Bokelskere.no

Det som har imponert meg aller mest og som har gjort sterkast inntrykk på meg gjennom bokserien er språket og forteljarmåten. Historia vert fortalt i eit spørjande og syngjande språk. Eg veit ikkje om andre som skriv så poetisk, heilt utan jåleri og språkblomstrar. Det gjer at ho får formidla sterke historiar på ein direkte måte. Setningane leikar seg liksom nedover boksidene og kryp deretter inn i sjela di. Forteljarstemma "svevar" over alt og alle før det vert zooma inn på eit enkeltmenneske, eit dyr, ein gjenstand eller ein ting i naturen. Deretter følgjer ei kort eller ei lengre historie, før forteljarstemma flagrar avgarde igjen - til ho på nytt fokuserer ned på ei ny hending. Lesaren legg nesten ikkje merke til dette grepet, før etterpå. Historiane vert fletta inn i kvarandre, elegant og naturleg.

Handlinga i Kaldere mot natten tek til ei tid etter der Slik treet faller sluttar. Me får følgja skogfinnane "våre" frå og med krigsåra og heilt fram til bortimot vår eiga tid - og med det; eit par nye generasjonar. Likevel er det ikkje vanskeleg å halda tråden: Larsen losar lesaren gjennom nye landskap, nye familiar og nye tider - og samstundes minner ho oss om tidlegare hendingar og historiar. Stødig og med overblikk dreg ho linjene gjennom heile tidsperioden - heilt frå starten av den fyrste boka Det vokser et tre i Mostamägg, då me møtte "stammora" Lina for fyrste gong.

Meir på bloggen min

Dette var rett og slett en utrolig opplevelse! Jacobsen har en fascinerende og medrivende fortellerstil, der de tydelige omgivelsene og gjentagelsene av hverdagslige gjøremål i en for meg fremmed verden ligger som et byggverk rundt selve spenningshistorien som ofte drives fremover av bare små hint. Det var vanskelig å legge boken fra seg, jeg følte meg helt hensatt til miljøet og revet med i den seilasen dette året var for Ingrid, - fantastisk!

Debutantbloggens omtale: Egalias sønner

Jeg har ikke lest denne siden jeg var liten, men jeg husker enda hvor godt jeg levde meg inn i fantasiverdenen til Astrid Lindgren og hvordan boken traff meg i sorg og glede.

Jeg har som mål å lese den på nytt en dag.

Jeg er HELT enig i det du skriver!
Boka gjorde et sterkt inntrykk.
Jeg har jobb innenfor pleie, med omsorg for mennesker uten språk. Da får jeg mange tanker!!
Boka er utrolig lettlest og den setter fingeren på så mange ting. Den er rett og slett tankevekkende.
Den burde vært pensum for oss som jobber med pleie.
Jeg har anbefalt boka til stort sett alle kollegaene. Så står det igjen om de kjenner sin besøkelsestid!

Jeg tillater meg å innlede min omtale med vår felles venn Quijote som skriver dette om denne boken:

"Stoner var faktisk (nesten) så god som reklamen ville ha det til. Fleire har sagt at historia om Stoner blir fortald lågmælt - ja, men også intenst, og det er vel dette som gjer at ein lyt ta fram klisjeen om at ho er så vanskeleg å legge frå seg. Sjeldan har eg opplevd at språk, handling og tematikk kler einannan så godt og går opp i ein nesten suggererande syntese. Romanen er meisterleg komponert; replikkar frå den fyrste delen får meining utover i boka og er med på å konstituere det universet som handlinga utspeler seg i. Eg kan forresten ikkje hugse å ha lese ei så god skildring av å døy som her."

