Galderstjerna er første del av ein ny norsk fantasy-serie. Hovudpersonen, Eirik, spelar dataspelet Reborn, som er basert på norrøn mytologi. Men spelet vert meir verkeleg enn venta når han, etter å ha blitt slått ned, vaknar opp med ein tatovering på brystet. Teiknet i tatoveringa, Galderstjerna, er eit som også dukkar opp i spelet. Kor går grensa mellom spel og verkelegheit..? Boka er spennande frå første side, utan å bli heseblesande eller maste. Veldig lovande førstebok i serien Vegandi.

Lettlest og koselig, men alt for mye detaljer om vasking og interiør spesielt mot slutten. Litt for mye heseblesende perfeksjonisme hos Erlend og Krumme. Jeg kjedet meg gjennom deler av boken og savnet rett og slett mer handling.

Denne romanen har av de aller fleste fått en utrolig god kritikk. Denne vurderte jeg lenge å lese og etter en lang tid har jeg også fått lese den. Boka var fengslende, gripende og fantastisk skrevet. Boka innholdet alt fra et menneskeliv med høydepunkter og nedgangstider som var godt beskrevet og gjenkjennelige for de fleste. Denne boka har nå blitt en av mine favorittbøker den ga meg så mye. Jeg skal absolutt lese den igjen.

Walid kom til Norge som politisk flyktning i 1986.

I innledninga, side 8 skriver han blant annet disse ordene:

Dette er min tragedie. Og når eg ser livet passera revy og gjer historia til familien nærverande og tenkjer på Iraks historie i dei siste tretti åra, tenkjer eg at menneskeslekta ikkje har lært noko av historia, og at den teknologiske utviklinga manglar klokskap, visdom og humanisme. Det internasjonale samfunnet er ikkje moge enno. Det liknar på eit barn som har ein sporv mellom hendene sine, pressar han, torturerer han og vrid nakken på han, medan barnet leikar og ler av glede. Slik kjenner dagens flyktningar seg som forlèt Midtausten og vender seg til Europa.

Walid al-Kubaisi har røttene sine i Irak. Farsslekta kom fra Kubaisa, som er en oase vest i Irak, der oldefaren hans en gang skapte et etter datiden velstyrt samfunn.
I denne boka skriver Walid om livet til forfedrene, om sine foreldre, søsken, søskenbarn, tanter, onkler og venner, sin egen oppvekst og om da han måtte forlate Saddams Irak for å søke asyl i et fremmed land.
Det er en svært gripende og sterk historie du får lese om i denne boka.

Fantastisk sterk og skarp bok som gjør litt vondt å lese. Her er mye psykologi i og mellom linjene uten at det blir tungt. Vel verdt all den gode omtalen den har fått.

Galskap og humor fra finske Arto Paasilinna.
I denne boka er det ingen ende på galskapen. Her går noen gamlinger til sin egen private krig mot staten, og hevner seg ved å lage et fullstendig kaos av sitt eget livsverk, fordi staten ikke lenger ser verdien av å subsidiere de finske bøndene.

Men her finnes også en alvorlig snert under humoren. Kan finske bønder overleve i et EU-samlet Europa? Magre vegetarianere/naturister på utflukt får sine pass påskrevet; det er ikke lett å overleve på røtter og urter i de finske skoger. Oksekjøtt og skikkelig mat må til for å få tilbake vett, fornuft og sunne kropper. Og ikke minst tar han opp spørsmålet om hvordan vi skal behandle og ta vare på våre gamle, senile mennesker i vår siviliserte verden...

En MÅ-lese-bok. Gå ikke glipp av denne.
En dypsindig bok fra en meget smart og usedvanlig intelligent kvinne med bemerkelsesverdige klare og kloke tanker, om hennes liv, hennes frigjøring fra islams undertrykkende, klamme grep og den tunge pliktfølelsen overfor klanen i Somalia, hennes gode forslag til løsninger på de vanskelige kulturkonfliktene som oppstår når muslimene bosetter seg i vesten, og hennes briljante betraktninger om vår samfunnsorden. Hun er en flott og modig kvinne som jeg beundrer.
Ayaan Hirsi Ali er opptatt av kvinners rettigheter. Hun er opptatt av at mange kvinner lever undertrykte liv, ikke bare i land som har dette som kultur og tradisjon, men at slike kulturer også finnes i vestlige land.

Hun opprettet i 2008 en veldedig organisjon AHA Foundation (sitat): ... som bidrar til å beskytte og forsvare kvinners rettigheter i Vesten, spesielt i USA, mot militant islam og skadelige stammeskikker. Stiftelsens mål er å gjennomføre undersøkelser, spre informasjon og drive påvirkning i saker som gjelder forbrytelser mot kvinner, inkludert nektelse av utdannelse for jenter, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, æresvold og begrensninger av jenters bevegelsesfrihet.
AHA Foundation søker å skape en bevissthet i Amerika om at noen av disse voldelige overgrepene mot kvinner i stigende grad blir utført i USA. Stiftelsen er også opprettet for å gi jenter og kvinner i nød informasjon og hjelp ved å lage en database med personer og institusjoner som er kvalifisert til å håndtere mishandling og overgrep.

http://www.theahafoundation.org/

Boka anbefales på det varmeste!

