Bokelskere.no

Fra Aftenposten
Jeg er litt overrasket over at det tok så lang tid. Men det var jo nødt til å skje, skyer er ikke varige ting. De løser seg opp.
En annen ting som var litt overraskende og som kan gjøre en litt oppgitt er at Ark skal lansere sin egen e-bokleser. Det er et blindspor og en sykdom som ser ut til å være utbredt hos norske bokforhandlere.
Det er som å se på en veldig sakte kjedkollisjon på Autobahn dette her. Og uansett hvor tragisk og ekkelt det er, så klarer man ikke å se vekk.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det hun sier.I perioder vil jeg ingenting heller enn å være for meg selv, enten hjemme alene med en god bok, eller på reise alene. Jeg kan også ha perioder hvor jeg skyr støy og knapt orker ta bussen fordi alle snakker i mobilen hele tiden eller hører på ekstremt høy musikk. Dette til tross for at jeg fungerer helt fint sammen med andre, og jeg må vite at jeg har et valg, at jeg kan være sosial selv om jeg ikke vil det akkurat der og da.

Inspirert av en artikkel i A-magasinet, "Hold kjeft", fant jeg frem til denne lenken hvor forfatterinnen av boken "Quiet: The Power of Introverts in a World That Can't Stop Talking" i innledningen av et foredrag forteller en kostelig historie flere bokelskere vil kjenne seg igjen i, vil jeg tro;)

Godt forslag, Trond! Jeg digger Harry Dresden og co. Herlig fyr(høres omtrent ut som om jeg tror han lever når jeg skriver dette men men ;)

Det er sjelden jeg gjenleser, men i dag har jeg i stedet som et supplement til boka sett filmatiseringen av "Drep ikke en sangfugl" med Gregory Peck som Atticus. Jeg har lenge prøvd å overtale min 16-åring til å lese den, men vi endte opp med filmen i stedet. Han syntes "det var faktisk en bra film" (litt overrasket...). Og nå prøver jeg å reklamere med at boka inneholder så mye mer enn filmen ;-)

I den femte samleboken om ingeniørkorpset er det mimretid. Mens de hjelper et romskip som ikke klarer å slå av motoren sin og stoppe, mimres det tilbake til Scottys yngre dager. Den første gangen han møtte ingeniørkorpset og to ganger til da han ble nødt til å hjelpe dem. Vanligvis har jeg ikke så veldig sansen for sånne flashback-historier, men denne gangen var det helt greit. Ikke så veldig bra, men ikke dårlig heller.

Men, jeg kan jo benyttte anledningen til å briljere med litt Star Trek historie. Historiene om ingeniørkorpset er jo satt etter både Deep Space Nine og Voyager seriene. Så hvordan kan Scotty fortsatt være med når han er så eldgammel? Jo, Scotty hadde pensjonert seg og var passasjer på et skip som het Jenolen. De fikk litt trøbbel og Scotty klarte å redde seg selv ved å halvveis transportere seg. Altså han dematerialiserte og koden hans ble lagret i transporter-bufferen. 75 år senere ble han funnet av Picard og hans Enterprise. Dette var i sesong 6 (husker ikke episodenummeret, men det var episode 130 totalt). Med så mye ny og spennende teknologi å lære seg, begynte Scotty å jobbe igjen, og er nå (med nå mener jeg hvor denne boken er i historielinjen til S.C.E. bøkene) lederen for ingeniørkorpset. Selv om James Doohan ble beamet opp av Den Store Ingeniøren i 2005, så lever Montgomery Scott videre i Star Trek bøkene.

Denne boka leste jeg da jeg var liten - og jeg husker den enda veldig godt. Det å kunne innleve seg i en bok på denne måten kan man lengte lenge etter. Det som jeg likte utrolig godt med denne boken er blant annet at når hovedpersonen var i den virkelige verden var skriftfaregen rød og når han var i neverending land så var fargen grønn (eller vica verca). Boken handler om en gutt som ikke helt klarer å passe inn i samfunnet, han pleier å lese bøker og finner da the Never Ending story i en mystisk bokhandel. Boka er magisk og fanger han i never ending verdenen som er full av fantastiske ting. Helter, drager og emerald byer er bare noen få stikkord. Jeg synes filmene var veldig bra også. Anbefales for folk i alle aldre.

Vakkert! Både Snusmumrikken og Mummitrollet selv er utrolig inspirerende, selv for meg som 16-åring. Man blir aldri for stor for Mummi, sier nå jeg.

