Bokelskere.no

Jeg leste denne og bestemte eg for at jeg ikke gadd å lese resten av serien. Har egentlig opplevd alle hennes bøker på mer eller mindre samme måte. Unntaket er "jenta på klippen", den likte jeg faktisk. Men utenom den har jeg aldri helt fått smaken. Syntes det blir nye unødvendigheter, langdrygt, forutsigbart og ofte litt for klissete og sukkersøtt

Dette var vel i grunnen ikke noe mer enn en transportetappe til neste bok..

En Fantastisk bok som falt i smak fra første side. Dette er en bok som får deg til å smile,le og kanskje til og med felle noen tårer. Karakterene i boka er spennende og interessante og man får fort en slags tilknytning og medlidenhet for både Laila og Mariam. Har du ikke lest denne enda anbefaler jeg deg å gjøre det så fort du har mulighet <3 LES OG NYT!

En helt grei bok med en litt overraskende tvist på slutten. Allikevel synes jeg tvisten var spot on på hvordan man skriver en krimbok (ikke at jeg er noen ekspert altså, lang ifra!), så det var ikke så overraskende allikevel.
Gode personskildringer trekker opp til terningkast 4.

Fantastisk bra og intet mindre enn en milestone i norsk litteratur. Å du hellige jul!! Ja, denne boka er det internasjonal klasse over. Bienes historie er allerede oversatt til en rekke språk og er i ferd med å bli en bestselger i mange land. ER, en internasjonal bestselger. Vi snakker snart, uten sammenligning forøvrig, en parallell-suksess til den norske boka, Sophies verden. Og det sier sitt.

Nuvel, Bienes historie handler ikke så mye om bier, selv om de absolutt har en hovedrolle, men mer om økologi og menneskenes forhold til naturen og kloden vi lever på. Gjennom tre historier, en i fortid, en i nåtid og en i fremtid, får vi med nærmest genial penn, malt opp et hendelsesforløp som sier det meste om hva som gikk galt, hvorfor og til slutt antydet en mulig løsning ut av et katastrofalt uføre. Forfatterinnen har en penn av Guds nåde. Språket, historiene, flyter, svever, og vi, leserne, rives nærmest hypnotisert med...

Ok, spoiler alert-alarmen må vi unngå, jeg sier bare: les denne! Det er bare så jævlig dyktig gjort. Terningkast seks, en av tiårets beste bøker. Og av en norsk forfatter! Superb og genialt!

Jeg ser at boka har sine kvaliteter, men for meg druknet alt som kunne være bra i at det ble altfor negativt og dystert. Den gav meg svært lite.

Dette er en lettlest og fin sommerlektyre. Perry har en i IQ på 76 og kjemper mot å bli betraktet som tilbakestående. Han vokser opp hos besta og besten, og har ikke hatt kontakt med sin mor eller sine brødre. Når han vinner i lotto kommer plutselig "familien" på døra til han. Heldigvis har han vennen Keith og arbeidsgiveren Gary som hjelper han mot familien, samt at besta har oppdratt han godt.

Tittel gir signaler om dobbel betydning. Fenget ikke som tidligere noveller av Grytten. Flere spesielle typer som er omtalt.

Gretne, gamle gubber har mye å irritere seg over.

Er du en gretten, gammel gubbe eller kjenner du en gretten, gammel gubbe? Har du en gretten, gammel gubbe i familien, - eller er du på vei til å bli en gretten, gammel gubbe?
Da er dette boka for deg.

Helt ok krim, uten at den bød på noen stor leseropplevelse. Tok seg imidlertid opp, og ble ble veldig spennende på slutten.

Ser at denne er ganske godt likt.
Jeg likte den ikke, var på nippet til å avbryte lesingen flere ganger, men fullførte likevel.
Synes nesten jeg må skrive hvorfor.

Jeg tok den med hjem fra biblioteket på grunn av det (for meg) tiltrekkende omslaget.
Krimkomedie, skulle det være. Jeg gledet meg til en 'humre-og-le-bok' etter å ha lest mye om samlivsbrudd, fattigdom og trasig oppvekst i det siste. Men den innfridde ikke i det hele tatt.