En liten tankevekkende bok i vår travle hverdag

Erling Kagge (f. 1963) er advokat, polfarer, forlegger, forfatter, kunstsamler og eventyrer, kan jeg lese på Wikipedia. I alt ti bøker har han utgitt - fra debuten i 1990 og frem til i dag. Tematikken i bøkene hans var til å begynne med dominert av polferdene hans, mens det etter hvert er mat, kunst og eksistensielle spørsmål som har tatt mer over. Han er nok ikke ferdig med å foreta seg uvanlige eventyrreiser etter at han i 2012 utga en bok om en reise til New Yorks indre, som handler om en vandring i Manhattans kloakksystem (men som egentlig er en reise til hans indre) ...

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet da jeg tidligere i høst fikk tilsendt Erling Kagges siste bok "Stillhet i støyens tid" fra forlaget. Kanskje forventet jeg en slags quick fix eller selvhjelpsbok om hvordan jeg selv kunne finne frem til stillheten i mitt eget liv? Jeg trodde for øvrig at jeg visste en hel del om det å være stille i eget selskap, for det er jeg ganske ofte. Svært mye av det jeg liker aller best å gjøre, handler nemlig om å være alene. Etter å ha lest Kagges bok, skjønte jeg at jeg egentlig ikke hadde forstått så mye av hva stillhet er. Virkelig stillhet! Og det på tross av at boka ikke inneholder revolusjonerende tanker ... For stillhet handler ikke (bare) om å være alene. Kanskje kan det best beskrives som en intens opplevelse av nå´et, der tankene kretser om det som skjer her og nå - ikke fortid, ikke fremtid, bare her og nå. Stillhet handler heller ikke nødvendigvis om knystende stillhet hvor man ikke kan høre en eneste lyd. Og endelig handler det ikke om at man må gjøre ingenting for at opplevelsen av stillhet skal komme til oss.

Styrken ved Erling Kagges bok er at den er så til de grader ujålete. Dessuten nærmer han seg med stor ydmykhet til spørsmålene han reiser i boka. Underveis savnet jeg noen linker til kjente begreper som mindfullness og flyt, inntil jeg erkjente at "nei", dette hørte faktisk ikke hjemme i akkurat denne boka. Underveis byr han på seg selv, og få mennesker har vel opplevd å være så til de grader avsondret fra resten av verden som nettopp ham. Begrepet stressmestring nevnes heller ikke, selv om det er dette vi jakter etter. Dypest sett handler både stillhet og det å nyte øyeblikket fullt og helt om stressmestring ... og lykke.

Boka ga meg en hel del, og jeg anbefaler den til alle som ønsker å ta en fot i bakken og kjenne etter hva vi egentlig driver med innimellom alt det viktige vi ellers fyller hverdagene våre med - som å sjekke "likes´ene" på Facebook, siste nytt, været eller hva det skulle være. Problemet er ikke nødvendigvis at vi gjør nettopp det. Et problem blir det vel egentlig først når dette gjentas sånn ca 2-300 ganger hver eneste dag ... Jeg ble inspirert til å finne mer stillhet i livet mitt etter å ha lest Erling Kagges bok!

Her kan du lese resten av min bokanmeldelse.

Må innrømme at jeg lot meg rive med her.
Opplevde beskrivelsen av den forfyllede hovedpersonen, Rachel, som overbevisende og god. Rachel har det tøft, hun sliter. Og drikkingen hennes bare gjør bare alt verre. Å våkne etter en skikkelig fyllekule, uten å huske hva som har skjedd, er heller ingen spøk.
- Mange har sikkert opplevd noe slikt en gang eller to i livet.
Men å våkne blodig og forslått og med fullstendig black out, rett etter at en kriminell handling har funnet sted akkurat der du høyst sannsynlig befant deg, det er ganske "ubehagelig" kan man si.
Rachel prøver å avdekke hva som faktisk har skjedd, men sliter med flaska og manglende troverdighet overfor både politi og berørte parter.
Heller ikke alle er særlig interessert i at hun skal klare å huske detaljene fra "den kvelden"...

Boka hopper litt frem og tilbake i tid og med tre forskjellige "jeg" personer, mens gåten sakte løses i takt med Rachels glimt inn i det fortapte minne.
Ikke det mest spennende jeg har lest, men boka vinner en god del på den levende beskrivelsen av Rachels problemer med flaska; - alle løgnene hun tyr til og nedverdigelsene dette fører til.
Godt skrevet. Vel verd en firer.

Jeg ble ikke sjarmert av denne boka, som jeg leste for to og et halvt år siden.
Har sett at den har fått så mange lovprisninger om hvor fantastisk den er, og ble nysgjerrig på den, - men jeg opplevde den dessverre som svært banal, enkel og forutsigbar, med personer som ikke var helt overbevisende ekte.
Emnet er både interessant og aktuelt, men her ble det litt for platt og overfladisk for meg, uten den dybden det hadde fortjent, og utviklet seg til å bli en slags tåredryppende "såpeopera", - og som det ble altfor lett å forstå hvor ville ende....
Temaet aktiv dødshjelp kommer nok til å bli omdiskutert i mange år til. Det tror jeg vi kan være temmelig sikre på.

