Bokelskere.no

Til tider smart skrevet og småcreepy lesestoff. Utgangspunktet, der hovedpersonen plutselig gjenopplever urovekkende hendelser fra fortiden i en bok hun har kommet over, er interessant. Boken lider imidlertid av nokså flate (og lite troverdige) karakterskildringer. Romanens bad guy blir for pinglete og usammenhengende, og selv etter oppklaringen greide jeg ikke å opparbeide noen særlig varme følelser for hovedpersonen Catherine.

Helg igjen!

Jeg har omsider kommet i gang med to mursteiner jeg har hatt en stund, begge av forfattere jeg liker godt: The Goldfinch av Donna Tartt og Ville detektiver av Roberto Bolaño. Storkoser meg foreløpig med begge, så dette tegner til å bli en god lesehelg :-)

I tillegg har jeg lånt og planlegger å begynne på Vingebelastning av Helga Flatland. Har ikke lest noe av henne tidligere, så fant ut at det kan være på tide.

God helg til alle!

Jeg sitter akkurat nå og leser siste del av Så lenge det er stjerner på himmelen, en utrolig søt bok. Forutsigbar, men søt. :) Planen er å fortsette helga med Bro bro brille, men får se hvor mye jeg rekker. Min lille attpåklatt blir 2 år i morgen, så muligheten er stor for at jeg er halvdau resten av helga.

God helg! :)

Ferdig!

Boka kom seg litt i siste del, gir under tvil en firer.

Synes ikke den når opp til andre dystopier som f.eks. The Road av Cormac McCarthy eller MaddAdam trilogien av Margaret Atwood. Konklusjonen blir at jeg nok ikke kommer til å lese mer Hugh Howey, men ser ikke bort fra at jeg kan kaste meg med på nye dystopiske felleslesninger.

Jeg koser meg for tiden med Buddenbrooks og krydrer med noen diktsamlinger. På iPoden hører jeg Paradisets fångar av Arto Paasillina, så det var litt rart å se overskriften "Passasjerfly savnet i Indonesia" i dag. Det er jo nettopp det denne boken handler om.
Her blir det ikke så mye oppmerksomhet rundt de rosa sløyfene, men desto mer til høstens kulinariske gleder. Her står får-i-kål, ertersuppe, fersk suppe og lignende i kø og mye av energien blir brukt på kjøkkenet. Jeg har i den forbindelse tenkt å finne fram noen eldgamle kokebøker og bla litt i dem.

Når det lakker i mot høst,
og det blåser i fra øst,
blir det regn og ruskevær
både her og både der.
Og i Kardemomme by
søker alle folk i ly
hvis de ikke har en diger paraply.

... skreiv i alle fall Thorbjørn Egner ein gang.

Sjekkliste:
Haust: Ja
Vind frå aust: Frå alle kantar, virkar det som, så eit ja under tvil.
Regn og ruskever: Ja
Her og der: Ja
Diger paraply: Nei

Då ligg alt til rette for å søke i ly, sjølv om ein ikkje bur i Kardemomme by.
Og medan eg er i ly, så passar det fint å lese vidare i lesesirkelbøkene Silo og Buddenbrooks.

God Helg!

Jeg har også tenkt at Tony ville egnet seg mer som medeier i bedriften enn broren Christian, men dessverre så var ikke det tenkelig på den tiden.
Brødrene Thomas og Christian er jo så forskjellige at en konfrontasjon mellom dem ikke var til å unngå.
Den høye arbeidsmoralen som Thomas har arvet etter sin far og farfar mangler helt hos broren Christian.

Da er oktober her og det er fram med de rosa sløyfene igjen. I år kan du kjøpe alt fra sløyfer og armbånd til duftlys og kortholder eller slips og tversoversløyfe til herrene. Eller så kan du selvfølgelig gå innom en blomsterbutikk for å overraske dine kjære med blomster eller kanskje ennå bedre, donere direkte.

På lesefronten går det såpass unna at jeg må ta en veldig kort pustepause fra seriene mine så denne helgen leser jeg I am Raymond Washington av Zach Fortier og Derard Barton om grunnleggeren av den beryktede og fryktede Crips-gjengen i USA. Sterkt preget av å ha vokst opp under "The Watts Riots" er det kanskje ikke overraskende at han ble en av verdens mest fryktede og beundrede gjengleder.
Neste bok ut er Behind the secrets av Marita Hansen, en rå og tøff serie som definitivt ikke er for de sensitive eller pripne. De to siste bøkene i denne serien fra New Zealand ble nesten litt for mye for meg, men jeg har forelsket meg helt i karakterene og historiene. Satser på at denne er i mer likhet med den første i Behind the Lives-serien.

