Bokelskere.no

Problemet med slektsbøker er at veldig mange, både nyere, men spesielt eldre fotografier er uten navn, tid og sted når de er tatt. Jeg hadde tre ganger innlegg i lokalavisa hvor jeg etterlyste info om gamle bilder fra USA, for selv de slektningene der borte hadde ikke peiling på hvem de er eller var.

Jeg er så heldig at en av våre forfedre der borte var med i gullrushet i Alaska i 1898, tipper sammen med bl.a Onkel Skrue og Sleipe-Simon, og han skrev en dagbok om dette på norsk. Denne dagboka ble oversatt til engelsk ca 1900, og jeg har fått en kopi av den engelske versjonen som jeg selvsagt har lagt inn i den engelske versjonen. De der borte håper å finne den orginale norske også.

Ellers så fikk jeg for en del mnd siden fra min firmenning i Minnesota en norsk versjon av Heimskringla, skrevet på norsk, men utgitt i Chicago i 1910. Den er det ikke mange som har her i landet....Boka hadde vært i den amerikanske familein eie siden 1910, og nå er den altså her.

Trønderavisa skal lage en artikkel til jul som heter Onkel i Amerika, og de er VELDIG interessert i både boka og ikke minst dagboka til han gullgraveren....Det burde vært gjort et mer seriøst forsøk på å få til et egen samling med slike ting her i Norge, og jeg er sikker på at Sons of Norway både i Norge, USA og Canada kan hjelpe til. Her er det sikkert mange ukjente skatter som ligger rundt omkring og bare venter på å bli oppdaget...

Pinlig.

På barneskolen leste "frøken" hvert år fra tante Pose i førjulstiden, så det er den ultimate juleboken, som jeg har lest om igjen noen ganger som voksen, - men ikke hver jul;-)

Men jeg har også sterke julefølelser knyttet til Familien på Gilje, men kanskje først og fremst på grunn av illustrasjonene. Werenskiolds tegninger av "Julelasset kommer fra byen" og "Jørgens avreise" hang i min mormors hjem i min barndom, så i mine foreldres, og nå i mitt :-) Og stor var lykken da jeg for noen år siden kom over den illustrerte utgaven av boken (1942) i et antikvariat, - den måtte jeg ha! Og jeg har jo også lest den noen juler, men langt fra hvert år.

Litt underlig, da spørsmål om julelitteratur dukket opp her, dukket Dikken Zwilgmeyer også opp i mitt hode, - antagelig først og fremst på grunn av en historie i Inger-Johanne-bøkene. Men så dukket plutselig "Paul og Lollik" opp, og jeg vet ikke egentlig om den handler spesielt i julen, men de var jo på kanefart og ball, - det er nok derfor! Dette fikk meg imidlertid til å tenke at nå skal jeg sannelig lese "Paul og Lollik", - det er vel egentlig en ungpikebok, men den er veldig rørende og koselig! Dette blir det en koselig førjulshelg av! :-)

Kafka på stranden. Det må være den.

Juhu! Dagbladet kan i dag melde at Margaret Atwood kommer til litteraturfestivalen på Lillehammer til våren!

Så bra Karin. Hemingwayboka kan gå på ønskelista uavhengig av Cuba! Jeg leste din interessante omtale av Dette er Cuba, og fant i diskusjonen om boka også anbefaling av Wendy Guerras"Alle drar sin vei" (2011) og "Jeg var aldri førstedame" (2012).

Jeg må vel nesten innrømme at jeg ikke tenkte over at vi (ikke jeg! ikke jeg! det var Odin!) hadde hoppet over til en annen Steinbeck-bok enn Lillevis tråd handler om. Men digresjoner er nå uansett min disiplin da - nærmest en paradegren.

