Bokelskere.no

For en bok!
Så annerledes det meste. Så poetisk vakker og samtidig ytterst nøktern.
Hvordan var det her i landet i gamle dager. Men ikke lenger tilbake enn tidlig 1900...
Hva tenkte folk?
Når man reiser rundt i landet og ser: Alle disse tunge murer og byggverk, steingjerdene, de små jordlappene i de mest karrige områder.
Hvordan orket de?
Ja, hvordan ble dette landet bygget egentlig?
Roy Jacobsens svar er rett og slett mektig i all sin enkelhet. Fra øyriket på helgelandskysten får vi en liten, men nokså dramatisk familiesaga som på vakkert vis forteller en bit av vår viktige historie, vår arv rett og slett.
Boka er kort, men på en måte ligger det svært mye mellom linjene.
Hva mer skal en si?
Fantastisk fin bok.
Denne boka bør enhver med interesse for vårt land lese.

Og god søndag morgen til deg,Kjell!
For en hyggelig start på dagen med en slik hilsen fra det høye nord! Her tyder dagens komme på at den blir vakker og klar som i hele går. 3 varme grader og "blikk".
"Sangtimen" å NRK P! hører med, ja.

Hvorfor skulle vi tenke på forfatterens politiske meninger, eller bakgrunn i det hele tatt! Det er verket som teller:

"På klæsnorene hænger røde skjørt og blå skjorter og undertøi
av en uhyre tykkelse; de er alle sammen spundet og vævet på
øen av de gamle koner som endnu lever igjen. Men det hænger
også til tørk de fine særker uten ærmer som er så gode til å
fryse blå i og de lilla undertrøier som kan trækkes ut til en stræng.
Hvor er disse vandskapninger fra? Jo dem har døtrene, de unge
piker fra vore dager, tjent sg til i byen. Ved forsiktig og sjælden
vask varer de på streken en måned. Og man befinder sig så
naken i dem når hullerne begynder å sprede sig. "

Mesterlig, Kjell. Hvem kan få så meget ironiskerotikk ut av en klessnor?

Ha en vidunderlig rik søndag!

I Time kommune på Jæren ligger Knudaheio, som huset Hulda og Arne Garborg når de bodde/var på Arne's hjemtrakter. Om jeg ikke husker feil så var urnene deres plassert i en haug i hagen. Okke som - navneplaten på haugen hadde Aadne og Hulda's fødsels og dødsdatoer inngravert.
Det er snart førti år siden jeg var der, men jeg husker at en studiekamerat fra Bryne fortalte at Time kommune støtte på et problem da kirkegården skulle utvides. I gamle dager ble selvmordere gravlagt utenfor kirkegården i uvigslet jord, og blant dem befant Arne Garborgs far seg. Ved en utvidelse ville Fader Garborg havne i vigslet jord - det ble problematisk for de
bibeltro jærbuene.

Ingen nobelpriskandidat, men på Ørsta ligger Ivar Aasen-tunet

Vi har tre nobelprisvinnere i litteratur i dette landet: Bjørnson, Undset og Hamsun. Både Aulestad og Bjerkebæk er åpne for publikum. Likeså Ratvollen (Falkberget) og Venstøp (Ibsen), som jeg kommer på i farta, i tillegg til dem du nevner. Hvordan det økonomiske er ordnet, vet jeg ikke - jeg tipper at det er en kombinasjon av offentlige og private bidrag. Hamsun var den han var, og lokalt har det trolig ikke vært stemning for å bidra til vedlikeholdet av Nørholm. Men han leses tross alt fremdeles verden over, og det kommer faktisk tilreisende som gjerne vil se hjemmet hans. Det får de altså ikke. Jeg synes det er smålig.
Men nå er det jo blitt slik i kulturlandet Norge at også en del stavkirker må stenge dørene på grunn av manglende vedlikeholdsmidler. Men sånn blir det vel når myndighetene legger til rette for vekst i privat kjøpekraft framfor bevaring av kulturskatter. Jeg gremmes.

Wolfcat, sånne lesesirkler var faktisk ganske vanlige - og det var vanlig at en bokhandel stod for endel av det praktiske. På bruktmarkedet har jeg sett bøker fra over hundre år gamle lesesirkel-runder - husker spesielt én førsteutgave (men ikke førsteopplag) av en Undset-roman som hadde sirkulert blant lærere på et Oslo-gymnas for sånn cirka hundre år siden. Jeg husker den fordi jeg reflekterte over disse herrene som hadde lest Undset som samtidsforfatter...