God helg, bokelskere!

Man leser og leser. Har akkurat lest Kapittel 3 i Syvende del

Dessverre får jeg svært dårlig tid til å kommentere pga. andre viktige gjøremål.
Jeg er godt fornøyd med boka, både med Manns stil og hans person- og miljøskildring.
Og handlingen er spennende. Jeg synes det er bra med alle opplysningene om når og hvor (kronotopi) hendelsene foregår. Teksten mangler heller ikke humor og ironi.

Ettersom jeg leser utover i romanen, får jeg assosiasjoner til (jule)salmen "Deilig er jorden" og verset "Slekt skal følge slekters gang".

Og Tony Buddebrook er den mest interessante personen fremdeles. "Stakkars Tony!"

Jeg ligger omtrent ajour med tidsplanen. Leser i gjennomsnitt ca. 20 sider pr. dag.

Er forfallet på gang?

"Å kors og sakrament, sann!"

Eg er framleis på 4. del, og måtte lese meg litt opp på 1848-revolusjonane. Eg har vært borti desse for ikkje så mange månadar sidan i ei anna bok, det irriterer meg litt at eg ikkje greier å hugse på kva for ei det var.

Men medan eg heldt på å lese meg opp i wikipedia kom eg over maleriet Germania. og då heldt eg på å setje kaffien i vrangstrupen. Med sverd og cannabis skal folket samlast, liksom.

En får tru at desse kvastane vakte andre assosiasjonar hjå publikom for snart 170 år sidan enn dei gjorde for meg.

Har lest ferdig sjette del. Det er ikke så rart at Tony, til tross for betenkeligheter, inngår et nytt ekteskap. Som fraskilt har hun uansett ikke så lyse utsikter. Dessverre blir det ikke som hun håper. Her blir det en skikkelig kulturkollisjon da hun flytter til München. Herr Permaneder framstår nærmest som en karikatur på den bondske, bayerske jovialitet og bedagelighet som blir stilt opp mot den Buddenbrokske mer protestantiske overklasse- og kjøpmannstradisjonen. Selv om en del virker noe karikert, synes jeg måten vi får følge Tonys endring i oppfatning av sin mann er veldig godt framstilt. Og da hun ikke passer inn i miljøet ellers heller, blir det etter hvert uutholdelig for henne (... alle har funnet at jeg er latterlig hovmodig.)

Det slår meg at det må ha vært et ulidelig kjedelig liv for kvinnene. De eneste gangene det skjer noe, er ved giftermål, fødsler, skilsmisser og død. Det virker som Tony blomstrer opp når hun får bruke sin virketrang til noe, som da hun levende engasjerer seg i juridiske formuleringer under skilsmisseprosessen. Hvis det hadde vært sosialt skseptabelt, kunne hun sikkert vært en mye bedre støtte for sin storebror enn hva Christian er. Hun ser ut til å ha mer av både pågangsmot, energi og pliktfølelse enn ham.

Og så synes jeg litt synd på Thomas. Han har hatt sine egne skuffelser som han holder for seg selv, og må stadig rydde opp for sine søsken. Er spent på om vi får vite litt mer om ham i fortsettelsen.

Jeg har også kommet noe over halvveis.Jeg avslutta forrige innlegg i en håpefull tone om at dette skulle bli bedre, men det har dessverre ikke slått til. Jeg leser den på engelsk, og er heller ikke imponert over språket. Jeg er helt enig med deg i at det blir for mange omstendelige beskrivelser av mindre viktige hendelser. Hadde språket vært godt hadde det vært til å leve med, men språket er altså ikke særlig bra.

Vel så viktig er det at selve handlingen ikke griper tak i meg. Sist savna jeg at noe skjedde, men det kan en jo ikke klage på, etter hvert skjer det svært mye! Mitt problem er at jeg synes at det som skjer stort sett er lite logisk og troverdig.

Skal lese ut denne boka (håper jo at det skal skje noe som får meg til å forandre oppfatning), men tror nok ikke jeg kommer til å lese flere bøker i serien.

