[ ... ] det er så velsignet godt å ha en god venn i denne verden, da er du ikke like ubeskyttet, du kan snakke med noen og lytte, uten samtidig å måtte forsvare hjertet ditt.
Ei vakker ættesoge om livet på kysten i Nord-Trøndelag. Vi følger Juvikætta igjennom mange generasjoner. I Juvikslekta er navnet Per og Anders i annenhver generasjon, som etter hvert blir Per-Anders, slik det var på bygda den, og innimellom en Jens, som er familiens sorte får. Åsel er de sterke kvinnene i ætta. Man blir så glad i disse personene, og deres liv og strev. I fjerde bok møter vi den farløse gutten Odin, som vi følger i de tre siste bøkene.
Ei utfordring å lese, selv som trønder, da bøkene er skrevet på Namdalsdialekt, men de siste 3 bøkene hørte jeg på lydbok, veldig fint opplest av Hildegunn Eggen, det er faktisk mye enklere å høre enn å lese en del dialektuttrykk. Synes de første 3 bøkene var best, i tillegg til den siste.
Han var rett og slett imponert, og ikke så rent lite sjarmert av den somaliske eleven sin, ikke fordi han likte alt hun sa, tvert imot, men fordi hun mente det så sterkt, rank i et hav av giddeløshet.
Etter å ha stått urørt i bokhyllen min siden den kom ut har jeg i dag lest siste side og kan bedyre at ja, den holder seg utmerket. Skrivekunst går aldri av moten, boken er ved siden av å være et dystert bilde av rusmiljø på 70-tallet en glitrende, humoristisk og velskrevet perle.
Her oppe finnes en berusende tidløshet. jeg har alltid likt følelsen av å videreføre noe større enn meg selv, noe som strekker seg tilbake gjennom andres hender og øyne, langt tilbake i tidens dyp. Du blir så veldig ydmyk av å jobbe her - den rake motsetningen av å bestride et fjell, om du vil: Den frigjør fra enhver illusjon om din egen betydning. Jeg er bare en av mange saueavlere på fjellet vårt..., et lite ledd i en veldig lang lenke.
Første del er ferdiglest, og jeg slutter meg til alt som er sagt om levende miljøskildring, frodig språk og medrivende tidskoloritt. Det er nesten som å være til stede i handlingene sjøl.
Men personene får jeg ikke tak på. Hvem er Mikkel? Hvordan har han havnet i København? Var det fordi han sjøl ville det? Hvordan ble man student på slutten av 1400-tallet? Alt vi vet om bakgrunnen hans, er at mora er død, at faren er smed og at han har en eldre bror. Hvilken status hadde en smed på denne tida? Høy nok til at sønnen ble akseptert som student? Har han anbefalinger fra noen? Hvordan er det meningen at han skal livberge seg mens han studerer - får han noen slags understøttelse? Man reiser vel ikke på lykke og fromme til hovedstaden for å bli tiggerstudent?
Jeg har funnet en del historisk informasjon om universitetet i København, (ett av de aller eldste i Europa) der det gjøres ganske grundig rede for organisasjon, maktstrukturer og styringslinjer helt fra starten av - men ikke et ord om hvem studentene var, hvilke samfunnslag de kom fra og hvordan de ble rekruttert.
Mikkel har såpass mange besynderlige tankerekker og "feberdrømmer" at jeg også undres over personligheten hans. Venner har han åpenbart ikke. Det virker som han lever mye i sin egen fantasiverden, med "øye for øye, tann for tann"-prinsippet som ei viktig rettesnor, uansett hvem det rammer. Han drømmer store drømmer, men gjør lite for å realisere dem.
Foreløpig har jeg faktisk mer sans for Otte Iversen. Men vi skal vel møte igjen både Mikkel og Otte etter hvert som historien skrider framover. Ennå er jo "Christiern" bare tronarving.
Jeg har begynt å lese høyt for en gruppe eldre kvinner som bor i omsorgsbolig (såkalt leseombud). Det er flotte damer, men konsentrasjonen er ikke lenger helt på topp, derved er det best med kortere historier og historier der det ikke er veldig vanskelig å få med seg historien. Det hadde vært flott med en bok med fler historier, der historiene henger sammen men også kan leses enkeltvis og forstås hver for seg.
Har noen av dere tips?
Jeg var nettopp inne og tittet, og fant mitt valg, The lost city of Z - a legendary British explorer's deadly quest to uncover the secrets of the Amazon som jeg tidligere vurderte til en bok i villmarken.
