Bokelskere.no

Jeg er fullstendig enig i at man absolutt ikke bør skrive om eldre bøker og historier for å tilpasse seg dagens etiske/moralske/politisk korrekte miljø. Det blir å omskrive historien for å tilfredsstille sarte sjeler som bruker dagen på å lete etter ting å bli fornærmet for. Man kan ikke late som at holdninger og verdenssynet som eksisterte på tiden dette ble skrevet ikke har funnet sted. Jeg synes denne utviklingen er skummel.

Mens vi er opptatt av Pippi og hvordan hun skal redigeres for ikke å støte/såre, virker det som om en annen og (kanskje) beslektet debatt tar form i USA. En debatt om såkalte "trigger warning".

Ifølge de fleste nyhetsartikler og debatt-og-blogginnlegg som er skrevet om fenomenet, startet kravet om "trigger warning" på feministiske blogger og fora, og var bare et kort notat i begynnelsen av et innlegg eller en artikkel, som advarte om innholdet. De tidligste skal ha dukket opp på begynnelsen av 2000-tallet, men det var først rundt 2006/2007 at de begynte å florere.

I mars i år skapte fenomenet overskrifter da studentene på Oberlin college i Ohio foreslo at pensumet på litteraturstudiet på skolen burde ledsages av en "trigger warning", slik at studenter som har opplevd traumatiske hendelser ikke blir re-traumatisert av å lese tekster som frembringer PTSD.

Hva mener bokelskere om dette fenomenet?

Bør bøker få et klistremerke som advarer leserne om alle typer støtende/sårende/traumatiserende de vil utsette seg for mellom permene?

Personlig er jeg imot moderne redigeringer og markering av litteratur. Jeg vil heller lese de rasistiske beskrivelsene av muslimer og jøder i "Ivan hoe" og svarte og jøder i "Den store Gatsby" enn å se at det blir lagt glasur over historien. Hvordan skal vi ellers huske?

Videre lesning for den som ønsker en oppramsing av et utvalg av "triggende" emner i denne flotte artikkelen: http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/mar/05/trigger-warnings-can-be-counterproductive

Hei, Karin! Jeg er sikker på at det var. Disse felleslesingene har jeg av en eller annen grunn ikke fått med meg. Denne måtte det virkelig vært -ikke minst; morsomt å lese sammen med andre. I lang tid som "medlem" her, var jeg kun med ved å legge inn sitater av bøker, og å gi en omtale.Gikk en tid før jeg "kom meg inn" på diskusjon-siden(e). benytter anledningen til å ønske deg en fortsatt God Jul , for ikke å si romjul.

Takk til alle som har deltatt i felleslesing og diskusjoner på lesesirkelen i 2014.

Vi gjør oss ferdig med Nv2 (1984), og satser på å velge en ny bok ca. 5. januar 2015. Det blir i kategorien Eldre nordisk litteratur (En2).

GOD JUL :-)

Etter å ha lest ut 1984, heller jeg vel mest til den samme oppfatningen som Neil Postman: I vår "vestlige" kultur er vi i ferd med å more oss til døde.
Brave New World skal leses på nytt!

Permisjon innvilget.

Enig med deg i at 1984 ikke gir særlig julestemning. Kanskje spesielt tredje del, som jeg straks er ferdig med. Så i løpet av dagen avslutter jeg lesingen av romanen.

Apropos julestemning. Ute er det 5 kuldegrader, 10 cm snø, og vindstille.

Ønsker deg en koselig 4. søndag i advent.

Disse brevene er strengt tatt ikke hva du etterspør, Cindy. De er likevel så nydelige og sammenhengende at de kunne ha vært en roman, en kjærlighetsroman. Min sterkeste anbefaling - og takk for en interessant tråd.

Brevromanen er jo en egen sjanger. Jeg har av alle ting faktisk tatt to fordypningsemner om brevroman på universitetet, det ene om den «sentimentale roman», romaner fra 1700-tallet med «sentimental» med i tittelen, mange av dem brevromaner, og det andre om brevromanen som form. Det er ikke mange titler jeg vil anbefale fra det første emnet, men fra det andre var det mye saftig, om enn ikke av det nyeste slaget. Jeg har også noen andre jeg ønsker å nevne.