På sent åttitall eller tidlig nittitall sa min mor ja til å bli med i en lesesirkel som manglet et medlem, og da fikk jeg et lite innblikk i hvordan den fungerte i praksis:

1. Bokhandelen satte opp en liste over bøker til lesesirkelen. (Jeg er usikker på om lesesirkelens leder var med på bokvalget - de andre medlemmene tror jeg bare fikk listen. Og lederrollen var ikke et verv som gikk på omgang - den sirkelen jeg kjente til het "Fru ---sens lesesirkel", etter den etter hvert noe tilårskomne damen som hadde startet den.
2. Medlemmene fikk boklisten etter tur, og krysset av hvilken bok de ville kjøpe. De nyeste medlemmene fikk listen sist, og hadde færrest valgmuligheter.
3. Så betalte medlemmene hver sin bok, tok boken med hjem, leste den og leverte den videre til nestemann på listen. På slutten av året fikk de sin egen bok tilbake.

Din mormors lesesirkel hadde jammen meg et assortert utvalg titler i 1963! Jeg kjenner til ni av forfatterne fra før, men har bare lest en halv bok av en av dem - ikke fordi den var dårlig, bare fordi "det ble bare sånn". Det var en bok av Solveig Christov, og jeg har enda en stående i hyllen. Hun går for å være en meget god stilist.

• Leon Uris trodde jeg var amerikaner, ikke polakk? Han var det masse bøker av i omløp for noen tiår siden, husker jeg... - ja, Wikipedia bekrefter: amerikansk forfatter. OG det var han som skrev romanen Exodus, sier tante Wikipedia - og den har jeg faktisk lest!

• Paal Brekke var lyriker "til vanlig", og hans datter - forfatteren Toril Brekke - skrev vel en biografi om ham for et par år siden, og fikk meget gode kritikker for den?

• Morris L. West trodde jeg mest drev med røverromaner og kiosklitteratur - men tante Wikipedia sier "tja" til det (ja, jeg måtte bare sjekke ham også!) - og forteller blant annet:

A major theme of much of West's work was a question: when so many organisations use extreme violence towards evil ends, when and under what circumstances is it morally acceptable for their opponents to respond with violence? He stated on different occasions that his novels all deal with the same aspect of life, that is, the dilemma when sooner or later you have a situation such that nobody can tell you what to do.

West wrote with little revision. His first longhand version was usually not very different from the final printed version.[5] Despite winning many prizes and being awarded honorary doctorates,[6] his commercial success and his skills as a story teller, he never won the acceptance of Australia’s literary clique. In the 1998 Oxford Literary History of Australia it was stated that: "Despite his international popularity, West has been surprisingly neglected by Australian literary critics." The previous edition, edited by Dame Leonie Kramer, did not mention him at all.

Ikke visste jeg at West var australier - jeg har hittil bare lest én australsk roman, og det har jeg syntes er for dårlig - kanskje neste bør bli West, for hans bøker finner man da i blant på bruktmarkedet?

Oops - dette ble langt! Men tante W får ta noe av skylden. ;P

I ett av min mors mange gjemmer fant jeg ei bok etter mormor. Min søte mormor var lærer i barneskoler i Oslo, var faglærer i bl.a. norsk, engelsk og religion. Hun leste alltid ei bok. Hun var flink i språk og reiste mye. Boka jeg fant har en lapp limt inn i bakpermen, der står det "Lesesirkel Grorud Skole 1963" over ei liste med 15 titler. Hver lærer skulle ha en bok hver, som gikk på rundgang i løpet av ett år. Inni boka ligger en maskinskrevet lapp med mormors navn og 14 andre morsan har identifisert som engelsklærer, husstellslærer, rektor, inspektør osv. De skulle levere boka de hadde lest videre til neste person på lista hver annen mandag på gitte datoer skrevet med penn på lappen. Det var sesong fra 22/4-1963 til sommerferien, så fra 26/8 til 23/9 - ny pause - og fra 7/1-1964 til 1/4. Det slår meg at dette var 60-tallets "kunnskapsløft", at de hadde mye å gjøre, at to uker var kort tid å lese en lesesirkelbok når det var prøver å rette og timer å forberede. Har dere tanker om det, om kontrasten mellom nå og for 50 år siden?