Hei, og for all del: God morgen!
Måtte rote fram min 3 år gamle omtale av "Natt Uten måne" av John Steinbeck og derved ble jeg-først nå- oppmerksom på at du henviser til denne i en tråd om felleslesing av bøker av Steinbeck for et års tid siden. Denne felleslesingen gikk meg hus forbi, fordi jeg da var på en tid på et (vakkert!) sted hvor vi skulle greie oss uten internet, mobiltelefon etc. Det var ikke vanskelig , for dekning fantes ikke for noe.) For meg en herlig reise, men jeg gikk glapp av Steinbeck, som paradoksalt nok er min klare favoritt blant utenlandske forfattere. Men nok om det, for all del. Grunnen til at jeg fant frem til min 3 (!) år gamle bokomtale, var fordi jeg måtte se om jeg virkelig hadde antydet at det var en norsk by Steinbeck brukte som bakteppe i denne viktige boken- for ham og hans forfatterskap- og for leserne i samtid, og for oss , lesere i ettertid.
I går kveld kom jeg til å bla gjennom noen gamle årganger av bilde og reportasjebladet Aktuell.
Og der ble det avslørt: Det var Norge John Steibeck hadde i tankene. Kanskje andre allerede har fått med seg; jeg nevner det likevel for sikkerhets skyld_om ikke annet for spesielt interesserte : Reportasjen jeg leste fastslo (med fotos ) at Steinbeck ble tildelt Kong Haakon VII's frihetskors for sin innsats for Norges sak under krigen, gjennom denne romanen (1942) - samt sin innsats for vårt land som krigskorrepondent-, like etter krigen. Han kom til Oslo for å motta den, og fikk den overrakt av kongen selv! Bildereportasjen er fra Grand hvor forfatteren og kongen sitter og har en "hyggelig passiar". Det kommer også frem, at om boken selv om den kanskje ikke var mye lest til den tid, hadde kong Haakon VII lest den, og han var aldri i tvil om at
det var en by i Norge John Steinbeck brukte som bakteppe for romanen.
Så vet vi det, vi som var i tvil. Først nå , Lillevi får jeg altså takket deg for at du siterte fra min fine (dine ord!) omtale av denne romanen av John Steinbeck, en av de viktigste han kanskje skrev-også med hensyn til egen kariére, men likevel kanskje en av de minst leste.

Bare mjuke pakker under treet er en flott novellesamling av Levi Henriksen.
Jula er bakteppe i alle fortellingene og hovedpersonene har stort spenn i alder og livssituasjon. Her er det mange mennesker med triste skjebner.
Opplevde fortellingene som rørene og gripende.
Alle i boken sliter med sitt, men snart er det jul og med jula kommer det håp om forandring.

Levi Henriksen skriver godt og blander det tragiske og melankolske med både varme og humor.

1975 synes jeg er utmerket! Omtrent på denne tiden skjer det merkbare endringer i samfunnet, i hvert fall hvis vi holder oss her hjemme. Vi begynner på vår vei til velstående oljenasjon og endrer oss gradvis på de fleste områder – økonomisk, sosialt, politisk, holdningsmessig, m.m. For oss som har levd så lenge, er det nesten som to helt ulike samfunn.
Hva dette medfører for litteraturen, vet jeg lite om. Uansett – 1975/76 er et kompromiss vi bør kunne enes om!

Synes også det er fint at du først vil innføre skiftet når vi har lest to bøker i hver kategori. Full støtte fra meg til begge dine gjennomtenkte forslag! Skal bli spennende å se hvordan dette vil fungere i praksis.

Tirsdag 25. november 2014, kl. 9

God morgen,

Det har vært en liten diskusjon om vi skal oppdatere tidsskillet mellom eldre og nyere litteratur.

Etter å ha lest innleggene, er jeg kommet fram til at 1975 (årsskiftet 75/76) må være et bra kompromiss.

Uansett bør vi ha lest En2 (BOK NR. 8: Eldre nordisk litteratur 2) før vi gjør noen forandringer.
Da har vi hatt to runder med alle de fire kategoriene.

Mitt forslag er at vi beholder nåværende ordning de par-tre første månedene i 2015.
Deretter kan vi gjøre eventuelle forandringer.

Synspunkter?