• Rousseau, Den nye Heloise.
• Henri-Pierre Roché, Deux anglaises et le continent, som finnes i svensk oversettelse som Den långa kyssen. Dette er en personlig favoritt. Jeg orker ikke å si så mye om den, men den er veldig fin. Også gjort til film av Truffaut.
• Austen, Lady Susan. Langt fra det beste Austen har skrevet, men verdt å få med seg hvis du (som meg) er begeistret for henne eller interessert i sjangeren.
• Portugisiske brev, en klassiker. Ukjent forfatter.
• Cholderlos de Laclos, Farlige forbindelser. Denne er artig! Og helt utrolig god òg, da!
• Aphra Behn, Love letters between a nobleman and his sister. Behn regnes vel som den første profesjonelle kvinnelige forfatter.
• Dracula naturligvis.

Dette er hva jeg slår om meg i farten. Gode bøker alle sammen, skal jeg si!

Edvard vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen med bestefaren. Foreldrene til Edvard døde i en skog i Frankrike da han var 3 år. De tråkket på en gassgranat fra 1. verdenskrig og druknet. Det som gjorde saken så mystisk, var at Edvard var savnet i 4 dager før han ble funnet flere mil unna. Som voksen prøver Edvard å nøste opp i denne saken, og letingen fører ham til både Shetland og Frankrike.

Stor underholdning og nydelig språk. Les og nyt!

Ett semester og én sommerferie er nå gått siden jeg la frem listen min, og jeg ser at den opprinnelige planen ikke er blitt fulgt helt etter i sømmen. Det meste av samsvaret kommer av at jeg tok et emne i antikkens historie, hvor mange av ønskene faktisk var på pensum (er det ikke herlig med studier hvor man får lese bøtter med bøker?). Det jeg har lest begynner fra Bartleby på side tre i "har lest" her på siden. Jeg vet ikke om utvalget er bedre enn det tidligere (det er fortsatt mange gamle menn), men selv er jeg sæl over mengden poesi.

http://www.bollemelk.com/

Måtte legge inn et par linker som jeg synes passer i dette forumet:

Tore Rem: Knut Hamsun. Reisen til Hitler.
Her finnes en diskusjonstråd og link til en omtale som kanskje kan være av interesse.

Hamsun-senterens kritikk av Rems monografi

Langt bak i hodet mitt lå det en artikkel jeg leste i Vagant for noen år siden om det "særnorske" fenomenet gjendiktning. Magasinet den sto i er for lengst kastet, men etter en liten søkerunde på nettet dukket den opp. Her er artikkelen - verdt å lese..

Nå måtte jeg sjekke "rollelisten" man kan velge fra når man registrerer bøker manuelt på bokelskere.no. Av de mange rollene man kan velge mellom, finner jeg både "oversetter" og "gjendikter" - ergo tror jeg neppe at det er bokelskere.no som har endret policy eller begrepsbruk. Men kanskje noen individuelle bokelskere som har registrert bøker og foretrukket å kalle "mellomleddet" mellom forfatter og leser for "gjendikter" i tilfeller der du ville valgt oversetter?

Min forståelse av begrepene er at prosatekster som en hovedregel "oversettes", mens lyrikk og dramatikk "gjendiktes". Når Halldis Moren Vesaas ga oss Molière på nynorsk, gjendiktet hun skuespillene; når André Bjerke leverte fra seg Shakespeare-sonetter på riksmål var det også en gjendiktning som hadde funnet sted - og det er vel også gjengs ordbruk?

Jeg er helt enig i din vurdering av Isabel Allende, Marit. Etter Åndenes hus og Kjærlighet og skygge har hun skuffet. Du setter fingeren på et vesentlig punkt - magien er borte.

Jeg hadde kanskje likt filmen hvis jeg ikke hadde lest boka først. (Ble skuffet over alt det filmen ikke fikk med seg!)
Om kjærlighet og skygge er forresten også ei av de tidlige bøkene til Allende som jeg liker svært godt. Mye magisk der også. Seinere er magien blitt borte fra bøkene hennes, synes jeg.

Allende har aldri seinere vært i nærheten av noe så glitrende!

Jeg kastet ut alle bøkene for mange år siden, da jeg ikke orket å tørke støv av dem. Etter noen år med bøker i esker fikk jeg endelig bibliotek i "uthuset". Der står de i pinlig alfabetisk rekkefølge og venter på lesere. Jeg burde antakelig hatt en bokhylle i stua, for bøkene virker betoligende på kropp og sjel. Å gå inn i biblioteket er nesten som å gå inn i et kirkerom...