Bokelskere.no

Var litt usikker på hvordan jeg skulle kategorisere boken, er det en biografi? Handler den om psykologi? Beskriver den sykdommen Anoreksia? I realiteten er det litt av alt, på mange måter minner boken meg mest om "Godt nok for de svina" i sjanger, men boken er helt anderledes.

Der jeg opplevde Traaseth som slett litteratur, har Anorektisk en sjelvende poetisk tråd gjennom seg. Jeg sier sjelvende, fordi mye av boken er helt konkret - hvor mange armhevinger hun tar etter hun har pusset tennene eksempelvis, men alikevel ligger det mye poesi i boken, vakre stilbilder i ord. I forordet skiver Finn Skårderud: "Spiseforstyrrelsen psykologi er konkretistisk. Det betyr at følelser og forhold blir omsatt til konkrete, fysiske og målbare erfaringer." Det er rart og vakkert å oppleve litteraturen i denne boken - det er som å se en sommerfugl på en søppelfylling. (I parantes bemerket var det også spennende å lese om Skrårderud sine tanker om at sosialiseringen er blitt mer horisontal enn vertikal. Hele boken "Langt fra stammen", handler jo om denn horisontale sosialiseringen, hvordan feks døve barn må finne "sine egne" utenfor familien. Senneset nevner også en del om kulturen: "Boken er skrevet i et kjølig hjørne av en ulmende samtid")

Noe av det som er skrevet er også poetisk i den absurde sjangeren:

"20.mars 2010

Hvis tvangstanker var en vill elefant, ville du
a) Prøve å stoppe den?
b) Hoppe på den og bli med på turen?
c) Ta et steg til siden og la den passere?

Tygger litt på den mens jeg blir løpt ned."

En annen likhet mellom Traaseth og Senneset er at jeg opplever at de ønsker å skrive for å hjelpe andre, de ønsker å vise sitt indre rom for at andre skal få innsikt. Senneset skriver fint om andre og har også innsikten i det "normale" (dårlig formulert, jeg vet)

Det er spesielt en passasje som jeg opplever som veldig beskrivende for tvetydigheten (som også er samfunnsmessig) og som gjør at jeg selv godt kjenner gjenklangen. Jeg var også på litteraturkafe med Senneset (i dialog med Peder Kjøs) og opplevde det som veldig givende og utdypende for den litterære opplevelsen.

"11 april 2010

For hver handling jeg utfører eller lar være å utføre, må jeg spørre meg selv hvem som handler. Hvorfor eller for hvem jeg gjør det. Som det å hvile. Er jeg tung eller tilitsfull? Daff eller dydig? Eller et møte med venner. Sosial når jeg burde være suicidal? Vaske normalt. Heselig eller hensiktsmessig?

Å la være å skade seg selv. Kvalm eller kontrollert? Eller å se en film. Bedagelig eller behersket? Ta bussen. Mislykket eller modig? Sitte og skrive. Giddeløst eller givende? Ikke ta armhevinger. Er jeg en taper eller er jeg tapper? Spise. Er jeg fråtsende eller fornuftig? Gå rolig. Treg eller trassig? Snakke. Selvgod eller selvhevdene? Ikke gå omveier. Plagsomt eller praktisk? Sitte. Lat eller lydig?"