Dårlig humor med overkarikerte, ikke-troverdige karakterer. Overdrevne beskrivelser av antrekk, designmøbler, og måltider som ikke har noe med historien å gjøre. Masse utenomsnakk og direkte vås. Et dårlig krimplott med en lettvint løsning.
Dårlig språk, og usammenhengende verbbøying (preteritum og perfektum om hverandre), sånt irriterer meg når jeg leser. Hvorfor den heter 'Badehuset' spekulerte jeg lenge på, helt til det på slutten dukket opp en død hest i et badehus. Så et par-tre sider av boka handler om dette badehuset. For meg ble det ikke mye feelgood, som jeg håpet.

Jaja, vi har ulik smak (heldigvis), så det er sikkert meg det er noe rart med.
Hvis jeg skal si noe positivt må det være at den var lettlest, så det gikk fort å lese den.

Bergstaden Røros på begynnelsen av 1800-tallet: sogneprest Benjamin Sigismund ankommer med sin sykelige kone, og de to små sønnene. Levestandarden i Bergstaden er ikke som familien er vant til, og de skjønner knapt et ord de innfødte sier.
Presten er sterk i troen, og har lenge visst at befolkningen her trenger en fast hånd.
Da han møter den vakre Gunhild forandres alt, og ingen vet lenger hva de skal tro.

Litt mye dialekt som er vanskelig å få med seg, men likte boka godt, selv om det blir litt mye tragedie.

A Pageturner!
Noen ganger kommer man over bøker man bare vet at man må ha! Girl in the dark er ei slik bok. Jeg kom helt tilfeldigvis over den, og visste med en gang at denne måtte jeg lese. - Og den skuffet ikke. Jeg prøvde å la den vare, men det ble vanskelig å legge den fra seg, og derfor ble den lest ut altfor fort.

Iris er ei voksen enslig mor til en tre år gammel sønn, og jobber som advokat, hun er ansatt i et prestisjefylt advokatfirma. Hun sliter med å oppdra sønnen, som har plutselige sinneutbrudd, som er vanskelige å stagge. Hun føler seg ofte mislykket som mor.
I huset til hennes mor står et stort saltvannsakvarium med forskjellige nydelige fisketyper og koraller. Sønnen hennes elsker å se på fiskene i akvariet.
En dag oppdager Iris at moren har en hemmelighet, som har med akvariet å gjøre. Iris har en eldre bror, som hun aldri har visst om. Hun begynner å nøste opp historien om Ray, som befinner seg på en institusjon. - Og etter hvert får vi hele forhistorien, fortalt av Ray, men også med hjelp av Iris, som ikke vil gi opp å finne ut hva som egentlig har skjedd, til tross for at hennes mor advarer henne og ber henne holde seg unna.

Kapitlene veksler mellom Ray og Iris som fortellerstemmer. Stilen er litt sånn Jodi Picoult-ish på sitt beste, svært engasjerende, spennende og godt fortalt.
Jeg visste ikke noe om forfatteren Marion Pauw fra før. Men skal definitivt lese flere bøker av henne etter denne.
Anbefales!

Kan vi rette opp og forsone oss med forspilte deler av livet vårt ved å gå tilbake til våre fortrengte minner fra barn- og ungdommen? En 93 år gammel tidligere psykiater utfordrer en tredve år yngre kollega til nettopp å gjøre dette. Lokkemidlet er at den gamle sitter på opplysninger om faren som døde som soldat under 1. verdenskrig. Faulks får denne nokså usannsynlige begynnelsen til å bli både troverdig og spennende i fortsettelsen. Vi følger Robert Hendricks som britisk offiser i Italia under 2. verdenskrig og hans karrière etterpå som psykiater med tro på samtaleterapi. Pussig nok har han unngått å anvende denne overbevisningen på seg selv, ikke minst på sitt eget problematiske forhold til kvinner og kjærlighetslivet. Her er det mange biter som skal på plass, men Faulks får det til på både en overbevisende og tankevekkende måte.