To amerikanske brødre med somalisk bakgrunn reiser til "hjemlandet", hvor ingen av dem har vært før. Malik, frilansjournalist/krigsreporter med lang erfaring fra konfliktområder, har satt seg fore å gi verden innsideinformasjon om tilstanden i landet. Ahl leter etter stesønnen, som har vært på rømmen fra USA i flere måneder; rykter vil ha det til at han har reist til Somalia for å slutte seg til al-Shabaab.
Begge de to brødrene har noen få bekjente de kan stole på, Malik i Mogadishu og Ahl i Bosaso, der stesønnen skal være sett. Men uansett hvor mye de vet om tilstanden i "hjemlandet", og hvor mange forholdsregler de tar, blir oppholdet uventet besværlig for dem begge. Maktforhold og -strukturer har vært i oppløsning siden borgerkrigen. Til overmål blir landet invadert av Etiopia kort tid etter at de har landet, og en del forhold blir igjen snudd på hodet. Hvem man kan stole på i dette kaoset, - og hvem som er i lomma på hvem - er helt umulig å ha kontroll på.
Jeg ble motløs av å lese dette. Nuruddin Farah har førstehånds kjennskap til det han skriver om, så jeg stoler på at "tilstandsrapporten" er etterrettelig . Boka ble utgitt i 2011, og det er ingen grunn til å tro at tingenes tilstand har endret seg vesentlig. Hit vil altså norske myndigheter returnere flyktninger. Og fra Kenyas gigantiske flyktningleir er man allerede begynt å påtvinge somaliere enveisbillett tilbake til "hjemlandet". Det er til å gråte av.
Når jeg ikke belønner boka med mer enn en firer, er det fordi den ble for "tett" for meg. Det var full action hele tida, mange handlinger og situasjoner å forholde seg til, mange fremmedartede (og av og til ganske like) navn, både på personer og steder. Dette er den siste boka i en trilogi, og jeg har naturligvis startet i feil ende. Jeg burde nok ha lest Lenker og Knuter først; da hadde jeg kanskje vært mer fortrolig med navnebruken og geografien. Men sånn er det når man plukker med seg enkeltbøker på bruktsalg ...
En god bok som er fengslende fra begynnelse til slutt.
Denne boken har det meste fra en kjærlighetshistorie, kniving og konflikter på arbeidsplassen, samt guttestreker på fritiden. Det er lett å få sympati for hovedpersonen, og de aller fleste vil nok kjenne seg igjen i flere situasjoner.
Jeg liker spesielt godt hvordan Grønner får frem sosiale forskjeller, og hvordan man i løpet av ungdomsalderen vokser fra (og imot) hverandre.
For personer som ikke har over middels kjennskap til faguttrykk innen skipskonstruksjon og tung industri, vil nok denne boken være noe tung i begynnelsen. Grønner har inkludert en fin begrepsliste i slutten av boka som kan være til god hjelp.
Min kopi kom til biblioteket i dag! :D :D Skal hentes etter jobb. Så får jeg se om jeg klarer å vente med å begynne på den.....
Om litt over en uke starter vi lesingen av Peer Gynt.
Flott om noen flere vil være med.
Jeg skal lese litt sekundærlitteratur om dette stykket de nærmeste dagene.
Var innom den gamle tråden for å se hva vi diskuterte den gangen, for ca. 6 år siden.
Mye interessant der, men jeg tror jeg skal la være å klikke meg dit under denne lesingen. Virker forstyrrende.
Velkommen til felleslesing 23. januar :-)
For en tid å leve i. Glad jeg bare leser om det.
Det har slått meg at jeg hygger meg mer med språket enn med innholdet.
"Og langt foran dem satte en sky foten på jorden og kom imot de to rytterne. De red inn i et hvirvlende mørke av bittert striregn."
Det er så en kjenner en blir våt i nakken og nedover ryggen.
Bestilt på biblioteket, tror ikke det tar mange dagene før den kommer :)
Det gjekk nokre dagar før eg fann boka mi, har ei anna utgåve enn dei fleste - og det utan å vere klar over det.