Dette fant jeg var som om jeg selv skulle skrevet det. Bare at jeg kunne ikke formulert meg slik på nynorsk.
Det jeg vil legge til for egen del: For meg ble dette en trist bok. Men ved ettertanke: Hvor mange er det som har et vellykket liv fullt ut. Kanskje det er kun "heltene" i romaner av denne art som fremstår som enere. Men , hvor mange tapere er der egentlig i massen av mennesker, og gjennom historien, til alle tider. Slitere som står på og kanskje aldri- hverken i eget lys eller omgivelsens skjær - er noe som helst. Stoner er tydeligvis en meget god lærer , kanskje for god, slik at han gjør andre lærer til fiender? Misunnelse synes å være tydelig tilstede her. Og lykke? Jo, hovedpersonen hadde jo virkelige lykkelige øyeblikk , selv om dette -særlig i sin samtid- var en vederstyggelighet- fordi han måtte begå utroskap for å oppnå det. Tror ingen likevel vil dømme, enn si fordømme ham for det, slik livssituasjonen han var. Boken virket troverdig og mange vil kanskje savne at hans motstander på Universitetet fikk et nederlag. Dette skjedde ikke, en hver forfatter måtte vel finne det fristende. Å gi Stoner en oppreisning. Det gjør den for meg enda mer troverdig. En bok jeg vil huske og som jeg faktisk hadde vanskeligheter med å legge fra meg. At forfatteren kjenner miljøet på slike universitet godt, kommer ikke som noen overraskelse. Jeg ga den en 6er.
Kunne ikke annet.
NB: Jeg kunne ikke kommet i gang med denne omtalen, hadde det ikke vært for Quijote som jeg har sitert innledningsvis. La det være sagt.

For en fantastisk bok om en enda mer fantastisk forfatter, jeg blir rørt og så uendelig imponert over denne dama! Og Lisa Aisatos ubeskrivelig vakre illustrasjoner gjør denne boka til en edelsten! Takk.

Dette er litterært gull! Fabelaktig finsk slektsroman fra debutant Tommi Kinnunen. Både formen, språket og innholdet er suverent godt. Vi møter fire personer i en familie, i ei bygd nord i Finland. Livet til hver enkelt skildres gjennom øyeblikksbilder. Først ut er jordmor Maria, som får barn utenfor ekteskap. Dernest hennes datter Lahja, Lahjas mann Onni, og Lahjas svigerdatter Maria. Gjennom øyeblikksbildene får vi stadig vite mer om personene tidligere i boka. "Der fire veier møtes" er umiskjennelig finsk. Boka utgis senere i januar.

Julegave. Gleder meg til å flette jentene mine! :-)

En fascinerende, engasjerende og til alt overmål en lettlest bok fra det amerikanske rettssystemet, et utrolig arveoppgjør, sleipe advokater og underliggende rasemotsetninger. Håper mange ar så heldige at de finner denne boken under juletreet i år !

Fantastisk bok som tar dagens samfunn på kornet.

Dette julediktet av Jakob Sande er vi veldig glade i. Men, kanskje det fell mest i smak hos nynorskbrukarar?

JULEKVELD

Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusen små barnehender
mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens frelsar
som barn i ein vesal stall.

Der låg han med høy til pute
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.

Der song dei for første gongen,
ved natt over Davids by,
den evige himmelsongen
som alltid er ung og ny.

Den songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt,
om barnet, Guds son og sonar
som mørket for evig batt.

(Gjengitt etter hukommelsen)
Meiner at diktet vart skrive tidleg på 30-talet....