Jeg har googlet alle bøkene. De er alle utgitt i 1962 (unntatt én utgitt i 1961) og kommer fra Georg Evensen, også kjent som Grorud Bok & Papir. Det er betalt en lesesirkelavgift på kr 0,50 til Den Norske Forfatterforening, vist av et "frimerke" klistret i bakpermen. Ble de sponset? Var det slik at bokhandelen ga lesesirkler i lærerstabene 15 bøker mot denne avgiften?

Det morsomme er at alle bøkene er å få tak i nå, det er bare én som ikke fins til salgs i Norge for øyeblikket, men det er flere eksemplarer i Sverige og Danmark. Det er en av de to bøkene som skiller seg ut, biografien om Dag Hammarskjøld (får ikke fram svensk ø på tlf) utgitt i bakevjen av nobelprisvinnerens død. Den andre som skiller seg ut er Mila 18 av Leon Uris. Den ser ut til å være en viss størrelse - ikke bare ved at den er på mer enn 500 sider - men i førstehånds overleveringer etter krigen. Forfatteren er polsk.
Alle de andre bøkene er på mellom 160 og 250 sider. To er novellesamlinger og det er bare to forfattere jeg kjenner til fra før. Har de ikke tålt tidens tann? Er de avleggs?

Listen er som følger:
1. Nevil Shute - Runesteinen (An old Captivity)
2. Håkon Karlsen - Marulken (noveller og debut)
3. Terje Stigen - Kjærlighet (denne er tydeligvis fortsatt aktuell til velvære/selvhjelp, den kom opp som ebok hos alternativklubben Energica)
4. Karl Bjarnhof - Historien om Sascha
5. Willy Corsari - Fordi hun elsket
6. Solveig Christov - Jegeren og viltet (noveller)
7. Sara Lidman - Jeg og min sønn (oversatt av Inger Hagerup)
8. Halvdan Hegtun - Fra Toten og andre verdensdeler (reiseskildring!! Hehe)
9. Miadrag Bulatovic - Til himmels flyr den røde hane (mormors bok)
10. Ragnhild Magerøy - Lengsel, men ingen vinge
11. Leon Uris - Mila 18
12. Morris L. West - Taushetens datter
13. Paal Brekke - En munnfull Ganges (morsan har denne som arv etter mormors mor, reiseskildringer ser ut til å ha vært datidens "Travel Channel"...)
14. Eva Ramm - Engel på vidvanke
15. Joseph P. Lash - Dag Hammarskjøld (biografi)

Noen få er i samlinger her etter det jeg kan spore. Hva kan dere fortelle meg om disse bøkene? Hvilke var viktige ut fra samtiden? Hvorfor? Hvilke syns dere har tålt tidens tann? Jeg har noen tanker om hvilke som bør leses, er det noen dere ville ha lest? Sånn teoretisk, ville disse bøkene, eller noen av dem, egne seg til lesesirkel nå?

Det hører vel med til historien at mormor syntes Bulatovic's bok var "forferdelig" (siterte morsan), men like fullt reiste hun til daværende Jugoslavia på sommerferie sikkert 10 år senere. Hun har fortalt om minnene fra Dubrovnik spesielt. I min mors samling står fortsatt reiseguiden mormor brukte. Nei, ingen av oss kvitter oss med bøker noengang...

Jeg lurer på om det blir den boka jeg leser i helga, Til himmels flyr den røde hane, i påvente av at Mønsteret rakner skal komme i posten.

Flere ting dere tenker?

Døde sjeler leste jeg for mange år siden. Husker lite av handlingen/innholdet, men jeg husker at den er godt skrevet - og spesiell.

Og ja, det spørs om ikke både fingre og tær må krysses.

Følger spent med fra sidelinjen. Fortsatt syk og orker nok ikke å gjennomføre felleslesingen og deltar derfor ikke i avstemmingen. Godt valg!

Filmen med Omar Sharif (for ikke å snakke om vidunderlige Julie Christie!) er vel verd å se. En langsom, dvelende film med utsøkt fotografering. Boka er også god, men også MEGET langsom.

Har en to-binds bokklubbutgave i hylla.
Det ser ut til at romanen har et omfattende persongalleri (med den russiske navnebruken), så om den blir valgt, er det nok hensiktsmessig å ta det forholdsvis sakte til å begynne med.

