrdnad og heilag tru for autoriteten hennar, av di ho både er tilgjengeleg for alle som les henne, og på same tid gøymar djup av løyndomar som fyrst openberrer seg for vårt indre syn. Med ord som kvar og ein kan skjøna og med ei einfelt fremstelling vender ho seg til alle menneske, og endå lyt dei djupaste tenkjarar bruka all sin gløggskap når dei granskar henne. Soleis tek ho imot alle i sin vide famn....
Det finnes ingen vei så flat at man ikke kan snuble og skli utfor.