Boka er en brannfakkel. Hege Storhaug er en varsler.
Foruten at hun jobber for likestilling, kvinner og barns rettigheter, har hun stått mye alene og advart mot voldelig islam i mange år.
I denne boka skriver hun om utbredelsen av islam i Europa. Om hvor viktig det er at vi må kunne kritisere religioner, og at det også gjelder å kunne kritisere islam. Om kvinneliv og kvinneundertrykkingen i islam. Om tvangsgifte og arrangerte ekteskap. Om forskjellige retninger innen islam. Om islam som en trussel mot vår sivilisasjon og vårt demokrati. Om islam som en trussel mot vår frihet, vår ytringsfrihet.
Hun er opptatt av at muslimer også skal kunne leve frie, demokratiske liv, uten den undertrykkende tvangen som den mest fundamentalistiske islam pålegger dem.
Hun har skrevet en meget personlig bok om islam. Siden hun oppdaget kvinneundertrykkingen i islam har hun besøkt Pakistan 17 ganger. Først for å finne ut ved selvsyn hvordan islam fungerer i praksis. Så fikk hun venner i landet, og har returnert mange ganger. Hun har også reist til mange steder i mange andre land for å finne ut hvordan muslimer innretter seg i Europa.
Hun skriver om sharia-områder i Frankrike, Danmark og Sverige, områder der islamsk lov gjelder, og selv politiet ikke våger å gå inn.
Fundamentalistisk, bokstavtro og voldelig islam blir forkynt i forsamlinger, både i Norge og andre steder i verden.
Det er salafistene som skremmer mest. Salafisme forherliger det opprinnelige islam, med steining for utroskap, avhogging av hender og føtter, pisking og tildekking av kvinner. Og det ser ut som det er den retningen innen islam som fanger flest unge sjeler i landet vårt.
Boka inneholder så mye. Hege Storhaug skriver til den alminnelige norske borger. Hun er redd for at vi kan miste vårt demokrati, våre frihetsverdier og vår ytringsfrihet, hvis radikal islam får utvikle seg uhemmet.
Og omtrent hver eneste side har henvisninger til andre bøker, dokumenter, nettsteder og videoer på youtube.
Du må lese selv, for å få et ordentlig innblikk i hva alt dette handler om.
Voldelig islam er vår tids største trussel. Vår frihet er truet.
Europa ulmer.

"Hvitt hav", Roy Jacobsen
Veldig kjekt å være tilbake på Barrøy. Alle som vil lese denne bør/må lese De usynlige først - alle bør egentlig lese den.
Som i forrige bok De usynlige, som kunne het Det usagte, er heller ikke denne overforklart, men på en litt anna måte. I den første mangla dveling og unødvendige men vanlige dialoger - i denne legger han inn hull i handlinga som gir spenning. Han forteller altså uten å fortelle, og skaper spenning uten å formidle den. Det er fortellerkunst det. Det er så mange bøker, TV-serier og filmer om Andre verdenskrig, at jeg synes det er både rart og dristig å skrive mer om den, men den godeste Roy Jacobsen får det til uten at i hvert fall jeg føler å ha fått historia og kulissene tidligere. Boka er full av gode setninger. Setninger man vil lese om igjen og om igjen for å tygge og smake på. Sånt er herlig. Hvis det skal nevnes noe han etter min smak kunne ha spart på, så er det hovedpersonens fantastiske egenskaper og initiativ på det meste. Akkurat det ble til tider, eller i sum, litt for fantastisk - men tror nok mange vil like akkurat det veldig godt.
Mener å ha hørt rykter om ei tredje bok. Tror den kommer - og jeg gleder meg.

En tidlig ungdomsforelskelse er det klokest å bevare som et søtt minne, har jeg hørt. Å prøve å gjenopplive den, kan ofte bli en skuffelse. Det var derfor med en viss nøkternhet jeg ga meg i kast med yndlingsboka fra tidlig sekstitall. Jeg var forberedt på en brutal nedtur, men den kom ikke! For andre gang er jeg blitt forelsket i mennesker, dyr og natur på gården i Wyoming.

Historien om tiåringen Ken og hans kamp for føllet Flicka betok meg like mye som den gjorde for over femti år siden. Mary O'Haras skildringer av menneskers forhold til natur, til dyr og til hverandre har absolutt tålt tidens tann. Selv om historien er rørende, blir den aldri sentimental.

Nå tar jeg fatt på Flickas sønn med friskt mot!

Må innrømme at jeg de første 150 sidene slet skikkelig med denne. Helt på nippet til å legge den fra meg. Det ville i så fall vært min aller første..
"Innledningen", hvis vi kan kalle den det, oppleves av meg som intetsigende og utrolig lang og kjedelig. Beskriver hovedpersonenes parforholdet i detalj, uten underliggende spenning på noe plan. Jeg skjønner at det er viktig å bli godt kjent med disses personligheter, men likevel..

Når så det begynner å "skje" noe, - dette markedsføres tross alt som en thriller eller spenningsroman (?), så tok det for min del ikke lang tid før jeg mer enn ante løsningen på en del av de viktige mysteriene i boka, og da blir det jo ikke særlig spennende heller.