Da takker jeg pent for meg, neier vakkert og forlater de Buddenbrookske salonger. Ble litt høytidlig av å lese boken faktisk. Tankekors at penger og makt ikke fører til glede, men til tristhet og ufrihet ved konvensjoner og forventninger. Føler sympati med alle skjebnene. Tatt i betraktning Thomas Manns unge alder, oppviser han imponerende innsikt i menneskelige karaktertrekk.
Denne boken passet veldig bra for meg, etter å ha levd meg igjennom Marcel Prousts erindringsbøker i fjor vinter. Forventet nesten at en eller annen fra hans persongalleri skulle komme skridende inn.
Setter Orhan Pamuks Herr Cevdet og sønnene hans på min leseliste, siden den nevnes i samme åndedrag som Garman & Worse og Buddenbrooks.

Jeg lar meg også fasinere av Tony. Har moret meg flere ganger over hennes lite diskre væremåte.
Fornøyelig å lese om når hun en dag får ansvaret for å ta imot en predikant som kommer innom familien for å få et bedre måltid og kanskje et økonomisk bidrag og hun serverer en uspiselig rett og gjør narr av predikanten. Tony har sett seg lei på disse sortkledde herrer som kommer for å få mat og penger å sier ifra om det på sin måte.

Det er vel liten tvil om at pliktfølelsen står spesielt sterkt i den tyske kulturkretsen. En plikt og lojalitet overfor noe utenfor en selv - familien, samfunnet, fellesskapet, nasjonen. Selve ordet plikt er et tysk. Fra etymologisk ordbok: «Plikt: skyldighet, forpliktelse. Av lavtysk plicht «ytelse».

Så har vi den tyske filosofen Emmanuel Kant og hans pliktetikk som har hatt (har?) stor innflytelse på det tyske samfunnet. I denne tradisjonen står Tony.

Og kunne noen annen enn tyskeren Sigfried Lenz ha skrevet om «pliktens gleder» slik han gjør i «Tysktime». Synes det er interessant at du trekker inn Lenz, det er noen likhetspunkter her.

Vil i den forbindelse også kommentere et innlegg fra Marit lenger nede i tråden:

«Berner konstaterer også ganske tørt at verken Kielland eller Mann var feminister. Beretningene deres om kvinner som ble giftet bort til firmaets beste, sprang ikke ut fra noe ønske om å bedre kvinnenes stilling i samfunnet.»

Manns motivasjon tør jeg ikke ha noen formening om, men jeg er slettes ikke sikker på at Berner har rett. Mann gir en god og realistisk beskrivelse av Tonys dilemma. Hennes valg er ikke enkelt; men det er et resultat av en rekke grundige overveielser. Er hun villig til å ofre rikdom, aktelse og forpliktelsene overfor familien for kjærligheten? Hennes valg koster henne mye. Men om hun hadde valgt kjærligheten, hadde det også kostet.

Mann reiser denne problemstillingen og beskriver hva som faktisk skjer. Han inviterer oss til å tenke gjennom dette uten å gi noe svar. Dette synes jeg er viktig og interessant, også ut fra et feministisk perspektiv.

Og ja, jeg har også tenkt på Dickens under lesingen 

Takk for tipset om dokumentaren. Har ikke rukket å se den enda.

Jeg liker veldig godt at forfatteren understreker og bygger opp en handling ved å beskrive de ytre tingene. Han beskriver personene ved å fortelle om deres klesstil, utsene og karaktertrekk.

I fjerde del, kap. 11, kommer dette tydelig frem når en forestående ulykke sammenfaller med et uvær.

Jeg synes Antonie Buddenbrook er en interessant person. Faktisk den første vi møter, åtte år gammel, på sin bestefars kne. En fremfus og selvstendig guttejente (bortskjemt, ja det også), som beholder det gutteaktige kallenavnet Tony som voksen, gift kvinne.