For meg er Sebastian Faulks et nytt bekjentskap. Denne velskrevne boka leste jeg på engelsk, men jeg ser at flere av romanene hans også finnes i norsk oversettelse.

Jeg har lest tre bøker av Iain Banks, hvorav to (The Wasp Factory og The Crow Road) var veldig gode. Jeg fant derfor ut at jeg skulle prøve en av han science fiction-bøker, utgitt under navnet Iain M. Banks. Valget falt falt på The Player of Games, den var tynnere enn en del av de andre. Jeg synes ikke denne når opp til de to nevnte, selv om det tar seg opp og blir spennende på slutten. Så selv om Iain Banks (ifølge en del nettsider) selv foretrakk å skrive science fiction tviler jeg på om jeg kommer til å lese flere av Culture-bøkene.

Dette er en sterk og gripende historie om to jenter/ kvinner i Afghanistan Mariam og Laila. Mariam er født som uekte barn, og blir giftet bort som 15 åring. Kvinneundertrykking og kvinnemishandling er en del av historien i denne boka, noe jeg dessverre tror gjenspeiler livet for mange afghanske og muslimske kvinner. Vi følger kvinnene gjennom krigene i Afghanistan; først ved Sovjets invasjon i 1979 som ga bedre vilkår for kvinnene; det var da fortsatt mulig å gå uten hijab og burka for de "moderne" kvinnene i byene. Tiden etterpå medførte mange kriger mellom ulike krigsherrer innen mujahedin, og da Taliban kom til makten ble det innført strenge sharialover og kvinnene fikk ikke lov til å bevege seg utendørs uten følge av en mann, ble nektet å arbeide og måtte gå med burka. Selv om det er en del triste hendelser her, så er stordelen av boka fine beskrivelser og positive hendelser. En bok jeg anbefaler på det varmeste.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og ut av alt dette skaper forfatterne en historie som griper meg allerede fra de første sidene, skrevet i en korthogd, suggererende stil. Boka har nærmest alt jeg liker i en god krimfortelling. Menneskers fall fra maktens tinder, heltens oppstandelse fra asken, menneskevarme, sosial samvittighet og medmenneskelighet i forhold til de svakeste av oss, rotløs ungdoms ville voldsspiral og ikke minst en heltinne som er til de grader likandes.

Denne boka var helt nydelig! Den er skrevet så enkelt og ukomplisert, med fine tanker og refleksjoner. En bok med lite handling, men som setter spor, i alle fall i meg.

Søsknene Mattis og Hege bor i ei lita koie ved vannet. Hege strikker og selger kofter for å holde liv i seg og broren. Mattis er en "outsider" i bygda, og har vanskelig for å få arbeid. Hjernen til Mattis fungerer ikke som normalt, og han faller rett som det er i staver over både fugler og folk. Han tenker mye på hva bygdefolket tenker og mener om ham.
Etter mye om og men, finner Mattis ut at han skal være ferjemann. Det tar sin tid å få passasjerer, men så skjer det. En tømmerhogger blir med båten, og slår seg ned sammen med Mattis og Hege. Nå er de to om kjærligheten til Hege, og Mattis kjemper for henne så godt han makter.

Nydelig skrevet om å være annerledes.

Her er den! Den ene boken du trenger å lese i år, den som er så bra at alt annet kommer i skyggen. Den fins foreløpig kun på engelsk, men selv når den blir oversatt så bør du fortsatt lese den på engelsk. Jeg lover. Den er så bra, og den er bra på hver eneste side. Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an, men sånn er det. Vi får et innblikk i hvordan det er å være en del av ghettoen, diskriminering, maktmisbruk, kjærligheten til venner og familie og samhold. Alt er så ekte og unikt, det er sjeldent jeg har snublet over en så sterk og god bok. Det er en sterk opplevelse å lese denne!