Likevel synes jeg selve plottet er fint, litt annerledes, og det berører utvilsomt viktige etiske forhold i grensesnittet mellom massemedia og skal vi si, rettsystemet.
Det merkes godt at handlingen er lagt til USA. I Nord Amerikansk setting er nok handlingen nokså troverdig, mens den i vår "lille verden" fremstår som temmelig overdreven. Men likevel relevant. Vi dilter jo etter og en del journalister/mediafolk er vel de største prostituerte vi har. (Sorry for den.)
I siste halvdel erkjenner jeg en god stigning i spenning. Ikke alt lar seg forutse og det er nok av mulige "utveier" til at jeg kjenner spenningen stiger og holder godt nivå til siste side.

Underveis henger jeg meg også opp i en del faktiske forhold som jeg finner uforklarlig og litt ødeleggende:
- Hvordan kan "tiltalte" hoste opp 100.000,- USD til advokat når han er så og si pengelens?
- Hvorfor undersøkes ikke disse falske kredittkortene nærmere? Det må da vel kreves underskrifter og identifikasjons krav til opprettelse av et CC i USA, som her?
- Hvorfor reagerer ikke "tiltalte" på alle disse ville kjøp gjennom en lang tidsperiode, regningene forfaller jo kronologisk med innkjøpene.
- Hvorfor sjekkes ikke salgs stedene av alle "ville kjøp" opp? - Både netthandel og kjøp over disk legger igjen spor. Og en del av disse "varene" er jo ikke akkurat noe man kjøper i dusinvare-butikker?
+ en god del mer.

Til sist vil jeg si jeg synes jeg G. Flynn har et fint og levende sprog. Boka evner å sette oss inn i de forskjellige nivåene av "jeg" i en av hovedpersonene, noe som ikke kan ha vært lett.

Alt i alt en bok med meget sterke og meget svake sider.
Noen elsker denne, ser jeg, mens andre overhodet ikke ser kvalitetene.
Jeg deiser vel ned sånn midt i mellom, men nøyer meg med en sterk treer.

Denne skal jeg lese omigjen Humor, spenning, resonomanger, pandoras eskeetterforskninger Ettertenksomme setninger som f. Eks å grave en grav med en synål .Jeg har humret og grøsset, men hele tideb opplevde jeg plottet og karakterene som ekte også i forhold til vår samtidige verden og konfliktsenario

Sterk bok nr to i Napolikvartetten. Lila og Elena er ungdommer, unge voksne, Lila gift og Elena student. Om forelskelser, vennskap, turbulente følelser, vold, om å bli, om å reise bort. Ikke like fengende hele veien, men vel bevares- jeg skal lese neste bok også. Slutten gjorde meg veldig nysgjerrig på mer.. Les gjerne mer HER

En artig fortelling. Nei, "artig" er feil. SNODIG vil jeg heller si.
I begynnelsen virket den kanskje litt som en ren ukebladroman. Var på nippet til å bare "skumme" boka, frese igjennom den liksom.
Men etterhvert skjer det noe. Fortellingen liksom "lander" og jeg begynner å tro på historien.
I hvert fall sånn nesten...For dette er vel mest som for et eventyr å regne.
Men vakkert er det. Du verden. Og man får et lite glimt inn i de vansker nybyggerne hadde å hanskes med, i Alaska på 20 tallet.

Grei lesning på bassengkanten.
- Har akkurat vendt hjem etter 10 dager i sydlig varme.

Jeg har med vilje unnlatt å lese noen anmeldelser av boka før jeg leste den, da jeg ikke ønsket å vite hva den handlet om. Jeg synes Et helt halvt år var veldig bra, og trillet en 6´er på den. Etter deg klarer dessverre ikke å fange meg i det hele tatt, og jeg synes ikke den fortjener mer enn en sterk 3´er på terningen. For meg blir det litt for platt og kjedelig, og jeg synes boka blir litt for ungdommelig og enkel i forhold til Et helt halvt år.