Sjelden jeg leser bøker av typen "dokumentar", men i mangel av noe annet fant jeg denne som u-lest i bokhyllen min. Husker ikke engang at jeg hadde kjøpt den.
Men for et funn!
Åsne skriver meget godt, det vet vi jo. Nøkternt, saklig og presist. Dette er en form jeg synes passer ekstra godt for denne sjangeren. Her skal fakta tale sin egen historie. Sminke hører prosaen til.
Og i denne boka finnes det ikke mye "sminke". Ja, jeg må nesten beundre henne for ikke å la følelsene "løpe løpsk", med så mye dramatikk, ikke minst på det sivile plan, som hun her blir vitne til.
Ja, til tider er det rett og slett rystende det hun beskriver. Om sivilbefolkningens lidelser. Om
krigens tilfeldige spill med liv, død og lemlestelser.
Mye av boka dreier seg om livet i Bagdad og hvordan Saddams regime forbereder seg til krig, det vil si; hvordan de i sin suverenitet skal ydmyke og jage Bush og hans inkompetente soldater så langt ut i ørkenen at de ikke engang finner veien hjem igjen...
Bath partiets propaganda apparat kjenner ingen grenser. Åsne og hennes journalist kolleger fotfølges rundt til de utvalgte severdigheter, godkjent av Mr. Saddam og hans informasjonsministerie.
Men Åsne vil mer. Hun vil under huden på befolkningen. Hva tenker de egentlig? Er virkelig Saddam kongenes konge, alle Irakeres redningsmann og venn?
Lett er det ikke å holde en "fri" samtale med en tilfeldig sivil Iraker, og de er alle, så og si uten unntak, fryktsom bundet til de offisielle "sannheter".
Når krigen går mot sin uvegerlige begynnelse tar de fleste journalistene fornuften fatt, og finner en vei ut av landet. Åsne har sine kvaler, men uten å røpe for mye, vil jeg si at hun her også utviser et mot det står høy respekt av.
Boka er ikke bare en meget lærerik, informativ og rystende beretning om krigen i Irak, men den gir oss også et godt bilde av de utfordringer det må være å få et land uten lederskap fote igjen. Var det verd en krig å avsette Saddam?

En mesterlig godt skrevet dokumentar og en klar 6'er!

Denne boka er noe av det kjedeligste jeg har lest på lenge!
Språket er platt, storyen er platt, boka er langtekkelig, og når det omsider skjer noe i boka (sånn ca etter 400 sider), så har vi lenge skjønt hva som skjer. Jeg er glad jeg er ferdig, litt lei meg for at jeg kastet bort verdifull lesetid på dette mølet og ruller terningen til en 1'er. Styr unna!

Hovedpersonen i boken "Kevin", forteller troverdig og tilsynelatende oppriktig om sin oppvekst, frem til i dag som voksen. Boken setter følelser i sving, og gir et viktig innblikk både i hvordan han har hatt det med seg selv, og i forhold til/med andre, både før og etter. Han virker svært reflektert, og refleksjonene hans i denne boken henger med leseren i ettertid. Dette er en viktig bok, som mange burde lese. Ved å ta med seg "Kevin"s følelser, erfaringer og bidrag videre - tror jeg man får en bredere forståelse av flere og viktige psykologiske tema. Kanskje en dag det er du som å si fra?
Jeg anbefaler denne boken sterkt, spesielt til foreldre (også fedre!), samt lærere, barnevernsansatte, helsesøstre - og alle andre.. :-)

Hadde lyst på ei lettlest og spennende krimbok. Denne er i og for seg begge deler, men hvorfor så grotesk?
Hverdagsskildringene er bra, og hovedpersonene er likandes, men når forbrytelsene er så grusomme og ondskapsfulle, blei jeg bare irritert for at jeg hadde brukt tid på å lese dette.

Vet ikke helt hvilke forventninger jeg hadde til denne boka - om jeg i det hele tatt hadde noen... Har stått i bokhylla lenge, og har egentlig aldri vært spesielt fristet til å lese den. Kjøpte bind 1 utelukkende fordi jeg hadde fått bind to og tre i gave uten bytterett. Men du verden så positivt overrasket jeg ble. Flott språk og fine, reflekterende beskrivelser - selv om setningene er i overkant laaaange. Ikke så filosofisk som jeg hadde fryktet. Veldig detaljerte beskrivelser, men så lenge de er gjenkjenbare gjør det ingenting. Blir spennende og se om de andre bindene er like bra...

En periode i boka som var litt tung å lese, men det ble fort glemt når en tenkte på bokens innhold i sin helhet :-) !!