Fremdeles ser det ut som boka blir lovprist av mange, noe som er ganske merkelig etter min mening. Men ser også at flere kritiserer den for sin overfladiskhet. Noe jeg er helt enig i. Den virkelige dybden og innsikten mangler.

En av høstens sterkeste bøker?

Vigdis Hjorth (f. 1959) debuterte som forfatter i 1983 og har siden utgitt ytterligere 33 bøker - fortrinnsvis innenfor romansjangeren. Jeg har tidligere omtalt fem av hennes bøker på bloggen min. I årenes løp har hun blitt en forfatter jeg regner med.

Hjorths siste roman "Arv og miljø" ankom heimen før debatten om etikken i litteraturen (utløst av spørsmålet om utlevering av familiemedlemmer) nådde avisspaltene for alvor. En stund ble jeg sittende litt på gjerdet i forhold til egen lesning av boka, men kanskje handlet det aller mest om altfor lite tid til å lese når jeg tenker nøyere etter. I en av mine boksirkler ble det for knapt en ukes tid siden bestemt at vi skulle samlese denne boka. Boka ble utlest i løpet av få dager. For maken til bok! Jeg kan uten videre slutte meg til alle som mener at dette må være Vigdis Hjorths aller beste bok hittil!

Det er klart at en bok som dette går rett hjem hos de aller fleste lesere! Og det handler ikke om at man må ha vært utsatt for incest for å få glede av en bok som "Arv og miljø". De fleste familier har et eller annet ved seg ("selv i de beste familier"), og jeg tenker at mekanismene er de samme overalt. Ja, mekanismene er også universelle i enhver konflikt. Hvem vinner kampen om sannheten? Dersom drittsekkene klarer å få ofrene til å fremstå som de egentlig skyldige, slipper de selv å stå til ansvar for det de har gjort. Ikke bare det: de vinner også all sympatien fra omgivelsene, mens det stakkars offeret blir dobbelt-taper. Og de som går lengst i dette spillet, kommer lengst fordi de kun har fokus på egne behov og mangler evnen til å ta andres perspektiv. Formelen er en klassiker. Sånn sett kunne denne boka handlet om alt annet enn incest, men nettopp fordi den handler om incest, blir historien selvsagt ekstraordinært sterk.

Vigdis Hjorth er en fantastisk forfatter, som går så dypt, så dypt inn i psyken til Bergljot, og som i et skarpt og presist språk setter fingeren på alle vondtene i en dysfunksjonell familie. Boka har allerede rukket å vinne Bokhandlerprisen, og hun er nominert til P2-lytternes romanpris. Jeg tipper at hun kommer til å gjøre det skarpt i flere konkurranser, og det i en bokhøst med et mangfold av sterke norske bokutgivelser!

Jeg anbefaler denne romanen sterkt! Dersom du er glad i å lese, kommer du ganske enkelt ikke utenom denne boka!

Her er linken til resten av min bokanmeldelse.

Dette er stor litteratur! Her er det bare å nyte språket. Et mektig verk om kjærlighet, død, om å leve og overleve. Her er det ikke handlingen som er viktig, men språket og stemningene det fremkaller.

En helt ny type spenning for min del! Aner ikke hvor mange ganger jeg holdt pusten og fikk gåsehud. Sykt!

"Born to run", Bruce Springsteen.
Jeg er en knøl i engelsk. At jeg i det hele tatt kan litt, kan jeg takke platespilleren og tekstene på LP-omslagene for. Bruce sin The River kom i 1981, i en periode jeg las mye - også disse tekstene på omslagene. Sånn at nå som Bruce ga ut ei bok, synes jeg det passa bra at jeg las den på engelsk, selv om jeg så og si aldri leser bilgrafier.
Synes det var interessant å lese om når han var ung. Om livet i gata, om forholdene i familien, forholdet til mor og far. Om hans musikalske vekkelse og hans gode plan på å satse på innhold i låtene. Ja, og så ble det mye om bandet, bransjen, og om piker, rastløshet, penger og sånt også. Litt over halvveis i boka slår han gjennom for fullt, og da synes jeg den ble mindre interessant - så jeg tar en lang pause her.
Kanskje jeg ikke leser den ferdig heller - vi får se. Noe var bra, noe var kjedelig.

En veldig bra bokomtale og oppsummering av boka.
Mange takk!

For en flott bok, virkelig til ettertanke og for meg ble den inspirasjon til å riste av meg stresset ved en lengre taushetsøkt - anbefales!

Jeg likte Arv og miljø veldig godt. Sterk, intens, suggererende om alle de vanskelige følelsene rundt et arveopgjør, spesielt for Bergljot som har vært utsatt for overgrep av sin far, noe hennes søstre og mor ikke vil tro på. Les gjerne mer i bloggen her