Bokelskere.no

Jeg er strålende fornøyd med å ha begynt på lesesirkelboka av Simon Stranger. Jeg liker den godt, minner meg litt om Dag Solstad, i tillegg til å være sin egen. Jeg er glad i fotnoter og digresjoner, og det får vi her, så da har vi et bra team med bok og leser her i gården.

Anbefales på det sterkeste. Nydelig og god bok. Herlig å lese om vennskapet mellom Fraser og Billy. Og at katter skjønner mer enn vi kanskje tror.

Denne helgen leser jeg egentlig Sector C av Phoenix Sullivan, en medisinsk thriller. Men når jeg så at jeg har The exorcist liggende så kom jeg på at det er allehelgensdag på lørdag. Det må jo være den perfekte boken for denne helgen. Jeg får se om jeg bytter på litt, eller om en av de vinner over den andre.

Ellers har jeg bare en plan for helgen, det er å huske og skru av utelysene på lørdag så småtassene forhåpentligvis går utenom.

God helg og god allehelgensdag, eller Halloween om du vil :-)

Mnem, tittelen spelar på det greske ordet for minne. Og sviktande minne er eit tema som dukkar opp fleire gangar i løpet av dei knapt 100 sidene eg har lest. Vidare er likninga mellom ein by og ein menneskekropp eit sentralt tema.

Då tenker et følgende; byplanen for Nem er lagt ut ikkje heilt ulik anatomien til ei menneskehjerne. Ikkje prikk lik, på ingen måte, men likevel:er fellestrekka ein tydeleg hovudakse med radielle forgreiningar inn i eit snirklete gate/tankemønster som totalt sett formar ein sirkel. Dess meir eg tenker på det, dess meir overtydd eg et om at dette er eit underliggande poeng med byplanen.

Vidare har eg tenkt ein del på omslagsdesignet til boka (forøvrig kreditert storebroren til forfattaren). Krusedullane på omslaget leier tankane over på fraktalar (eg er ikkje god nok på dette til å sjå om det er ein ordentleg fraktal eller ikkje). Fraktalar har den eigenskapen at uansett kor mykje ein forstørrer eller forminskar, så finn ein att same mønsteret heile tida. Dette er jo også tema som forfattaren tek opp i boka, mellom anna i samanlikninga mellom byar og menneskekroppar.

Hva med Kallocain av Karin Boye? Svensk forfatter, boka er fra 1940 tror jeg. Høres spennende ut. Gøy å lese noen "lokale" også!
www.bokus.com/bok/9789174290875/kallocain/

Boka finnes både på norsk og svensk.

Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.

Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.

Verda har gått under. Gått under jorda, bokstaveleg talt. Ei ukjend katastrofe for mange generasjonar sidan har gjort det uråd å opphalde seg på jorda sin overflate. Men det finnest eit samfunn, eit uspesifisert antal menneske, men det må vere mange hundre, som overlever i ein spesialbygd silo under jorda. Dei er sjølvforsynte med mat frå innandørs jordbruk, og teknologisk er dei om lag på 2015-nivå, sjølv om ein god del 2015-ting ikkje er å finne i siloen.

Siloen blir styrt etter eit ganske strengt sett med reglar. Formålet er å hindre opprør, då dette kan leie til utsletting av heile befolkninga. Brot på reglane leier i verste fall til at brotsmannen blir sendt ut for å vaske linsene til kamera som filmar omgjevnadane, noko som i praksis er dødsstraff sidan ein sjølv med vernedrakt berre kan overleve nokre få minutt utandørs. Det er ein folkevald ordførar som på papiret har makta i siloen, men i røyndomen ligg makta hjå sjefen i IT-avdelinga. Når IT-sjefen misbruker makta si for å fremje eigne interesser, som han sjølv meiner også er i siloen sin beste interesse, kjem ting ut av kontroll.

Boka er veldig fint bygd opp. Lesaren blir gradvis introdusert for dette samfunnet, og nye personar får fokus etter kvart. Der er overraskande vendingar undervegs, og slutten er veldig spanande. Det klaustrofobiske ved å leve eit heilt liv i ei avgrensa underjordisk verd kom også fint fram, Likevel er eg ikkje berre nøgd. Enkelte skildringar av teknologisk eller vitskapleg karakter heng ikkje saman. Det er også vanskeleg å forstå at konflikten som etter kvart eskalerer, kan eskalere slik som den gjer. Derfor held eg litt igjen på terningkastet. Likevel ser eg ikkje bort frå at eg kan finne på å lese framhaldet til denne historia, det kjem to bøker til frå dette universet.

Dette var bok nr 1 i den dystopiske lesesirkelen som Ajiniakra dro i gang. Det er ekstra moro å lese bøker saman med andre, takk til alle som var med på diskusjonar undervegs.

God helg til deg også, jeg ser frem til å ta eksamen neste uke, og dermed blir dette den siste helgen jeg leser om motiverende intervju på veldig lenge.

Denne helgen leser jeg samleboken 7 Deadly Thrills. Siden det er 7 bøker av 7 forskjellige forfattere så er det fare for at jeg vil lese den i noen uker framover. Så langt er jeg på bok nr 2 Cruel Justice(Justice series Book 1) av M A Comley.