Vi møter den stakkars slaven, Caridad, i begynnelsen av boka og jeg blir straks interessert i hennes liv og hennes fremtid. Etter bare få sider begynner jeg likevel å irritere meg over en del sider ved boka. Det ene er at den bærer noe preg av å være oversatt. Enkelte setninger har en kronglete sammensetning og av og til forvirrer de meg og ødelegger budskapet. I tillegg er det en del ord og setninger som blir brukt gjentatte ganger. Spesielt "faste bryster" og "yppige hofter" som i starten var på nippet til å gjøre meg motvillig til hele fortellingen. Siden jeg uansett var nødt til å lese boka fra perm til perm måtte jeg bare overse irritasjonen.
Til syvende og sist fenget historien meg, selv om den eneste av hovedpersonene jeg greide å føle sympati for var slavinnen Caridad.

Jeg har alltid en lydbok på iPoden. Den lytter jeg til når jeg gjør husarbeid, strikker, går tur, tar buss/tog og når jeg sitter på café og venterom. Jeg har en idé om at jeg ubevisst foretrekker lydbok framfor mine egne indre dialoger, som jeg tror jeg blir litt "ko-ko" av. Så til andre "sjuklinger" der ute som er utestengt fra arbeidslivet og er tvunget til selskap med dere selv, lydbok anbefales! Det er mye terapi i å høre hva andre har tenkt og tenker og slippe sin egen hjernestøy innimellom.

Denne typen bøker ligger innenfor min favoritt-genre. Oppvekst, hardt arbeid, trange kår og vanskelige skjebner faller i smak. Likevel når ikke denne fortellingen helt opp for min del. Jeg venter litt for mye. Venter på at noe skal skje, jeg venter på tilbakeblikk jeg ikke får, blir ikke fortrolig med karakterene og jeg kjeder meg litt til tider.

Litt for mange skildringer etter min smak. Boka må leses sakte. Har aldri brukt så lang tid på 240 sider noen gang. Litt skuffende rett og slett!

Spennende!!

veldiig bra. krever noe av leseren og skaper refleksjoner. når du har lest den så har oppdaget en skatt

Fy flate altså! Jo Nesbø og Harry Hole! Jeg skjønner ikke de som kritiserer boka for å være "typisk Jo Nesbø", det er jo akkurat det (ihvertfall) jeg vil ha! Beste Hole-boka så langt. Stemningen var så skummel og uforutsigbar at jeg bare satt og ventet på at noe skulle gå galt hele tiden, at morderen lå og lurte bak hver bokstav og bare ventet på slå til. Fantastisk! Avsluttet boka for noen sekunder siden, og er helt andpusten her jeg sitter. Utrolig vakker, og skrekkinngytende, slutt! Man trenger ikke å ha lest de andre Harry Hole-bøkene før man leser "Politi", men det er absolutt en fordel. Noen av vendingene handlingen tar vil treffe deg mye hardere hvis du har et forhold til karakterene.

Denne var svært underholdende og en fryd å lese. Kan virkelig anbefales når man trenger en lettlest pageturner.

Ååh, for en spenning! Nesbø kan virkelig å skrive! Det er helt utrolig så spennende det kan bli, og så uten dødpunkter!

Boka er på over 500 sider, men det virker som at det er bare halvparten når du leser den. Den er umulig å legge i fra seg, så det går veldig fort. Jeg leste den på ei drøy helg, og dette var bare helt topp!

Boka er på mange måter en direkte fortsettelse av forrige bok om Harry Hole, og det er veldig viktig (synes jeg) at en må ha lest minst den forrige boka for å kunne forstå hele Politi.

Etter de to forrige bøkene synes jeg det begynte å bli litt vel ekstremt og utenkelig, og jeg likte bedre mange av de andre nordiske krimforfatterne som jeg synes skrev litt mer realistiske plott. Men etter å ha lest Politi, er det ingen tvil, Nesbø er på toppen! Denne boka er på mange måter også ekstrem, og det er mange drap. Mye menneskelige følelser er beskrevet, og Nesbø er flink på beskrivelser. Gode setninger og formuleringer, god oppbygging, og så klarer han å lure oss lesere trill rundt! Herlig!

Perfekt. En av de aller beste krimhistorier som noen gang er skrevet. Hole har fått nye dimensjoner som gjør ham langt mer interessant og spenningen og mystikken sitter i fra første til siste side.