Når Tony tilsynelatende bråbestemmer seg for å gifte seg med mannen hun ikke kan fordra, er jeg ikke overbevist om at hun ofrer seg. Tonys valg er et resultat av mange forhold. Vil hun gi avkall på den luksusen hun blir forespeilet, en luksus hun åpenbart setter stor pris på? Bli utstøtt av «det gode selskap» for det som kanskje er en sommerforelskelse? En mann hun har kjent noen få måneder? Tony er en stolt kvinne. Kanskje setter hun sin ære i å videreføre familiedynastiet (hun kunne umulig vite hvordan det skulle gå). «Hun kjente så vel sine forpliktelser mot familien, og hun var stolt av disse forpliktelsene» (side 97). Faren, som hun er så glad i, legger et voldsomt press på denne: «Du er nå en voksen pike og befinner deg i en så alvorlig situasjon at jeg ikke tør oppsette å nevne for deg de følger som et lettsindig skritt fra din side kan føre med seg» (s 136), skriver han til datteren når hun har fortalt om mannen hun vil ha.

Når Tony kommer hjem fra Travemünde og leser i familieboken, oppfatter hun "sin store og ansvarsfulle betydning" i å videreføre den stolte familien Buddenbrooks historie, «som et ledd i en kjede» (s 147).

Så kan jo vi i vår tid undres over hvorfor dette ikke lar seg gjøre ved å ekte en ubemidlet medisinerstudent. Men dette er tidlig på 1800-tallet. Vi må forstå Tony ut fra hennes tid. Å gifte seg av kjærlighet var da heller ikke vanlig på den tiden, spesielt ikke i de kretser hun lever i.

Hadde Tony i realiteten noe valg? Jeg tror hun er seg sin situasjon bevisst og vet hva hun gjør. En sterk kvinne etter mitt syn. Noen vil kanskje hevde det motsatte, at hun hadde vist styrke om hun hadde brutt med denne tunge tradisjonen?

Takk ellers for interessante opplysninger om Mann’s søster som modell for denne karakteren. I min utgave (Aschehoug 1990) er ikke dedikasjonen dere nevner, med.

Side 68 i mi utgåve, eller andre side i kapittel 1 i tredje del, i det Grünlich stig inn i hagen:
"Han kunne være ca. 32 år gammel, ...."

Jeg mener å ha fått med meg at Grünlich var 32 år, men finner det ikke igjen, så her er jeg på tynn is.

Jeg er nettopp ferdig med tredje del og har innimellom lest litt i et essay som Mia Berner skrev i Samtiden for mange år siden, der hun sammenlikner Buddenbrooks med Kiellands Garman & Worse, og konkluderer med at Thomas Mann har brukt så mange elementer fra Kiellands roman at han ville ha pådratt seg plagiatanklager hvis det hadde vært i dag.

Berner konstaterer også ganske tørt at verken Kielland eller Mann var feminister. Beretningene deres om kvinner som ble giftet bort til firmaets beste, sprang ikke ut fra noe ønske om å bedre kvinnenes stilling i samfunnet.

Personbeskrivelsene tror jeg at jeg må ha lest litt "diagonalt" den første gangen jeg leste boka. Denne gangen går jeg grundigere til verks. Her er detaljerte, fornøyelige - stundom bortimot ondskapsfulle - beskrivelser av bakkenbarter, kniplinger, gullknapper, pukkelrygger og andre særegenheter. Etter hvert synes jeg faktisk det blir litt anmassende, særlig når jeg stadig erfarer at personenes framtoning stemmer med de karaktertrekkene som viser seg når jeg blir bedre kjent med dem.

Har omsider kommet i gang med boka, og har lest fram til kapittel 8 i tredje del. Det har vært lite tid til å lese i det siste, men i helga var det heldigvis både et herlig drittvær og få forpliktelser, så det gikk an å sitte i godstolen med ei bok med god samvittighet. Skal prøve å holde følge med dere så godt det lar seg gjøre.

Mange fine og lærerike kommentarer fra dere underveis - ikke så mye å føye til. Jeg liker det jeg har lest så langt. Det er lett å se for seg personer og miljø, og det er mange morsomme beskrivelser og replikker. Og det blir nå etter hvert stilt forventninger til stakkers bortskjemte Tony, som må avgjøre om hun skal slå til og gjøre et godt parti.
"Han er ikke vakker, nei, Gud, langt fra det, men i hvert fall høyst presentabel; man kan ikke få talg av en trebukk, hvis du tillater et kjøpmannsuttrykk..." sier hennes far.

Min utgave av boka er utgitt av Gyldendal i 2005 og er oversatt av Per Paulsen. Her er det mange steder gjengitt både tysk og norsk tekst, og det virker som det spesielt er på de stedene der de snakker platt-tysk. Litt irriterende, og jeg skjønner ikke helt hensikten. Hva mener dere?