Takk.
Det er omtrent slik som du gjør det jeg mener det bør fungere.
En grunn til litt (kanskje irriterende) mas er at jeg ønsker å motivere de som vil delta i felleslesingen til å være med på valg av bok.
Jeg synes det er godt gjort at så mange har vært med på tidligere felleslesinger. Og det ser ut til at mange fortsatt vil være med.

Det finnest minst to norske omsetjingar av denne boka, og både «Late menn og muntre piker» og den engelske originaltittelen «Cannery Row» er nytta på desse omsetjingane.

Hovudpersonen i boka er Doc, ein marinbiolog som driv eit laboratorium i den litt slitne bydelen Cannery Row i Monterey, California. Doc har interesser som skil seg litt ut frå dei øvrige innbyggarane i bydelen, slik som klassisk musikk og poesi. Men han er også glad i øl og dram, og her er han heilt på linje med resten av nabolaget. Han er også ein grei fyr, og hjelper folk i nabolaget med mangt og mykje, og derfor finn naboane, anført av dagdrivaren Mack og gjengen hans, ut at dei skal gjere noko hyggeleg for Doc.

Hovudlinja i historia, som bygger opp mot det hyggelege som skal skje, blir brutt opp av mindre historier og anekdoter om bydelen og om enkelte av innbyggarane der. Det er på den eine sida ei lettbeint og humoristisk framstilling av livet i ein mindre velståande bydel, men på den andre sida kan ein også skimte eit sosialt engasjement frå forfattaren. Aldri moraliserande, korkje over fyll, hor, steling eller slåssing.

Det er nok blandinga av den fordomsfrie og humoristiske skildringa av hendingane i bydelen og dei poetiske skildringane av omgjevnadane som gjer at eg likte boka så godt. På mange måter er boka ganske lik «Dagdrivergjengen», og eg likte begge to omlag like godt, og av dei same grunnane.

Boka skal visstnok vere filmatisert, men eg har lest at filmmanus-forfattarane har tatt seg ganske store friheiter med historia, så eg er usikker på om eg har lyst til å sjå den.

I løpet av første avsnittet, så struper han en mann. Jeg er beredt :)

De møttes aldri. Helene Hanff og Frank Doel korresponderte fra 1949 til 1968, men hun kom aldri til London før etter hans død i desember, 1968. I filmen blir Helene spilt av Anne Bankroft, og Helene sa til meg at "Anne Bankroft var den som spilte meg mest slik jeg ser meg selv. Men så må du huske på at jeg har sett Shelley Winters spille meg.....!"

Annelingua har jo svart bedre på dette med ønskeliste enn jeg kan, men i hver god bok man leser finnes det gjerne henvisning til flere gode bøker, så jo flere bra bøker du leser ... Se for deg en grafisk fremstilling av trekkmuligheter i et sjakkparti. En bokelsker har stor ønskeliste.

For å komme ned til en håndfull må du slutte å lese gode bøker, bare holde deg til tidtrøyte. Og ikke følg med på bokelskere.

Men vi kan jo forsøke å ikke kjøpe alle med ei gang.
Så venter vi på ettårsrapporten. Rolf tar tida. LOL

Jeg har slettet mitt første forslag til Nv2 ("Åndefjellet").

Én av grunnene er at jeg har mer lyst til å gjenlese (etter mange år) 1984, og da gjerne som en felleslesing her i lesesirkelen.

Mitt forslag:

1984 av George Orwell.

Andre grunner til endring av forslag:
Jeg har en følelse av at "1984" blir mer og mer aktuell (overvåking, konformitet etc.), dessverre.
Det er foreløpig foreslått bøker bare fra den ikke-vestlige kulturkrets, så det kan bli spennende å se hvordan en gammel europeisk traver hevder seg i selskapet.

Ynskje-situasjonen min er å ikkje ha fleire bøker på vent enn at eg kan telje dei på ei hand.

Neimen - det høres da ut som en trist tilværelse? En bokelsker ikke har mer enn fem bøker på vent, er vel en bokelsker som er mett av livet? (Nåja - du har visst en gang vært i bokhyllen min her inne og sjekket mine restanser, så du skjønner at jeg ber for min syke mor her.)