Takk for tips! Jeg gleder meg allerede til min ganske nyfødte nevø blir gammel nok til å få disse kule, skumle bøkene tredd over hodet.

Virker som mange får fullstendig skrekken før de har kommet seg gjennom (den ganske lange) introduksjonen, og dermed gitt opp. Lov at du prøver å lese litt mer enn de 60 første sidene, ok? ;) Introduksjonen er altså veldig lang, og det tar tid før historien virkelig kommer igang (for at man skal forstå/komme inn i karakterene og miljøet). Men da er den til de grader verdt det og. Bøkene er for meg noe at det vakreste og mest poetiske som noensinne er skrevet.

Grunnen til at jeg spør er todelt;

1 - jeg har alltid hatt STOR glede av å finkjemme bruktbutikker etter fine bøker. Mine fineste tegneserier kom fra en sliten liten bruktbutikk i Halden, jeg har komplett Iskalde Grøss takket være det stedet.

2 - nå som jeg er voksen og kjedelig, har jeg vært så griseheldig å få jobb i Blå Kors sin fantastiske bruktbutikk i Fredrikstad - og der har vi bøker. Det er en sann fryd å pakke ut og sortere og sette på plass bøker av alle slag. Vi er veldig veldig heldige som får inn så mye fint.

Må skyte inn at jeg selvsaht også elsker biblioteket.

Men jeg møter mennesker som ALDRI kunne tenke seg å bla i en bok noen andre allerede ahr eid eller lest i med fettete fingre.

Hva med dere?

Veit ikkje kor mange som har sett denne frå før, men eg må berre dela han. Genial!

Norsk er et klønete språk

Hei. Fant denne siden i dag og er sannelig glad for det, for jeg elsker bøker. Tviler på at jeg noen gang kommer til å klare å lese alle bøkene jeg vil, alikevel klarer jeg ikke å slutte å lage leselister. :)

Laget profil her da jeg allerede har profil på Goodreads, men gjerne skulle funnet flere gode bøker på norsk. Dette ser ut som det riktige stedet.

:)

Interessant artikkel, men egentlig ikke oppsiktsvekkende. Det er klart vi lar oss påvirke av det vi leser. Vi skifter meninger, får nye sympatier, eller ser ting på en ny måte. Det betyr ikke etter min mening at vi mister oss selv, snarere at vi styrker oss selv.

Det betyr heller ikke at vi i løpet av en bok endrer totalt våre politiske sympatier eller våre oppfatninger av andre mennesker. Så lett påvirkelig er vi ikke. Men vi snakker om nyanser. Og vi snakker om empati, om forståelsen av hvordan andre tenker, hvordan andre ser tilværelsen.

Hvis vi er åpne for andre tanker, styrker det vår tåleranse og vår evne til å forstå og omgås andre mennesker. Det er etter min mening noe av det litteraturen gir oss. For meg er det kun en berikelse.

Takk for svar. Jeg er en rasjonell og logisk sjel som elsker fakta (og skjønlitteratur!). Er det egentlig plass til en kritisk tenkende person som krever vitenskapelige bevis, eller i hvertfall meget god logisk argumentasjon, mht boka du nevner? :)

Jeg leser aller mest på norsk, men det er nå slik at det gis ut mange bøker på engelsk som jeg gjerne vil lese. Jeg har ingenting i mot å lese oversatte bøker, og jeg venter ofte på oversettelsen om jeg vet det er en bok som vil komme på norsk. Mange av bøkene jeg velger å lese på engelsk er bøker som sannsynligvis ikke kommer på norsk i nærmeste framtid, så da blir alternativet å lese på originalspråket :)

Jeg har ingen baktanker i retning språklige finesser, jeg mistenker at jeg ikke alltid får med meg hele betydningen når jeg leser på engelsk, jeg har en bedre forståelse for det norske språket tross alt :) Det skal noe til for at jeg skal slå opp ord mens jeg leser, fordi jeg føler at det ødelegger flyten i lesingen min, men stort sett forstår jeg sammenhengen ut i fra teksten rundt. Og jo mer jeg leser på engelsk, jo mer forstår jeg i senere bøker. Øvelse gjør mester! :)

Den første Banks-boka jeg leste var Look to Windward og jeg ble kjempebegeistret, så da tenkte jeg at jeg skulle begynne på begynnelsen, men da ble jeg litt skuffet. Denne var litt treig og kjedelig i forhold, synes jeg.