Har lese nokre sider no, og er som så mange andre fascinert over språket, biletbruken og skildringane. Mange avsnitt må eg lese fleire gonger for å "smake" på innhaldet. Det er originalt og mange gonger vakkert
Men nå hørte Mikkel stillheten igjen, og nå var den svært forandret, så sterk og syngende, så full av dump underlyd, at den skremte ham. Det var åtte års liv i hjemløshet som meldte seg, det var åtte års fullbrakte ingenting som spilte salme i ørene hans og ikke ville tie. s51
Mikkel er ein snål type, veit ikkje om eg har fått "heilt taket" på han. Han verkar noko ustrukturert og ser litt lett på å leve etter vedtekne normer?
Trur eg må starte å lese på dagtid for å få med meg alt av innhaldet og personane.
Er glad for at denne boka vart valgt, og ser fram til resten....:-)
Takk, Lillevi. Dette var alt for vennlig. Jeg er blitt en "sakte-leser" tror jeg , uansett hvilken bok jeg måtte velge. Og nok en gang har julen gjort at jeg har fått enda flere ikke-leste bøker i hylla. Bøker jeg vet jeg bør og nesten er forpliktet til å lese. Men av bøker som er merket "lese på nytt" står KONGENS FALL aller først. Så .........?
Her er ny tråd om bok nr. 9, Veggen: https://bokelskere.no/tekst/313161/
Jeg har bestilt den på biblioteket nå =) Ventet til avstemmingen var avsluttet (og noen dager til, beklager at jeg har vært veldig treg med denne boka og avstemmingen!)
Hvis den er tung å lese fysisk blir det lydbok fra Audible.
Bok nr. 9 i Dystopisk lesesirkel blir Veggen/The Wall, Marlen Haushofer! :D
"Veggen står tilbake som et av de sterkeste og underligste verkene i tyskspråklig etterkrigslitteratur. Romanen kom først ut i 1962, og den har siden stadig funnet fram til nye, begeistrede lesere på en rekke språk. Veggen er en enkel og på samme tid forbløffende virkningsfull bok. En middelaldrende kvinne reiser til en avsidesliggende hytte. Like etter innser hun at hun er fanget inne i dette vesle, ubefolkede området av en slags «vegg». Det er umulig å komme ut. Hun må etter hvert prøve å tilpasse seg livet alene, kun med selskap av sin hund, Luchs, og en villkatt. Man skulle kanskje tro at det var umulig å skrive en roman med dette som utgangspunkt. Men Marlen Haushofer (1920.1970) har klart det. Til gangs. «En god roman kan leses på flere måter. Veggen er en spennende robinsonade, men også et dyptfølt innlegg i debatten om vår klodes fremtid. Det er imidlertid undersøkelser av et kvinnesinn som har rørt avgjørende ved denne leser.» Terje Stemland, Aftenposten «Veggen er en vidunderlig roman.» Doris Lessing" (hentet fra [http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=131694])1
Alle som ønsker er hjertelig velkommen til å være med å lese boka og å delta i diskusjonen. Det er helt uforpliktende å bli med, du bestemmer selv om du har lyst å lese flere bøker med oss.
Diskusjonen om boka foregåri denne tråden. Har du leseforslag eller kommentarer om gruppa kan det deles her: https://bokelskere.no/tekst/288884/
Takk til alle som blir med! Det er veldig gøy =)
Jeg har ikke sjekket hvor boka er tilgjengelig, bare et den er tilgjengelig. Hvis jeg skal begynne å legge på informasjon om det igjen, bare gi en lyd =)
Vi kan begynne å lese boka 22. januar (eller når du vil) og avslutte fire uker senere, 19 februar?
Mikkel Thøgersen vil nok bli et interessant og spesielt bekjentskap. Føler at jeg vet ganske mye om ham bare etter fire kapitler.
En merkelig og sammensatt type. Tror jeg.
"Storken" fikk meg til å tenke på første setning i Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle:
"Den høye vadefugl-aktige mannen som var i ferd med å entre den lille trappen til sovevognen, steg til side og gjorde plass for en liten gruppe mennesker som trengte seg ut og ned."
Sitat fra Kongens fald:
"Da han havde spist og drukket forsvarligt, havde den Dag nok i sin Plage for saa vidt - Mikkel vandrede ind til Byen igen i Fred med sig selv. Han sugede sine Tænder og skottede op mod Skyerne, fulgte blinkende en Fugl med Øjnene og talte Latin til sin udødelige Sjæl."
Stilig!
Johannes V. Jensen har forresten skrevet et 44-strofers hyllningsdikt til Knut Hamsun.
Diktets tittel er "Helled Haagen".
Tri smi kinisiri pi Hijbriplids.