Ved siden av er jeg helt oppslukt av Podcasten Undisclosed: The State vs Adnan Syed, en uavhengig fortsettelse og dypdykk inn i saken fra den populære Serial. Om noen er interessert i podcast, radio eller True Crime vil jeg anbefale dere å prøve dere på Serial. Jeg som aldri har fått helt dreisen på lydbøker ligger nå i 2-3 timer og prøver å finne ut hvem som er skyldig i drapet på Hae Min Lee.

Igjen vil jeg gjerne beklage for at jeg er lite aktiv i helgespalten, formen er rett og slett ikke god nok til å være noe særlig på nett. Og selv om jeg ikke får svart så leser jeg alle svar og ser mange interessante bøker.

Ønsker dere alle en god helg!

Da var romanen ferdiglest og jeg avsluttet det hele med å se filmatiseringen av boken.
Leseperioden ble for kort for min del for denne store fortellingen, men du verden for en flott bok det har vært å lese.

Boken har vært full av hendelser og inntrykk og forholdet mellom Thomas Buddenbrook og hans sønn Hanno var kanskje det som gjorde mest inntrykk på meg.

Dette var min første bok av Thomas Mann og jeg er veldig glad for at jeg har stiftet bekjentskap med denne fantastiske forfatteren. Uten lesesirkelen så hadde jeg nok ikke fått lest denne, så tusen takk til dere.

Jeg er blant dem som liker å eie fint behandlede bøker uansett. Har et stort utvalg av innbundne bøker, de aller fleste plettfrie og med papircoveret på. Har noen få paperbacks og de er godt behandla de med, helt enkelt fordi det er bøker jeg ikke har funnet med solid perm på. Gode bøker er verdifulle uansett innpakning :-)

Jeg ser ingen motsetning mellom de to kategoriene lesere. Du kan elske/lese dine bøker "i hjel" og like fullt, nei nettopp derfor, behandle dem pent og omsorgsfullt.

Jeg er nok også en bruksleser. Du kan se når jeg elsker en bok, permene er slitte, det er eselører og notater i teksten. Hvis jeg låner bøker av noen, behandler jeg dem selvfølgelig meget pent, ta blir det bokmerker og notater i notisboken

Jeg liker at bøkene eldes med meg, at de ikke er objekter som holdes i egne glassbur og aldri kan berøres. Jeg liker at bøkene lever og puster, blir rufsete i kantene slik mennesker blir. En god bok som er lest mange ganger bærer preg av det, akkurat som et menneske som har elsket mye:)

Bokklubben er grei slik.
Og når eg først var innom så såg eg at dei no sel Dekameronen I, II og III, som nyleg har kome ut på verdensbiblioteket, til 79,- per stykk. Så då måtte eg sikre meg desse også, har tenkt ganske lenge på at eg skal lese desse.

Som stor fan av Roy Jacobsen sine bøker har jeg en ulest roman av han i hylla, nemelig Seierherrene.

Boken kom ut i 1991 og ga forfatteren Bokhandlerprisen og nominasjon til Nordisk Råds litteraturpris.
Flere avisanmeldelser skrev at dette var den sterkeste skildringen de hadde lest av fattigliv i Norden.

Mitt forslag er, Seierherrene av Roy Jacobsen

Mitt forslag:

En tid for alt av Karl Ove Knausgård.

(Joda, jeg har foreslått den tidligere).

I det eg har drygt hundre sider att, så er det som imponerer meg aller mest nett no kor overtydande Mann skildrar Hanno sitt sarte barnesinn. Beint fram meisterleg.

Då er eg ferdig. Fin og spanande bok. Eg ser at fleire gjev utrrykk for at dei ikkje likte starten fullt så godt som resten av boka. Sjølv hadde eg heilt motsatt oppleving. Anslaget tykte eg var strålande, men så mista eg litt taket på historia frå midten og utover. Eller omvendt, det var historia som mista taket på meg. Litt for mange ting eg ikkje greidde å tru på til at eg kan trille eit av dei to høgaste treningkasta. Men på ingen måte ei dårleg bok, det var verdt innsatsen å bli med på denne.

Jeg har kommet meg gjennom hele romanen og er veldig begeistret, særlig for Thomas manns beskrivelser av mennesker og også hans evne til å forstå deres motiver i så ung alder. Jeg synes også han beskriver tidsånden på en bra måte og er veldig glad for at jeg befinner meg her og nå og dermed slipper å være hushjelp, evig jomfru eller å sitte til pynt. Kan hende var det blomsterbindersken som hadde det beste livet når det kom til stykket? Min terning vaklet mellom 5 og 6, men havnet på 6'eren til slutt.
Trolldomsfjellet har ligget i "skal lese snart-haugen" lenge og den har helt klart rykket fram i køen. Som alvorlig lungesyk blir det vel rene thrilleren å lese så mange sider fra et tuberkulosesanatorium, he-he! Jeg håper uansett at det er mange artige skikkelser som havner der.

Det hørtes veldig fint ut med Tyholttårnet (uten at jeg har sett det) i rosa :-)