Det som en gang var fremtiden, er nå fortid, men fortiden kommer tilbake som en nåtidig erindring.
Jeg har aldri forstått behovet for å tro. For meg har det alltid vært et svakhetstegn, et uttrykk for at menneskene trenger noe å støtte seg til, en krykke for dem som ikke orker å møte virkeligheten i all sin gru, og all sin elendighet.
Hvorfor har jeg ingen kjæreste? Jeg kan ikke se noen god grunn. Folk som er langt mindre sympatiske enn meg har kjærester. Idioter har kjærester. Jeg burde absolutt hatt en kjæreste.
Engang vekket jeg deg
midt på natten
og ba deg
holde meg fast
da jeg ikke lenger våget
stole på meg selv
Jeg vet hvordan det er å være taus, å lytte og se, som om livet er en drøm. Du kan lukke øynene når du ikke vil se mer. Men når du ikke lenger vil høre, hva da?
Han fikk snart merk at oppfyllelsen av hans ønsker bare ga ham et sandkorn av det berget av av lykke han hadde ventet. Denne oppfyllelsen viste ham den evige feil folk gjør når de forestiller seg lykken som oppfyllelse av ønsker.
Ha ha ha! Herlig! Undertittelen "fine og ufine barnerim" setter tonen. Denne kommer jeg til å bruke til alt fra eventyrstund for treåringer til klassebesøk fra ungdomsskolen. Og egen glede.
Jeg leste boka som ung tenåring, og da husker jeg den virket dypt på meg. Men Coelho har for mange jeg har snakket med på, min egen alder, utspilt sin rolle etter den verste tenåringsangsten har lagt seg. Boka lefler litt med selvmordstemaet på en Coelhosk måte. Men for min del gjorde den et inntrykk i det minste! Så den har "noe"!
Jeg klamret meg til hvert minste lille menneskelige trekk, fordi jeg var avhengig av å se det gode i en verden jeg ikke kunne forandre.
Den ene sier: En dag skal vi alle dø. Den andre sier: Alle andre dager skal vi det ikke.
MEFISTOFELES
Å, vent, det kommer meget mere.
Jeg kan det; slik er hele denne bok;
den kostet det meg tid og strev å lese,
for den totalt absurde tese
er gåtefull for dåre som for klok.
Hadde jeg kunnet velge å gjøre om på kaoset, hadde jeg vel ikke blitt syk, eller hva?
Verda er full av innlysande ting som ingen nokon gong legg merke til.
,,Man kunne si hva man ville om tiden, men gikk gjorde den i hvert fall''
Fordi ensomhet ikke er en lengsel etter selskap, den er en lengsel etter beslektede sjeler. Og beslektede sjeler betyr mennesker som kan se hvem du er, og det betyr at de er intelligente og følsomme og tålmodige nok til å gjøre det.
For jeg er den første til å mene at to mennesker kan være nær hverandre selv om den fysiske avstanden er stor.
Verden er ikke en mosaikk av tilfeldigheter, Sveinn. Den henger sammen
Det viktigste hjelpemiddelet jeg hadde når jeg kjedet meg, og som hindret meg i å bli gal, var bøker.
Portneren Vassilij hadde snudd seg i sengen og presset ansiktet ned i madrassen. For øynene hadde han bildet av den skjeggete friskarefører Rubasjov, som selv da det så mørkest ut kunne banne så herlig at det var en fryd for Gud og mennesker.
En ensom hund er et elendig vesen, ulykkelig. En ensom katt er eventuelt bare lettet over å få være i fred.