Litt av et verk. Har lest den med glede, da den kom i bokklubben i 1982. (To store bind ! med Zhivagos dikt på kjøpet. Filmen med Omar Sharif kan nesten stå på egne ben. Sterkt påkostet. Man bygde en by for å gjøre filmingen lettere. Men filmen ble spilt inn i Spania. PÅ den tiden ble enda Spania styrt av den fascistiske diktatoren Franco. Vanskene under innspillingen besto faktisk mest i at det ble reagert hver gang man for effektens skyld spilte Internasjonalen. for dem som så denne filmen var sikkert den enorme kulden som satt seg fast i hytta i provinsen hvor familien fant tilhold en stund. Det viste seg siden at all isen på vinduer, tak osv ikke var is/snø, men sukkerspinn.(!). Der er laget en ny filmversjon med andre skuespillere senere. Den mener mange er bedre. Men det er jo ikke film, men bøker vi tar stilling til her, Karin.
Et monumentalt verk, som vil ta sin tid, vil jeg tro.

Hvis historien er så bra, at den får deg til å glemme alt om tid og sted, hvordan i himmelens navn klarer man da å irritere seg over språklige feil! De fleste bøkene jeg har lest er oversatt til norsk, og da gidder jeg ihvertfall ikke å bruke energien min på noe som ikke er forfatteren sin feil, og hvis jeg dermed skulle gitt boka lavt terningkast av den grunn? Her er det noe som ikke harmonerer for min del??

Så flott at du er blitt min fjernsynsveileder, annelingua! Andre gang på kort tid jeg ser et program på din anbefaling og er veldig godt fornøyd. Interessant om Johan Bojer og hans hustru Ellen. En av de mange kvinner som ga opp en egen akademisk karriere til fordel for sin manns.

Har flere verker av Bojer i hyllene, men nesten ikke lest noe av det. Nå er det virkelig på tide – samt å få tatt en tur til Paris igjen. Denne gangen kanskje med et skarpere fokus på norske og nordiske kunstnere.

Tusen takk!

Leve syttende Mai!

Du qvalte Røst i Salen,
brus frem som Fossens Væld!
Og rung igjennem Dalen
som Storm fra Dovrefjeld,
fra alle Dølehjerter
som under Vadmel slaae,
mens Fryds og Friheds Kjærter
i kjække Øine staae.

Henrik Wergelands skrifter, bd. 2

Ja, det hadde jeg faktisk ikke registrert, jeg heller. Selv om jeg "alltid" har kjent til hans kunstnermor (kvedaren Ellen Nordstoga), og oppdaget Odd N. på nrk2 i den kanalens barndom (da det eminente folkemusikk-programmet "Halvbror til reven" serverte spennende musikk fra inn- og utland) - Bojer-slektskapet må jo ha blitt nevnt i en eller annen avisreportasje i årenes løp...?

For litt Bojer-biografisk materiale: nrk-programmet "Hvem tror du at du er?" med Odd Nordstoga søndag 8. februar 2015. N'Ødd (i øvre Telemark uttales fornavnet hans slik) er nemlig oldebarn av Johan Bojer. Når programomtalen lyder slik:

Norsk underholdningsserie. Når Odd Nordstoga bestemmer seg for å bli bedre kjent med sin mormors mørke side, fører det ham blant annet ut på en spennende og følelsesladet reise til en av Europas kulturelle hovedsteder.

...betyr det at vi skal følge med dit Johan Bojer og familien bodde tidlig på 1900-tallet, en periode Bojer skriver om i erindringsboken Svenn.

Da har enda en av de store lagt pennen ned. Slik går det jo. Men trist er det.

Så bra at du har funnet frem til Britt Karin Larsen, Karin - for at hennes bøker er noe for deg, det stemmer veldig bra med hva din litterære smak for øvrig tilsier! Når det gjelder Finnskog-bøkene hennes så er det kommet enda flere enn disse tre - jeg tror det er blitt en heksalogi nå, men jeg har ikke "rukket" å lese flere enn de første tre, jeg heller. Bare så du er klar over at det er mer enn en trilogi, altså. (Men syklusen om norske tatere er en trilogi. Når vi ser bort fra at hun i tillegg har skrevet en bok om arbeidet med å finne ut av taternes historie - den anbefales også.) :)

Melder herved
Om at denne helga
Blir det litt mindre lesetid grunna
Ymse andre aktivitetar.

Det skal likevel seiast at eg
Inderleg gjerne brukar tid på boka som
Carlsen inspirerte meg til å ta fram,
Kva for ei? Sjekk første loddrett.